Vinmonopolet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:


Sia midten av 1990-tallet har tallet på butikker økt kraftig. De første sjølbetjeningsbutikkene kom i 1999. Overgangen til sjølbetjening og økningen i antall butikker var svar på press fra media og forbrukere. I 1990-åra var det flere som satte spørsmålstegn ved hele monopolordningen, med lange køer og store avstander mellom butikkene. Handel på tax-free, smugling og hjemmebrenning var konsekvenser av den bestående polordningen. Mens Polet i 1996 hadde 112 butikker, var antallet mer enn dobla i 2011. I tillegg hadde alle utsalga blitt sjølbetjeningsbutikker, og vareutvalget var omtrent firedobla.
Sia midten av 1990-tallet har tallet på butikker økt kraftig. De første sjølbetjeningsbutikkene kom i 1999. Overgangen til sjølbetjening og økningen i antall butikker var svar på press fra media og forbrukere. I 1990-åra var det flere som satte spørsmålstegn ved hele monopolordningen, med lange køer og store avstander mellom butikkene. Handel på tax-free, smugling og hjemmebrenning var konsekvenser av den bestående polordningen. Mens Polet i 1996 hadde 112 butikker, var antallet mer enn dobla i 2011. I tillegg hadde alle utsalga blitt sjølbetjeningsbutikker, og vareutvalget var omtrent firedobla.
==Hovedkontor==
Vinmonopolet fikk sitt første egne hovedkontor i 1926, i [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] 40 i Oslo. Dette ble brukt fram til 1937, da hovedkontoret flytta til [[Vinmonopolets sentralanlegg]] på [[Hasle (strøk)|Hasle]]. I 2008 flytta foretaket inn i nytt hovedkontor i [[Akersgata]] 51.
==Arcus==
[[Arcus]] er et produksjonsselskap som eies av Vinmonopolet. Det ble oppretta i 1996, og tok over sentralanlegget på Hasle.


==Polkøene==
==Polkøene==
Linje 17: Linje 25:
<gallery>
<gallery>
Fil:Skippergata 40 i Oslo.JPG|Vinmonopolets hovedkontor lå fra 1926 til 1937 i [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] i Oslo. {{byline|Chris Nyborg (2013)}}
Fil:Skippergata 40 i Oslo.JPG|Vinmonopolets hovedkontor lå fra 1926 til 1937 i [[Skippergata (Oslo)|Skippergata]] i Oslo. {{byline|Chris Nyborg (2013)}}
Fil:Polkø på Hamar 1943 117040.jpg|Polkø utafor Festiviteten på [[Hamar]] i 1943. {{byline|Normann}}
Fil:Aftenpostens nybygg Akersgata.jpg|Dagens hovedkontor ligger i [[Akersgata]] 51, der Vinmonopolet flytta inn i 2008. {{byline|Vidar Iversen (2011)}}
Fil:Polkø på Hamar 1943 117040.jpg|Polkø utafor Festiviteten på [[Hamar]] i 1943. {{byline|Normann (1943)}}
</gallery>
</gallery>



Sideversjonen fra 30. okt. 2013 kl. 10:20

Mal:Thumb høyreAS Vinmonopolet (uformelt: Polet) er et handelsforetak som ble oppretta i 1922. Sia 1939 har det vært heleid av staten. Vinmonopolet har enerett på detaljomsetning av vin, brennevin og sterkøl i Norge. Fram til 1996 hadde det også monopol på import og distribusjon av vin og brennevin. Arcus ble i 1996 skilt ut som eget selskap, med ansvar for produksjon, import og distribusjon av varer. 23. september 2010 åpna en ny butikk på Malvik i Sør-Trøndelag, Vinmonopolets 254. utsalg.

Sia midten av 1990-tallet har tallet på butikker økt kraftig. De første sjølbetjeningsbutikkene kom i 1999. Overgangen til sjølbetjening og økningen i antall butikker var svar på press fra media og forbrukere. I 1990-åra var det flere som satte spørsmålstegn ved hele monopolordningen, med lange køer og store avstander mellom butikkene. Handel på tax-free, smugling og hjemmebrenning var konsekvenser av den bestående polordningen. Mens Polet i 1996 hadde 112 butikker, var antallet mer enn dobla i 2011. I tillegg hadde alle utsalga blitt sjølbetjeningsbutikker, og vareutvalget var omtrent firedobla.

Hovedkontor

Vinmonopolet fikk sitt første egne hovedkontor i 1926, i Skippergata 40 i Oslo. Dette ble brukt fram til 1937, da hovedkontoret flytta til Vinmonopolets sentralanleggHasle. I 2008 flytta foretaket inn i nytt hovedkontor i Akersgata 51.

Arcus

Arcus er et produksjonsselskap som eies av Vinmonopolet. Det ble oppretta i 1996, og tok over sentralanlegget på Hasle.

Polkøene

Polkø var gjennom mange år et kjent begrep. Før sjølbetjeninga tok knekken på det meste av problemet kunne det vært lange køer på polutsalgene, spesielt når det nærma seg høytider. Øystein Sunde sang i «Det året det var så bratt»: «Av alle vinder jeg har seilt i / Er motvind den verste å seile med / Og av alle køer jeg har stått i, er polkø». Alle som hadde opplevd frustrasjonen med lange køer skjønte hva han mente, selv om setningen slutter brått.

Verst var det under krigen, da alkohol i likhet med de fleste andre varer var rasjonert. De aller fleste skulle hente rasjonen, for om de ikke drakk den selv var det en verdifull byttevare.

Fjoseposen

Fjoseposen var et kjent fenomen i 1970-åra. Den fikk navn etter sosialminister Bergfrid Fjose, som representerte Kristelig Folkeparti. Posen, som var grå og uten noen logo eller tekst, ble innført omtrent da hun ble minister. Den grå fargen var spesiell, så selv om tanken var at man ikke skulle kunne se at noen hadde vært på polet ble den veldig lett gjenkjent. Da avholdspersonen Bergfrid Fjose ble observert med en slik pose vakte det mye munterhet, og den fikk på folkemunne navnet Fjoseposen.

Galleri

Kilder og litteratur



Vinmonopolutsalg med egen artikkel