Veiledere, Administratorer
20 175
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Han var sønn av høyesterettsassessor [[Christopher Hansteen (1822–1912)|Christopher Hansteen]] (1822–1912) og [[Lagertha Cecilie Wulfsberg (1820–1897)|Lagertha Cecilie Wulfsberg]] (1820–1897). Også hans sønn [[Valdemar Scheel Hansteen]] (1897–1980) var | Han var sønn av høyesterettsassessor [[Christopher Hansteen (1822–1912)|Christopher Hansteen]] (1822–1912) og [[Lagertha Cecilie Wulfsberg (1820–1897)|Lagertha Cecilie Wulfsberg]] (1820–1897). Også hans sønn [[Valdemar Scheel Hansteen]] (1897–1980) var arkitekt. | ||
Etter [[examen artium]] ved [[Nissens latin- og realskole]] i 1874, var han elev ved arkitekt [[Wilhelm von Hanno]]s tegneskole for arkitekter og tok samtidig utdannelse i murarbeid i årene 1875 til 1877. Han var deretter fram til 1879 arkitektassisent, før han i årene 1879 til 1881 studerte ved Technische Hochschule Hannover, under blant andre arkitekt Conrad Wilhelm Hases ledelse. | Etter [[examen artium]] ved [[Nissens latin- og realskole]] i 1874, var han elev ved arkitekt [[Wilhelm von Hanno]]s tegneskole for arkitekter og tok samtidig utdannelse i murarbeid i årene 1875 til 1877. Han var deretter fram til 1879 arkitektassisent, før han i årene 1879 til 1881 studerte ved Technische Hochschule Hannover, under blant andre arkitekt Conrad Wilhelm Hases ledelse. | ||
== Virke == | == Virke == | ||
Da han kom tilbake i Kristiania i 1881 arbeidet han dels som byggeleder, og dels selvstendig praktiserende arkitekt frem til 1884. I disse årene ble han i [[1883]] sammen med [[Torolf Prytz]] valgt til å lede gjenoppbyggingen av [[Gol stavkirke]] etter at denne ble flyttet fra [[Hallingdal]] til [[Norsk folkemuseum]] i Kristiania. Kjente, selvstendige arbeider før han flyttet til Skien er bare [[Solvorn kyrkje|Solvorn kirke]] (1882-1883), en særegen [[langkirke]] i tre med [[Gotisk arkitektur|gotisk]] og [[Romansk arkitektur|romansk]] preg. | Da han kom tilbake i Kristiania i 1881 arbeidet han dels som byggeleder, og dels selvstendig praktiserende arkitekt frem til 1884. I disse årene ble han i [[1883]] sammen med [[Torolf Prytz]] valgt til å lede gjenoppbyggingen av [[Gol stavkirke]] etter at denne ble flyttet fra [[Hallingdal]] til [[Norsk folkemuseum]] i Kristiania. Kjente, selvstendige arbeider før han flyttet til Skien er bare [[Solvorn kyrkje|Solvorn kirke]] (1882-1883), en særegen [[langkirke]] i tre med [[Gotisk arkitektur|gotisk]] og [[Romansk arkitektur|romansk]] preg. | ||
I 1884 ble han ansatt som overlærer ved Skiens tekniske aftenskole, og han praktiserte samtidig som arkitekt i byen og deltok i gjenoppbyggingsarbeidet etter [[Bybrannen i Skien 1886|den store bybrannen i Skien i 1886]]. Her tegnet han blant annet Gjerpen og Solum sparebank, Torggaten 13 (1887, sammen med Bugge og Sjøstedt), Skiens brannstasjon (1887), Grubbe terrasse (1887, sammen med Bugge), Skiensfjorden Creditbank (1887-88, monumental, eklektisk historisme) og Skiens sparebank (1887-91, nygotikk). | I 1884 ble han ansatt som overlærer ved Skiens tekniske aftenskole, og han praktiserte samtidig som arkitekt i byen og deltok i gjenoppbyggingsarbeidet etter [[Bybrannen i Skien 1886|den store bybrannen i Skien i 1886]]. Her tegnet han blant annet Gjerpen og Solum sparebank, Torggaten 13 (1887, sammen med Bugge og Sjøstedt), Skiens brannstasjon (1887), Grubbe terrasse (1887, sammen med Bugge), Skiensfjorden Creditbank (1887-88, monumental, [[eklektisk]] [[Historisme (arkitektur)|historisme]]) og Skiens sparebank (1887-91, nygotikk). | ||
