Vidkun Quisling: Forskjell mellom sideversjoner
(hbr) |
(litt for snaut og grovhugget) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Bundesarchiv Bild 183-2004-1001-500, Vidkun Quisling, Autogramm schreibend.jpg|Quisling gir en autograf i 1943|Ukjent}} | {{thumb|Bundesarchiv Bild 183-2004-1001-500, Vidkun Quisling, Autogramm schreibend.jpg|Quisling gir en autograf i 1943|Ukjent}} | ||
'''Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling''' (født [[18. juli]] [[1887]] i [[Fyresdal]], død [[24. oktober]] [[1945]]) var en politiker og offiser som under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]] ledet | '''Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling''' (født [[18. juli]] [[1887]] i [[Fyresdal]], død [[24. oktober]] [[1945]]) var en politiker og offiser som under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]] ledet regjeringen utgått fra [[Nasjonal Samling]] og som samarbeidet med okkupasjonsmakten. | ||
Under [[angrepet på Norge 1940|den tyske invasjonen]] [[9. april]] [[1940]] forsøkte Quisling å begå statskupp | Quisling startet sin karriere ved den norske legasjonen i Moskva, og arbeidet så på nødhjelpsprosjekter sammen med [[Fridtjof Nansen]]. I [[1931]] ble han [[Forsvarsdepartementet|forsvarsminister]] for [[Bondepartiet]], og satt gjennom to regjeringen til [[1933]]. Den [[13. mai]] det året stiftet han partiet det [[nazisme|nasjonalsosialistiske]] partiet [[Nasjonal Samling]] sammen med [[Johan Bernhard Hjort]]. | ||
Under [[angrepet på Norge 1940|den tyske invasjonen]] [[9. april]] [[1940]] forsøkte Quisling å begå statskupp ved å [[Vidkun Quislings første regjering|proklamere en regjering]] som ikke hadde støtte verken hos de tyske okkupasjonsmakten eller i noen av de gjenværende sivile norske myndighetene. Samtidig var ikke enkelte av medlemmene ikke var spurt eller orientert om en slik «utnevnelse». Allerede [[15. april]] måtte han derfor trekke seg til fordel for [[Administrasjonsrådet]]. Denne ble 25. september samme år erstattet av [[de kommissariske statsråder]], og selv om Quisling ikke hadde noen formell posisjon blant disse, var det koordinerende formøter mellom de kommissariske statsråder og Quisling for de formelle vedtaksmøtene ble avholdt. | |||
[[1. februar]] [[1942]] ble han med tysk samtykke ved [[statsakten på Akershus]] [[ministerpresident]] for en [[Vidkun Quislings andre regjering|regjering]] der de fleste statsråder tilhørte Nasjonal Samling. Han ble etter krigens slutt dømt til døden for [[landssvikoppgjøre|landssvik]] og en rekke lovbrudd, blant annet henrettelsen av [[Gunnar Eilifsen]] og henrettet ved skyting 24. oktober samme år.. | |||
Han var sønn av presten [[Jon Laurits Qvisling]] og Anna Karoline f. Bang. | Han var sønn av presten [[Jon Laurits Qvisling]] og Anna Karoline f. Bang. | ||
Sideversjonen fra 14. mai 2017 kl. 15:29
Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling (født 18. juli 1887 i Fyresdal, død 24. oktober 1945) var en politiker og offiser som under okkupasjonen 1940–1945 ledet regjeringen utgått fra Nasjonal Samling og som samarbeidet med okkupasjonsmakten.
Quisling startet sin karriere ved den norske legasjonen i Moskva, og arbeidet så på nødhjelpsprosjekter sammen med Fridtjof Nansen. I 1931 ble han forsvarsminister for Bondepartiet, og satt gjennom to regjeringen til 1933. Den 13. mai det året stiftet han partiet det nasjonalsosialistiske partiet Nasjonal Samling sammen med Johan Bernhard Hjort.
Under den tyske invasjonen 9. april 1940 forsøkte Quisling å begå statskupp ved å proklamere en regjering som ikke hadde støtte verken hos de tyske okkupasjonsmakten eller i noen av de gjenværende sivile norske myndighetene. Samtidig var ikke enkelte av medlemmene ikke var spurt eller orientert om en slik «utnevnelse». Allerede 15. april måtte han derfor trekke seg til fordel for Administrasjonsrådet. Denne ble 25. september samme år erstattet av de kommissariske statsråder, og selv om Quisling ikke hadde noen formell posisjon blant disse, var det koordinerende formøter mellom de kommissariske statsråder og Quisling for de formelle vedtaksmøtene ble avholdt.
1. februar 1942 ble han med tysk samtykke ved statsakten på Akershus ministerpresident for en regjering der de fleste statsråder tilhørte Nasjonal Samling. Han ble etter krigens slutt dømt til døden for landssvik og en rekke lovbrudd, blant annet henrettelsen av Gunnar Eilifsen og henrettet ved skyting 24. oktober samme år..
Han var sønn av presten Jon Laurits Qvisling og Anna Karoline f. Bang.
Kjelder og litteratur
- Ormtveit, Astrid S. Quisling-saga. Ættesaga frå det 16. århundre til 1945. Eige forlag 1993.
Lenker
- Vidkunn Abraham Lauritz Qvisling i folketelling 1900 for Gjerpen herred fra Digitalarkivet.
- Vidkunn Abraham Laurits Qvisling i folketelling 1910 for Gjerpen herred fra Digitalarkivet.
- Vidkunn Abraham Laurits Qvisling i Historisk befolkningsregister.