Vold (Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Vold (Bærum)|Vold]]''', to tidligere [[matrikkelgård]]er i [[Bærum kommune]], gårdsnumre 36 og 37. Gårdene lå på adressene Nedre Voll 2 og Øvrevollveien 41. I 1398 omtalt som «Vælli vidher Fadhæ» – vollen, eller grassletta, ved Fåd som er det gamle navnet på [[Lysakerelva]].  
{{Infoboks gard
| målform      = bm
| bgfarge      =
| navn          = Vold
| bilde        = Øvre Vold gård.jpg
| bildetekst    = Øvre Vold {{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1935}}
| altnavn      =
| førstnevnt    =
| ryddet        = [[Eldre jernalder]]
| utskilt      =
| sted          =
| sokn          =
| kommune      = [[Bærum kommune|Bærum]]
| fylke        = [[Akershus]]
| gnr          = 36 og 37
| bnr          =
| areal        =
| bruk          =
| type          = [[Matrikkelgård]]er
| gateadr      = [[Nedre Voll (vei i Bærum)|Nedre Voll]] 2 og [[Øvrevollveien (Bærum)|Øvrevollveien]] 41
| postnr        = 1359 Eiksmarka
}}
'''[[Vold (Bærum)|Vold]]''', to tidligere [[matrikkelgård]]er i [[Bærum kommune]], gårdsnumre 36 og 37. Gårdene lå på adressene [[Nedre Voll (vei i Bærum)|Nedre Voll]] 2 og [[Øvrevollveien (Bærum)|Øvrevollveien]] 41. I 1398 omtalt som «Vælli vidher Fadhæ» – vollen, eller grassletta, ved Fåd som er det gamle navnet på [[Lysakerelva]].  


== Historie ==
== Historie ==
Vold hørte i middelalderen under St. Peters alter i [[Hallvardskatedralen]], i 1661 under [[Leksikon:Prestebordsgods|prestebordet]] i Christiania. Vold leide kalkfjell av [[Fornebo (gård i Bærum)|Fornebo gård]], men hadde egen [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]] som leverte kalk til [[Akershus festning]] i 1602. Gården hadde kalklager i [[Christiania]] i 1679. Vold var tingsted og lensmanngård. Paul Iversen Vold ble på 1600-tallet betegnet som «bygdekonge». Sønnen, Svend Paulsen Vold, ga i 1715 en messing lysekrone til [[Haslum kirke]]. Gården har egen gravplate nær kirken.
Vold ble ryddet i [[eldre jernalder]] og hørte i middelalderen under St. Peters alter i [[Hallvardskatedralen]], nevnt i 1398. I 1661 under [[Leksikon:Prestebordsgods|prestebordet]] i Christiania. Vold leide kalkfjell av [[Fornebo (gård i Bærum)|Fornebo gård]], men hadde egen [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkovn]] som leverte kalk til [[Akershus festning]] i 1602. Gården hadde kalklager i [[Christiania]] i 1679. Vold var tingsted og lensmanngård. Paul Iversen Vold ble på 1600-tallet betegnet som «bygdekonge». Sønnen, Svend Paulsen Vold, ga i 1715 en messing lysekrone til [[Haslum kirke]]. Gården har egen gravplate nær kirken.


Gården ble i [[1721]] delt i Øvre og Nedre Vold.
Gården ble i [[1721]] delt i Øvre og Nedre Vold.


== Nedre Vold ==
== Øvre Vold ==
 
Gårdsnr. 36, ble [[Leksikon:Sorenskriver|sorenskrivergård]] i 1809. Da husene var dårlige, kjøpte sorenskriver Paul Fr. M. Heltzen [[Øvre Stabekk (gård i Bærum)|Øvre Stabekk]] (senere Ringstabekk) og flyttet dit. I 1826 ble Øvre Vold matrikulert med 165 dekar innmark, 3 hester, 11 storfe og 12 sauer; Nedre Vold med 105 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe og 9 sauer.


