Voksen (gård i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

mer leksikalsk ingress
(mer leksikalsk ingress)
 
(19 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Voksen
| navn          = Voksen
| bilde        = Voksen gård.jpg
| bilde        = Voksengårdene i Oslo 1936 OB.Y4131.jpg
| bildetekst    = Gårdsbygningene til Vestre (til venstre) og Østre (til høyre) Voksen. Bygningen i mellom er [[stabbur]]et til Østre Voksen.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1936}}
| bildetekst    = Gårdsbygningene til Vestre (til venstre) og Østre (til høyre) Voksen. Bygningen i mellom er [[stabbur]]et til Østre Voksen.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1936}}
| altnavn      =  
| altnavn      = Woxen
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    = [[1300-tallet]]
| ryddet        =  
| ryddet        =  
| sted          =  
| sted          = [[Voksen (strøk)|Voksen]]/[[Sørkedalen]]
| sokn          =  
| sokn          =  
| kommune      = [[Oslo]]
| kommune      = [[Oslo]]
Linje 15: Linje 15:
| bnr          =  
| bnr          =  
| areal        =  
| areal        =  
| bruk          =  
| bruk          = 12 [[husmannsplass]]er (1771)
| type          = [[Matrikkelgård]]
| type          = [[Matrikkelgård]]
| gateadr      =  
| gateadr      = [[Sørkedalsveien]] 301-305
| postnr        =  
| postnr        = 0754 Oslo
}}
}}


'''[[Voksen (gård i Oslo)|Voksen]]''' (gnr. 27) er en [[matrikkelgård]] i [[Oslo kommune|Oslo]], før 1948 i [[Aker herred]].
'''[[Voksen (gård i Oslo)|Voksen]]''' (gnr. 27) er en [[matrikkelgård]] i [[Oslo kommune|Oslo]], før 1948 i [[Aker herred]]. Det felles tunet for Østre og Vestre Voksen, med to store våningshus, ligger på en bakke på østsiden av [[Sørkedalsveien]]. Hovedbygningen på Vestre Voksen ble bygd rundt 1750 og er fredet. Huset har en inngang fra hovedveien inn til et firkantet tun, slik det er på de største gårdene i Aker, som [[Bogstad (gård i Oslo)|Bogstad]]. Våningshuset til Østre Voksen danner en rett vinkel på nabogården. Det ble bygd femti år senere da gården ble delt.


Kjører vi utover [[Sørkedalsveien]], ser vi på toppen av en bakke før [[Bogstad golfbane]] to store hvite våningshus på høyre hånd. Vi registrerer med en gang at dette er husene til en storgård. Våningshuset langs Sørkedalsveien tilhører Vestre Voksen, ble bygd rundt 1750 og er fredet. Huset har en inngang fra hovedveien inn til et firkantet tun, slik det er på de største gårdene i Aker, som [[Bogstad (gård i Oslo)|Bogstad]]. Våningshuset til Østre Voksen danner en rett vinkel på nabogården. Det ble bygd femti år senere da gården ble delt.
Senere har begge gårdene blitt sterkt utparsellert. Alt i 1903 var det 22 bruksnummer.


==Eldre historie ==
==Eldre historie ==
Linje 40: Linje 40:


== Allsidig næringsvirksomhet ==
== Allsidig næringsvirksomhet ==
{{thumb|Voksen mølle.jpg|Voksen mølle. Mølledammen sees bak.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo byarkiv]]|1914}}
[[Voksen mølle]] lå til [[Lysakerelva]] ved husmannsplassen og møllerboligen [[Mølleplassen under Voksen|Mølleplassen]], [[Mølleplassen barnehage]] ligger i dag i møllerboligen. Det var en stor [[mølle]] i to etasjer. Ovenfor møllen lå en dam. Når mølleren kom tidlig om morgenen, åpnet han slusen så vannet fosset ned på møllehjulet. [[Vannhjul]]et overførte kraft til kvernsteinene. Møllen skulle være i gang kl. seks. Da sto det allerede en kø av bønder med vogner med korn i striesekker. Den som kom først til mølla, fikk malt kornet først. Det var mest å gjøre om høsten når skuronna var i gang. Bønder kom fra nabogårdene for å få malt kornet sitt. Noen dager kunne det stå en kø av bønder oppover gårdsveien. Mølleren tok pauser når gårdsklokken slo. I middagspausen fra kl. 1300 til 1430 stoppet han vannhjulet og gikk hjem og spiste middag. Møllen var helårsarbeid. Møllen forfalt under [[Andre verdenskrig|krigen 1940-45]] og etter krigen ble den revet, men fundamentene står fortsatt og er kommunalt listeført for bevaring. 


