Waldemar Hansteen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (11 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Han var sønn av høyesterettsassessor [[Christopher Hansteen (1822–1912)|Christopher Hansteen]] (1822–1912) og [[Lagertha Cecilie Wulfsberg (1820–1897)|Lagertha Cecilie Wulfsberg]] (1820–1897). Også hans sønn [[Valdemar Scheel Hansteen]] (1897–1980) var | Han var sønn av høyesterettsassessor [[Christopher Hansteen (1822–1912)|Christopher Hansteen]] (1822–1912) og [[Lagertha Cecilie Wulfsberg (1820–1897)|Lagertha Cecilie Wulfsberg]] (1820–1897). Også hans sønn [[Valdemar Scheel Hansteen]] (1897–1980) var arkitekt. | ||
Etter [[examen artium]] ved [[Nissens latin- og realskole]] i 1874, var han elev ved arkitekt [[Wilhelm von Hanno]]s tegneskole for arkitekter og tok samtidig utdannelse i murarbeid i årene 1875 til 1877. Han var deretter fram til 1879 arkitektassisent, før han i årene 1879 til 1881 studerte ved Technische Hochschule Hannover, under blant andre arkitekt Conrad Wilhelm Hases ledelse. | Etter [[examen artium]] ved [[Nissens latin- og realskole]] i 1874, var han elev ved arkitekt [[Wilhelm von Hanno]]s tegneskole for arkitekter og tok samtidig utdannelse i murarbeid i årene 1875 til 1877. Han var deretter fram til 1879 arkitektassisent, før han i årene 1879 til 1881 studerte ved Technische Hochschule Hannover, under blant andre arkitekt Conrad Wilhelm Hases ledelse. | ||
== Virke == | == Virke == | ||
Da han kom tilbake i Kristiania i 1881 arbeidet han dels som byggeleder, og dels selvstendig praktiserende arkitekt frem til 1884. I disse årene ble han i [[1883]] sammen med [[Torolf Prytz]] valgt til å lede gjenoppbyggingen av [[Gol stavkirke]] etter at denne ble flyttet fra [[Hallingdal]] til [[Norsk folkemuseum]] i Kristiania. Kjente, selvstendige arbeider før han flyttet til Skien er bare [[Solvorn kyrkje|Solvorn kirke]] (1882-1883), en særegen [[langkirke]] i tre med [[Gotisk arkitektur|gotisk]] og [[Romansk arkitektur|romansk]] preg. | Da han kom tilbake i Kristiania i 1881 arbeidet han dels som byggeleder, og dels selvstendig praktiserende arkitekt frem til 1884. I disse årene ble han i [[1883]] sammen med [[Torolf Prytz]] valgt til å lede gjenoppbyggingen av [[Gol stavkirke]] etter at denne ble flyttet fra [[Hallingdal]] til [[Norsk folkemuseum]] i Kristiania. Kjente, selvstendige arbeider før han flyttet til Skien er bare [[Solvorn kyrkje|Solvorn kirke]] (1882-1883), en særegen [[langkirke]] i tre med [[Gotisk arkitektur|gotisk]] og [[Romansk arkitektur|romansk]] preg. | ||
I 1884 ble han ansatt som overlærer ved Skiens tekniske aftenskole, og han praktiserte samtidig som arkitekt i byen og deltok i gjenoppbyggingsarbeidet etter [[Bybrannen i Skien 1886|den store bybrannen i Skien i 1886]]. Her tegnet han blant annet Gjerpen og Solum sparebank, Torggaten 13 (1887, sammen med Bugge og Sjøstedt), Skiens brannstasjon (1887), Grubbe terrasse (1887, sammen med Bugge), Skiensfjorden Creditbank (1887-88, monumental, eklektisk historisme) og Skiens sparebank (1887-91, nygotikk). | I 1884 ble han ansatt som overlærer ved Skiens tekniske aftenskole, og han praktiserte samtidig som arkitekt i byen og deltok i gjenoppbyggingsarbeidet etter [[Bybrannen i Skien 1886|den store bybrannen i Skien i 1886]]. Her tegnet han blant annet Gjerpen og Solum sparebank, Torggaten 13 (1887, sammen med Bugge og Sjøstedt), Skiens brannstasjon (1887), Grubbe terrasse (1887, sammen med Bugge), Skiensfjorden Creditbank (1887-88, monumental, [[eklektisk]] [[Historisme (arkitektur)|historisme]]) og Skiens sparebank (1887-91, nygotikk). | ||
