Skribenter
15 705
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
[[Wickstrøm-brygga]] hører med til miljøet i Vika og er vel mer et bryggehus. Den stod tidligere på [[Sandtorg]] og ble brakt til Vika i 1920-årene. Den var eid av Carl Bjarne Wickstrøm (1874-1941) som drev garveri her og Agda Wickstrøm (1883-1954) som hadde kolonialbutikk i bolighuset like ved så sent som etter [[1944]]. De hadde ingen barn, og eiendommen gikk i arv til fru Signe (Lind) Birkeland, gift med politibetjent Jacob Birkeland. Senere ble hus og brygge solgt og eies i dag av Randi Reppen og Aril Mjørlund. | [[Wickstrøm-brygga]] hører med til miljøet i Vika og er vel mer et bryggehus. Den stod tidligere på [[Sandtorg]] og ble brakt til Vika i 1920-årene. Den var eid av Carl Bjarne Wickstrøm (1874-1941) som drev garveri her og Agda Wickstrøm (1883-1954) som hadde kolonialbutikk i bolighuset like ved så sent som etter [[1944]]. De hadde ingen barn, og eiendommen gikk i arv til fru Signe (Lind) Birkeland, gift med politibetjent Jacob Birkeland. Senere ble hus og brygge solgt og eies i dag av Randi Reppen og Aril Mjørlund. | ||
== Om Lind-familien i Vika == | == Om Lind-familien i Vika == | ||
Brødrene John Lind ([[1763]]-[[1832]]) og Andreas Lind ([[1767]]-[[1836]]) tilhørte den innerste krets av jektefolket, som antakelig kjente alle andre i bransjen langs hele den nordnorske kysten. De seilte jo i fellesskap til og fra Bergen, oftest to ganger i året. I henhold til familietradisjonen ble de oppfostret hos etterkommerne etter Hans Rafn på [[Røkenes]]. Det vil si hos Nils Rafn Hanssen Sparboe ([[1726]]-[[1800]]) og hustru Anne Margrete Edisdtr. Lech ([[1737]]-[[1795]]) i Vika. (De sa nemlig «Æg» istedenfor «Eg», som inne i fjordene.) De ble begge gift med hver sin søster i familien – henholdsvis Mette Marie ([[1765]]-[[1843]]) og Anne Katrine ([[1773]]-[[1827]]). | Brødrene John Lind ([[1763]]-[[1832]]) og Andreas Lind ([[1767]]-[[1836]]) fra Grøsnes i Gratangen tilhørte den innerste krets av jektefolket, som antakelig kjente alle andre i bransjen langs hele den nordnorske kysten. De seilte jo i fellesskap til og fra Bergen, oftest to ganger i året. I henhold til familietradisjonen ble de oppfostret hos etterkommerne etter Hans Rafn på [[Røkenes]]. Det vil si hos Nils Rafn Hanssen Sparboe ([[1726]]-[[1800]]) og hustru Anne Margrete Edisdtr. Lech ([[1737]]-[[1795]]) i Vika. (De sa nemlig «Æg» istedenfor «Eg», som inne i fjordene.) De ble begge gift med hver sin søster i familien – henholdsvis Mette Marie ([[1765]]-[[1843]]) og Anne Katrine ([[1773]]-[[1827]]). | ||
John og Mette bosatte seg først på Gamnes som husmannsfolk, men flyttet til Vika da svigermora døde i [[1795]]. I [[1801]] ble et bruk på Myrland i Gratangen lagt ut for salg. John bød på det og fikk tilslaget for 243 daler. Det er det samme som for 60 kyr den gangen. Altså en meget høy pris. Den eldste datteren, Anne Margrete, flyttet tilbake til morfolket i Vika og bodde der ugift til sin død. Andreas fortsatte å bo i Vika så lenge kona levde. Deretter flyttet han til sin sønn i Kvedfjord. | John og Mette bosatte seg først på Gamnes som husmannsfolk, men flyttet til Vika da svigermora døde i [[1795]]. I [[1801]] ble et bruk på Myrland i Gratangen lagt ut for salg. John bød på det og fikk tilslaget for 243 daler. Det er det samme som for 60 kyr den gangen. Altså en meget høy pris. Den eldste datteren, Anne Margrete, flyttet tilbake til morfolket i Vika og bodde der ugift til sin død. Andreas fortsatte å bo i Vika så lenge kona levde. Deretter flyttet han til sin sønn i Kvedfjord. | ||