Voksen mølle lå ved Lysakerelven omtrent der Mølleplassen barnehage ligger i dag. Det var en stor mølle i to etasjer. Ovenfor møllen lå en dam. Når mølleren kom tidlig om morgenen, åpnet han slusen så vannet fosset ned på møllehjulet. Vannhjulet overførte kraft til kvernsteinene. Møllen skulle være i gang kl. seks. Da sto det allerede en kø av bønder med vogner med korn i striesekker. Den som kom først til mølla, fikk malt kornet først. Det var mest å gjøre om høsten når skuronna var i gang. Bønder kom fra nabogårdene for å få malt kornet sitt. Noen dager kunne det stå en kø av bønder oppover gårdsveien. Mølleren tok pauser når gårdsklokken slo. I middagspausen fra kl. 1300 til 1430 stoppet han vannhjulet og gikk hjem og spiste middag. Møllen var helårsarbeid. Møllen forfalt under krigen 1940-45 og etter krigen ble den revet.
Ved siden av møllen var det et tørkehus. I tillegg hadde mølleren et våningshus hvor han bodde med familien og hadde en liten jordvei og en låve.


Ved siden av møllen var det et tørkehus. I tillegg hadde mølleren et våningshus hvor han bodde med familien og hadde en liten
[[Voksen dampsag]] lå ved [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien]] der hvor [[Nils Collett Vogts vei]] starter. Dampsagen fikk tømmer fra egen skog til både eget forbruk og salg. Plankene ble lagret på sagbrukstomten og på Voksentorget (Peder Ankers plass). Biproduktet bakhun ble brukt til gjerder og skigarder, og sagflis ble strødd i fjøs og stall. Før andre verdenskrig ble det plutselig slutt for dampsagen, sannsynligvis fordi større sagbruk kunne produsere plank billigere.  
jordvei og en låve.


Voksen dampsag lå ved Ankerveien der hvor Nils Collett Vogts vei starter. Dampsagen fikk tømmer fra egen skog til både eget forbruk og salg. Plankene ble lagret på sagbrukstomten og på Voksentorget (Peder Ankers plass). Biproduktet bakhun ble brukt til gjerder og skigarder, og sagflis ble strødd i fjøs og stall. Før andre verdenskrig ble det plutselig slutt for dampsagen, sannsynligvis fordi større sagbruk kunne produsere plank billigere.  
Å skaffe ved til fyring innomhus var et stort arbeid. Før jul var to mann engasjert i å sage, hugge og bære inn ved til ovnene i husene. Behovet var stort når mange rom skulle være varme, og vegger og vinduer var utette.


Å skaffe ved til fyring innomhus var et stort arbeid. Før jul var to mann engasjert i å sage, hugge og bære inn ved til ovnene i husene. Behovet var stort når mange rom skulle være varme, og vegger og vinduer var utette.
[[Voksen teglverk]] kom i gang på 1700-tallet ved Ankerveien, sør for krysset med dagens [[Olaf Bulls vei (Oslo)|Olaf Bulls vei]] og sørvest for plassen [[Grindbakken under Voksen|Grindbakken]]. Mange Akersgårder drev teglverk hvis de hadde tilgang til vannkraft. Det var stor etterspørsel etter murstein på 1800-tallet, og råvaren var det nok av – leire. I 1865 var seks mann i arbeid på teglverket. Det ble nedlagt lenge før sagbruket.


Voksen teglverk kom i gang 1700-tallet ved Ankerveien, mellom Voksen gård og husmannsplassen Jarbakken. Mange Akersgårder drev teglverk hvis de hadde tilgang til vannkraft. Det var stor etterspørsel etter murstein på 1800-tallet, og råvaren var det nok av – leire. I 1865 var seks mann i arbeid på teglverket. Det ble nedlagt lenge før sagbruket.
Smia lå det opprinnelige Voksentorget, Peder Ankers plass i dag. Den ble drevet av en smed, som hadde et våningshus og uthus. Smia ble også brukt til lager for teglstein fra teglverket og plankestabler fra sagbruket, lagret for salg.


Smia lå det opprinnelige Voksentorget, Peder Ankers plass i dag. Den ble drevet av en smed, som hadde et våningshus og uthus. Smia ble også brukt til lager for teglstein fra teglverket og plankestabler fra sagbruket, lagret for salg.
== Fredning ==
{{thumb|Hans Johan Voxen gravminne.jpg|Gravminnet til Hans Johan (1824–1887) og Else Woxen (1839–1910) Østre Voksen.|[[Stig Rune Pedersen]]|2012}}
Våningshuset på Vestre Voksen ble vedtaksfredet 27. februar 1924 i henhold til den daværende Bygningsfredningsloven av 1920. Syv øvrige bygninger og området rundt ble regulert tilbevaring i henhold til Plan- og bygningsloven 27. september 1979.


==Kilde==
== Kilder ==
*[https://www.sorkedalen.no/befolkningshistorie/Voksen.htm Voksen] i Sørkedalens bosetningshistorie
*Holden, Finn: ''Vestre Aker - en bygd blir by'', Oslo 2018.
*Holden, Finn: ''Vestre Aker - en bygd blir by'', Oslo 2018.
*{{Matrikkel Akershus amt 1904}}, s. 92-93.
*{{kulturminne|86194}}


== Videre lesing ==
== Videre lesing ==
* {{Akersgårder 1947}}


*Sollied, Henning: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker''. Oslo. 1947. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}
{{Artikkelkoord|59.9605|N|10.6420|Ø}}
 
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
[[Kategori:Aker]]
[[Kategori:Freda bygninger]]
{{bm}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
173 791

redigeringer