I 1890 ble Hansteen overlærer ved [[Kristiania tekniske skole]], og han gjenopptok da også sin selvstendige arkitektpraksis i hovedstaden. Her sto han bak blant annet den nyromanske Cathinka Guldbergs alders- og sykehjem i [[Lovisenberggata]] 7 (1893), søsterhjemmet samme sted (1898-99), sin egen bolig i [[nyrenessanse]] i [[Thomas Heftyes gate]] 23 (1894-95), Landbruksbygningen ved [[Norsk folkemuseum]] i nasjonal tømmerstil (1895-97), samt Norges bygning, den såkalte Kommisariatbygningen i nasjonal tømmerstil til Verdensutstillingen i Chicago i 1893. Senere hadde han mindre produksjon, men blant denne kan nevnes De vanføres hjem, Sophies Minde i Skådalen fra 1902, Slemdal skole i nyrenessanse fra 1909, og den nå revet villaen i [[Slemdalsveien]] 97b fra 1911 i nasjonal stil. | I 1890 ble Hansteen overlærer ved [[Kristiania tekniske skole]], og han gjenopptok da også sin selvstendige arkitektpraksis i hovedstaden. Her sto han bak blant annet bygningen for Centralbanken for Norge, [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 20 (1900-1905) i en borgaktig, nyromansk stil med grovhugne sandsteinsfasader). | ||
Videre sto han bak den nyromanske Cathinka Guldbergs alders- og sykehjem i [[Lovisenberggata]] 7 (1893), søsterhjemmet samme sted (1898-99), sin egen bolig i [[nyrenessanse]] i [[Thomas Heftyes gate]] 23 (1894-95), Landbruksbygningen ved [[Norsk folkemuseum]] i nasjonal tømmerstil (1895-97), samt Norges bygning, den såkalte Kommisariatbygningen i nasjonal tømmerstil til Verdensutstillingen i Chicago i 1893. Senere hadde han mindre produksjon, men blant denne kan nevnes De vanføres hjem, [[Sophies Minde]] i Skådalen fra 1902 i monumental nyrenessanse, Slemdal skole i nyrenessanse fra 1909, og den nå revet villaen i [[Slemdalsveien]] 97b fra 1911 i nasjonal stil. | |||
Blant hans siste større arbeider var det store bankbygget for [[Centralbanken for Norge]] i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 14-16-18 i nybarokk sammen med [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]] i årene 1915-1921. | |||
== Noen arbeider == | == Noen arbeider == | ||
| Linje 19: | Linje 23: | ||
Fil:Eilert Sundts gate 36 Oslo 2013.jpg|[[Eilert Sundts gate (Oslo)|Eilert Sundts gate]] 36 (1879), [[nygotikk]]{{byline|Stig Rune Pedersen |2013}} | Fil:Eilert Sundts gate 36 Oslo 2013.jpg|[[Eilert Sundts gate (Oslo)|Eilert Sundts gate]] 36 (1879), [[nygotikk]]{{byline|Stig Rune Pedersen |2013}} | ||
Fil:Porsgrunds Porselænsfabrik.jpg|[[Porsgrunds Porselænsfabrik]] (1886, [[Nygotikk|nygotisk]] industristil, upussset tegl){{byline|Mahlum|2007}} | Fil:Porsgrunds Porselænsfabrik.jpg|[[Porsgrunds Porselænsfabrik]] (1886, [[Nygotikk|nygotisk]] industristil, upussset tegl){{byline|Mahlum|2007}} | ||
Fil: | Fil:772 Lovisenberg Gamlehjem - no-nb digifoto 20151020 00055 bldsa PK04005.jpg|[[Cathinka Guldbergs alders- og sykehjem]], [[Lovisenberggata]] 7 (1893) | ||
Fil:Thomas Heftyes gate 23 Oslo 2014.jpg|[[Thomas Heftyes gate]] 23 (1894-1895), [[nyrenessanse]], egen bolig{{byline|Stig Rune Pedersen |2014}} | Fil:Thomas Heftyes gate 23 Oslo 2014.jpg|[[Thomas Heftyes gate]] 23 (1894-1895), [[nyrenessanse]], egen bolig{{byline|Stig Rune Pedersen |2014}} | ||
Fil:Tollbugata 20 i Oslo.JPG|[[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 20 (1901-1905), [[Romansk arkitektur|nyromansk]]{{byline|Bruker: | Fil:Tostrupgården Karl Johans gate 25 OSlo 2012.jpg|[[Tostrupgården]], [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]] 25 (1898), sammen med [[Torolf Prytz]] og [[Christian Fürst]]){{byline|Stig Rune Pedersen |2012}} | ||
Fil:796 Kristiania. Lovisenberg. Søsterhjemmet - no-nb digifoto 20151127 00181 bldsa PK09609.jpg|Søsterhjemmet til [[Cathinka Guldbergs alders- og sykehjem]], [[Lovisenberggata]] 7 (1898-1899) | |||
Fil:De vanføres hjem - no-nb digifoto 20160118 00040 NB NS 000082A.jpg|De vanføres hjem, Sophies Minde i Skådalen (1902), nyrenessanse{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1902}} | |||
Fil:Tollbugata 20 i Oslo.JPG|[[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 20 (1901-1905), [[Romansk arkitektur|nyromansk]]{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 36: | Linje 43: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1857]] | [[Kategori:Fødsler i 1857]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1921]] | [[Kategori:Dødsfall i 1921]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 31. mar. 2023 kl. 08:09
Albert Waldemar Hansteen (født 25. mai 1857 i Christiania, død 4. mai 1921 i Kristiania) var arkitekt. Han tegner hovedsakelig bygninger i Skien og Kristiania.