Gårdsnr. 37, hadde den eldste bebyggelsen og utgjorde, sammen med plassen ''Rugland'', den delen som lå under Christiania prestebord og Christiania rektorat. Den arkitektonisk flotte hovedbygningen fra 1600-tallet ble dessverre revet i 1980. Rugland lå øde etter [[Svartedauden]], var krongods i 1661 og ble frasolgt Nedre Vold i 1835. I 1826 ble Nedre Vold matrikulert med 105 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe og 9 sauer.
I 1874 ble gården solgt til Kristian Iversen Presterud ved et auksjonsskjøte, og i 1910 ble gården solgt til tannlege [[Einar von Hirsch (1872–1938)|Einar von Hirsch]] (1872–1938). Han utparsellerte deler av gården til boliger og utarbeidet i 1927 en plan for en moderne veddeløps- og motorbane, som ble utviklet videre til [[Øvrevoll galoppbane]], som åpnet i 1932, noe som la beslag på en stor del av gårdens grunn. Utparselleringen ga gården 653 bruksnumre.


Nordjordet, som nær Ruglandplassen, ble brukt til parselldyrking under [[andre verdenskrig]].  
Plassen ''Lindeberg'' hørte under Øvre Vold. Lindebergdammen der [[St. Halvards vei (Bærum)|St. Halvards vei]] og [[Eilins vei (Bærum)|Eilins vei]] tangerer hverandre.


== Øvre Vold ==
== Nedre Vold ==
{{thumb|Nedre Voll.jpg|Hovedbygningen fra 1600-tallet, revet i 1980.|Henry Arthur Herstrøm/[[Bærum bibliotek]]|1944}}
Gårdsnr. 37, hadde den eldste bebyggelsen og utgjorde, sammen med plassen ''Rugland'', den delen som lå under Christiania prestebord og Christiania rektorat. Den arkitektonisk flotte hovedbygningen fra 1600-tallet, Paul Iversen Volds bolig, ble dessverre revet i 1980. Rugland lå øde etter [[Svartedauden]], var krongods i 1661 og ble frasolgt Nedre Vold i 1835. Nedre Vold ble samme år solgt ved et kongeskjøte for 700 speciedaler og en årlig jordavgift til Anders Kristensen. I 1826 ble Nedre Vold matrikulert med 105 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe og 9 sauer. I 1921 ble den overtatt av gartner Edvard Ellingsen. Gården utgjorde da 180 dekar jord, som hovedsakelig ble benyttet til grlønnskasdyrkning.


Gårdsnr. 36, ble [[Leksikon:Sorenskriver|sorenskrivergård]] i 1809. Da husene var dårlige, kjøpte sorenskriver Paul Fr. M. Heltzen [[Øvre Stabekk (gård i Bærum)|Øvre Stabekk]] (senere Ringstabekk) og flyttet dit. I 1826 ble Øvre Vold matrikulert med 165 dekar innmark, 3 hester, 11 storfe og 12 sauer; Nedre Vold med 105 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe og 9 sauer.
Gården ble etter hvert utparesellert, og har 393 bruksnummmer.


Etter flere eierskifter kjøpte Einar Hirsch Øvre Vold i 1910. Han utparsellerte deler av gården til boliger og solgte en større område til anlegget av [[Øvrevoll galoppbane]], som åpnet i 1932.  
Nordjordet, som lå nær Ruglandplassen, ble brukt til parselldyrking under [[andre verdenskrig]].


Plassen ''Lindeberg'' hørte under Øvre Vold. Lindebergdammen lå der [[St. Halvards vei (Bærum)|St. Halvards vei]] og [[Eilins vei (Bærum)|Eilins vei]] tangerer hverandre.
== Kilder ==
*{{Bærum historie}}
* Per Otto Borgen: «Vold», «Vold Nedre», «Vold Øvre», ''Asker og Bærum leksikon'', side 545-546, Forlaget for by- og bygdehistorie, ISBN 82-91649-10-3
{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}
{{Artikkelkoord|59.93220|N|10.61698|Ø}}
{{bm}}
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Grav og Voll]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]