Vilhjelm Riksheim: Forskjell mellom sideversjoner
(noe utbygging) |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
'''[[Vilhjelm Riksheim]]''' (født 3. juli 1893 på [[Valberg]], [[Vestvågøy kommune|Vestvågøy]] i [[Lofoten]], død 12. oktober 1982) var skolemann. | '''[[Vilhjelm Riksheim]]''' (født 3. juli 1893 på [[Valberg]], [[Vestvågøy kommune|Vestvågøy]] i [[Lofoten]], død 12. oktober 1982) var skolemann. Han arbeidde i 45 år ved [[Tromsø offentlige høyere almennskole]], og i perioden 1947-1963 var han skolens rektor. Riksheim var også svært sentral i [[Tromsø museum|museumsarbeidet i Tromsø]]. | ||
I sommerhalvåret 1938 fotograferte Riksheim hele Tromsø sentrum fra Muségata til Hansjordnesbukta. [[:Kategori:Bilder av Vilhjelm Riksheim|Flere av disse bildene]] kan ses her på lokalhistoriewiki. | I sommerhalvåret 1938 fotograferte Riksheim hele Tromsø sentrum fra Muségata til Hansjordnesbukta. [[:Kategori:Bilder av Vilhjelm Riksheim|Flere av disse bildene]] kan ses her på lokalhistoriewiki. | ||
Linje 10: | Linje 10: | ||
Vilhjelm Riksheim var gift to ganger. Den første kona, Elise Holm, døde i 1944, og Riksheim gifta seg i 1953 opp igjen med lærerinna Olaug Barlindhaug (1900-86). | Vilhjelm Riksheim var gift to ganger. Den første kona, Elise Holm, døde i 1944, og Riksheim gifta seg i 1953 opp igjen med lærerinna Olaug Barlindhaug (1900-86). | ||
== | == Skole- og museumsmannen == | ||
Riksheim ble cand.philol. i 1918. Han begynte deretter ved Tromsø offentlige høyere allmennskole, der han var ansatt i hele 45 år. Han arbeidde først som lektor og overlærer, og fra 1947 som rektor. Riksheim gikk av med pensjon i 1963. | Riksheim ble cand.philol. i 1918. Han begynte deretter ved Tromsø offentlige høyere allmennskole, der han var ansatt i hele 45 år. Han arbeidde først som lektor og overlærer, og fra 1947 som rektor. Riksheim gikk av med pensjon i 1963. | ||
Fra 1931 deltok Vilhjelm Riksheim i museumsarbeidet i Tromsø. Han var styremedlem 1938-47 og deretter styreformann for Tromsø museum. Da museet markerte 100-årsjubileet sitt i 1872, ble Riksheim tildelt diplom for æresmedlemskap av direktør [[Povl Simonsen]]. | |||
== Fotograferinga == | == Fotograferinga == |
Sideversjonen fra 15. nov. 2013 kl. 10:15
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Vilhjelm Riksheim (født 3. juli 1893 på Valberg, Vestvågøy i Lofoten, død 12. oktober 1982) var skolemann. Han arbeidde i 45 år ved Tromsø offentlige høyere almennskole, og i perioden 1947-1963 var han skolens rektor. Riksheim var også svært sentral i museumsarbeidet i Tromsø.
I sommerhalvåret 1938 fotograferte Riksheim hele Tromsø sentrum fra Muségata til Hansjordnesbukta. Flere av disse bildene kan ses her på lokalhistoriewiki.
Bakgrunn og familie
Han bodde sine første leveår på Valberg i Vestvågøy, der mora Petrine Marie Riksheim (1860-1939) var fra. Da Vilhjelm var rundt ti år gammal, flytta familien. Faren Jens Riksheim (1853-1928), opprinnelig fra Sykkylven, ble ansatt som lærer og klokker i Mosjøen.
Vilhjelm Riksheim var gift to ganger. Den første kona, Elise Holm, døde i 1944, og Riksheim gifta seg i 1953 opp igjen med lærerinna Olaug Barlindhaug (1900-86).
Skole- og museumsmannen
Riksheim ble cand.philol. i 1918. Han begynte deretter ved Tromsø offentlige høyere allmennskole, der han var ansatt i hele 45 år. Han arbeidde først som lektor og overlærer, og fra 1947 som rektor. Riksheim gikk av med pensjon i 1963.
Fra 1931 deltok Vilhjelm Riksheim i museumsarbeidet i Tromsø. Han var styremedlem 1938-47 og deretter styreformann for Tromsø museum. Da museet markerte 100-årsjubileet sitt i 1872, ble Riksheim tildelt diplom for æresmedlemskap av direktør Povl Simonsen.
Fotograferinga
Riksheim skrev 20. oktober 1938 i Tromsø-avisa Nordlys:
«Formålet med denne byfotograferinga er å få ... ei samling bilete av byen vår soleis som han er i dag. Eit slikt biletarkiv vil være serleg verd just no:
- For det fyrste kan byen når som helst øydeleggast av ein stor brand som lite eller ingeting let att av det gamle.
- For det andre vil Balsfjordvegen når riksvegen er ferdig skapa ny stortrafikk med sterke umskifte i byen.
- og for det tredje står eit vellukka byjubileum for døra og til dette jublieet treng byen eit stort og godt biletutval.»
Det viste seg at Riksheim fikk rett i spådommen om bybrannene. Pakkhusa langs havna i Tromsø, bygd av tre, sto veldig tett. Deler av denne brannfarlige beyggelsen strøk med i en brann i 1948, og i 1969 ble 24 bygninger ødelagt. Riksheims dokumentasjon av bebyggelsen i Tromsø er derfor svært verdifull.
Kilder og litteratur
- Adresseavisen, 27. juli 1953 og 2. juli 1968.
- DIS-Norge: Gravminner i Norge (id=3247825)
- Gardssoge for Sykkylven, band III, s. 98.
- Perspektivet Museum på Flickr
- Mal:Folketelling person