Bakgrunn
Han var sønn av høyesterettsassessor Christopher Hansteen (1822–1912) og Lagertha Cecilie Wulfsberg (1820–1897). Også hans sønn Valdemar Scheel Hansteen (1897–1980) var arkitekt.
Etter examen artium ved Nissens latin- og realskole i 1874, var han elev ved arkitekt Wilhelm von Hannos tegneskole for arkitekter og tok samtidig utdannelse i murarbeid i årene 1875 til 1877. Han var deretter fram til 1879 arkitektassisent, før han i årene 1879 til 1881 studerte ved Technische Hochschule Hannover, under blant andre arkitekt Conrad Wilhelm Hases ledelse.
Virke
Da han kom tilbake i Kristiania i 1881 arbeidet han dels som byggeleder, og dels selvstendig praktiserende arkitekt frem til 1884. I disse årene ble han i 1883 sammen med Torolf Prytz valgt til å lede gjenoppbyggingen av Gol stavkirke etter at denne ble flyttet fra Hallingdal til Norsk folkemuseum i Kristiania. Kjente, selvstendige arbeider før han flyttet til Skien er bare Solvorn kirke (1882-1883), en særegen langkirke i tre med gotisk og romansk preg.
I 1884 ble han ansatt som overlærer ved Skiens tekniske aftenskole, og han praktiserte samtidig som arkitekt i byen og deltok i gjenoppbyggingsarbeidet etter den store bybrannen i Skien i 1886. Her tegnet han blant annet Gjerpen og Solum sparebank, Torggaten 13 (1887, sammen med Bugge og Sjøstedt), Skiens brannstasjon (1887), Grubbe terrasse (1887, sammen med Bugge), Skiensfjorden Creditbank (1887-88, monumental, eklektisk historisme) og Skiens sparebank (1887-91, nygotikk).
I 1890 ble Hansteen overlærer ved Kristiania tekniske skole, og han gjenopptok da også sin selvstendige arkitektpraksis i hovedstaden. Her sto han bak blant annet bygningen for Centralbanken for Norge, Tollbugata 20 (1900-1905) i en borgaktig, nyromansk stil med grovhugne sandsteinsfasader).
Videre sto han bak den nyromanske Cathinka Guldbergs alders- og sykehjem i Lovisenberggata 7 (1893), søsterhjemmet samme sted (1898-99), sin egen bolig i nyrenessanse i Thomas Heftyes gate 23 (1894-95), Landbruksbygningen ved Norsk folkemuseum i nasjonal tømmerstil (1895-97), samt Norges bygning, den såkalte Kommisariatbygningen i nasjonal tømmerstil til Verdensutstillingen i Chicago i 1893. Senere hadde han mindre produksjon, men blant denne kan nevnes De vanføres hjem, Sophies Minde i Skådalen fra 1902 i monumental nyrenessanse, Slemdal skole i nyrenessanse fra 1909, og den nå revet villaen i Slemdalsveien 97b fra 1911 i nasjonal stil.
Blant hans siste større arbeider var det store bankbygget for Centralbanken for Norge i Kirkegata 14-16-18 i nybarokk sammen med Henrik Bull i årene 1915-1921.
Noen arbeider
Allerede før utdannelsen i Tyskland tegnet han i 1879 Peter Birch-Reichenwalds tårnvilla i Eilert Sundts gate 36.
Tostrupgården, Karl Johans gate 25 (1898), sammen med Torolf Prytz og Christian Fürst)Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Søsterhjemmet til Cathinka Guldbergs alders- og sykehjem, Lovisenberggata 7 (1898-1899)
De vanføres hjem, Sophies Minde i Skådalen (1902), nyrenessanseFoto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket (1902).
Kilder
- Waldemar Hansteen i Norsk kunstnerleksikon
- Waldemar Hansteen på arc!