Vor Frælsers kirkegård: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|De gamle gravkapeller ved Vor frelsers kirke.png|Gravkapellene ved domkirken var en del av Vor Frælsers kirkegård. (Jacob Munch, ca. 1820)}} '''Vor Frælsers kirkegård''', ik...) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|De gamle gravkapeller ved Vor frelsers kirke.png|Gravkapellene ved domkirken var en del av Vor Frælsers kirkegård. (Jacob Munch, ca. 1820)}} | {{thumb|De gamle gravkapeller ved Vor frelsers kirke.png|Gravkapellene ved domkirken var en del av Vor Frælsers kirkegård. (Jacob Munch, ca. 1820)}} | ||
{{thumb|Vor Frælsers kirkegård gravminne LumholtzOB.Z01629.jpg|Nicolai Lumholtz' gravminne er det eneste som er bevart fra kirkegården.|Fritz Holland (1937)}} | |||
'''Vor Frælsers kirkegård''', ikke å forveksle med [[Vår Frelsers gravlund]], var en kirkegård som lå rundt [[Oslo domkirke]], tidligere Vår Frelsers kirke. Kirkegården ble innvia i [[1697]], sammen med domkirken. Den var omgitt av en gråsteinsmur som har helt forsvunnet; det eneste spor av den er navnet [[Kirkeristen]] som viser til ferista som lå i åpningen i muren. | '''Vor Frælsers kirkegård''', ikke å forveksle med [[Vår Frelsers gravlund]], var en kirkegård som lå rundt [[Oslo domkirke]], tidligere Vår Frelsers kirke. Kirkegården ble innvia i [[1697]], sammen med domkirken. Den var omgitt av en gråsteinsmur som har helt forsvunnet; det eneste spor av den er navnet [[Kirkeristen]] som viser til ferista som lå i åpningen i muren. | ||
Kirkegården omfatta den østre delen av [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]], og strakte seg ned til [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] der man nå finner [[Basarene (Oslo)|Basarene]]. | Kirkegården omfatta den østre delen av [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]], og strakte seg ned til [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] der man nå finner [[Basarene (Oslo)|Basarene]]. | ||
I [[1805] kom det av hygieniske årsaker forbud med begravelser inne i kirkene og inne i selve byen. Dette førte til at man ikke lenger kunne bruke verken krypten under Oslo domkirke eller kirkegården. I og med at man ikke hadde noen ny kirkegård klar ble den allikevel brukt i noen få år til. Byen kjøpte i [[1807]] inn tomta hvor Vår Frelsers gravlund ligger, i [[1808]] ble den gamle kirkegården nedlagt. | I [[1805]] kom det av hygieniske årsaker forbud med begravelser inne i kirkene og inne i selve byen. Dette førte til at man ikke lenger kunne bruke verken krypten under Oslo domkirke eller kirkegården. I og med at man ikke hadde noen ny kirkegård klar ble den allikevel brukt i noen få år til. Byen kjøpte i [[1807]] inn tomta hvor Vår Frelsers gravlund ligger, i [[1808]] ble den gamle kirkegården nedlagt. | ||
I tillegg til vanlige graver var det fire gravkapeller ved kirkegården. Kapellene for slektene [[Anker (slekt)|Anker]] og [[Vogt]] ble revet i 1818, mens kapellene til slektene [[Collett]] og [[Leuch]] ble innlemma i [[Brannvakten (Oslo)|Brannvakten]] i 1840-åra. Den vestlige delen av kirkegården ble planert i 1814 og brukt til utvidelse av Stortorvet. Muren ble revet i 1819, og da ble Stortorvet ytterligere utvida. Resten av kirkegården ble utlagt til park i 1823. Den ble delvis bebygd da Basarene ble oppført mellom 1841 og 1858. | I tillegg til vanlige graver var det fire gravkapeller ved kirkegården. Kapellene for slektene [[Anker (slekt)|Anker]] og [[Vogt]] ble revet i 1818, mens kapellene til slektene [[Collett]] og [[Leuch]] ble innlemma i [[Brannvakten (Oslo)|Brannvakten]] i 1840-åra. Den vestlige delen av kirkegården ble planert i 1814 og brukt til utvidelse av Stortorvet. Muren ble revet i 1819, og da ble Stortorvet ytterligere utvida. Resten av kirkegården ble utlagt til park i 1823. Den ble delvis bebygd da Basarene ble oppført mellom 1841 og 1858. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Gravlunder]] | [[Kategori:Gravlunder]] | ||
| Linje 19: | Linje 20: | ||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
[[Kategori:Stortorvet (Oslo)]] | [[Kategori:Stortorvet (Oslo)]] | ||
[[Kategori:Oslo domkirke]] | |||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 14:04
Vor Frælsers kirkegård, ikke å forveksle med Vår Frelsers gravlund, var en kirkegård som lå rundt Oslo domkirke, tidligere Vår Frelsers kirke. Kirkegården ble innvia i 1697, sammen med domkirken. Den var omgitt av en gråsteinsmur som har helt forsvunnet; det eneste spor av den er navnet Kirkeristen som viser til ferista som lå i åpningen i muren.
Kirkegården omfatta den østre delen av Stortorvet, og strakte seg ned til Dronningens gate der man nå finner Basarene.
I 1805 kom det av hygieniske årsaker forbud med begravelser inne i kirkene og inne i selve byen. Dette førte til at man ikke lenger kunne bruke verken krypten under Oslo domkirke eller kirkegården. I og med at man ikke hadde noen ny kirkegård klar ble den allikevel brukt i noen få år til. Byen kjøpte i 1807 inn tomta hvor Vår Frelsers gravlund ligger, i 1808 ble den gamle kirkegården nedlagt.
I tillegg til vanlige graver var det fire gravkapeller ved kirkegården. Kapellene for slektene Anker og Vogt ble revet i 1818, mens kapellene til slektene Collett og Leuch ble innlemma i Brannvakten i 1840-åra. Den vestlige delen av kirkegården ble planert i 1814 og brukt til utvidelse av Stortorvet. Muren ble revet i 1819, og da ble Stortorvet ytterligere utvida. Resten av kirkegården ble utlagt til park i 1823. Den ble delvis bebygd da Basarene ble oppført mellom 1841 og 1858.
I 1810 ble det gitt dispensasjon til å anlegge en ny grav for stiftsprost Nicolai Lumholtz og hans hustruer. Prosten ble gravlagt der i 1819, og hans hustru ble i 1849 den siste som ble gravlagt på den da forlengst nedlagte kirkegården. Denne graven er den eneste som er bevart.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.