I 1890 ble Hansteen overlærer ved [[Kristiania tekniske skole]], og han gjenopptok da også sin selvstendige arkitektpraksis i hovedstaden. Her sto han bak blant annet den nyromanske Cathinka Guldbergs alders- og sykehjem i [[Lovisenberggata]] 7 (1893), søsterhjemmet samme sted (1898-99), sin egen bolig i [[nyrenessanse]] i [[Thomas Heftyes gate]] 23 (1894-95), Landbruksbygningen ved [[Norsk folkemuseum]] i nasjonal tømmerstil (1895-97), samt Norges bygning, den såkalte Kommisariatbygningen i nasjonal tømmerstil til Verdensutstillingen i Chicago i 1893. Senere hadde han mindre produksjon, men blant denne kan nevnes De vanføres hjem, Sophies Minde i Skådalen fra 1902 i monumental nyrenessanse, Slemdal skole i nyrenessanse fra 1909, og den nå revet villaen i [[Slemdalsveien]] 97b fra 1911 i nasjonal stil. | I 1890 ble Hansteen overlærer ved [[Kristiania tekniske skole]], og han gjenopptok da også sin selvstendige arkitektpraksis i hovedstaden. Her sto han bak blant annet bygningen for Centralbanken for Norge, [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 20 (1900-1905) i en borgaktig, nyromansk stil med grovhugne sandsteinsfasader). | ||
Videre sto han bak den nyromanske Cathinka Guldbergs alders- og sykehjem i [[Lovisenberggata]] 7 (1893), søsterhjemmet samme sted (1898-99), sin egen bolig i [[nyrenessanse]] i [[Thomas Heftyes gate]] 23 (1894-95), Landbruksbygningen ved [[Norsk folkemuseum]] i nasjonal tømmerstil (1895-97), samt Norges bygning, den såkalte Kommisariatbygningen i nasjonal tømmerstil til Verdensutstillingen i Chicago i 1893. Senere hadde han mindre produksjon, men blant denne kan nevnes De vanføres hjem, [[Sophies Minde]] i Skådalen fra 1902 i monumental nyrenessanse, Slemdal skole i nyrenessanse fra 1909, og den nå revet villaen i [[Slemdalsveien]] 97b fra 1911 i nasjonal stil. | |||
Blant hans siste større arbeider var det store bankbygget for [[Centralbanken for Norge]] i [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]] 14-16-18 i nybarokk sammen med [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]] i årene 1915-1921. | |||
== Noen arbeider == | == Noen arbeider == | ||
| Linje 19: | Linje 23: | ||
Fil:Eilert Sundts gate 36 Oslo 2013.jpg|[[Eilert Sundts gate (Oslo)|Eilert Sundts gate]] 36 (1879), [[nygotikk]]{{byline|Stig Rune Pedersen |2013}} | Fil:Eilert Sundts gate 36 Oslo 2013.jpg|[[Eilert Sundts gate (Oslo)|Eilert Sundts gate]] 36 (1879), [[nygotikk]]{{byline|Stig Rune Pedersen |2013}} | ||
Fil:Porsgrunds Porselænsfabrik.jpg|[[Porsgrunds Porselænsfabrik]] (1886, [[Nygotikk|nygotisk]] industristil, upussset tegl){{byline|Mahlum|2007}} | Fil:Porsgrunds Porselænsfabrik.jpg|[[Porsgrunds Porselænsfabrik]] (1886, [[Nygotikk|nygotisk]] industristil, upussset tegl){{byline|Mahlum|2007}} | ||
Fil: | Fil:772 Lovisenberg Gamlehjem - no-nb digifoto 20151020 00055 bldsa PK04005.jpg|[[Cathinka Guldbergs alders- og sykehjem]], [[Lovisenberggata]] 7 (1893) | ||
Fil:Thomas Heftyes gate 23 Oslo 2014.jpg|[[Thomas Heftyes gate]] 23 (1894-1895), [[nyrenessanse]], egen bolig{{byline|Stig Rune Pedersen |2014}} | Fil:Thomas Heftyes gate 23 Oslo 2014.jpg|[[Thomas Heftyes gate]] 23 (1894-1895), [[nyrenessanse]], egen bolig{{byline|Stig Rune Pedersen |2014}} | ||
Fil:Tostrupgården Karl Johans gate 25 OSlo 2012.jpg|[[Tostrupgården]], [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]] 25 (1898), sammen med [[Torolf Prytz]] og [[Christian Fürst]]){{byline|Stig Rune Pedersen |2012}} | |||
Fil:796 Kristiania. Lovisenberg. Søsterhjemmet - no-nb digifoto 20151127 00181 bldsa PK09609.jpg|Søsterhjemmet til [[Cathinka Guldbergs alders- og sykehjem]], [[Lovisenberggata]] 7 (1898-1899) | Fil:796 Kristiania. Lovisenberg. Søsterhjemmet - no-nb digifoto 20151127 00181 bldsa PK09609.jpg|Søsterhjemmet til [[Cathinka Guldbergs alders- og sykehjem]], [[Lovisenberggata]] 7 (1898-1899) | ||
Fil:De vanføres hjem - no-nb digifoto 20160118 00040 NB NS 000082A.jpg|De vanføres hjem, Sophies Minde i Skådalen (1902), nyrenessanse{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1902}} | Fil:De vanføres hjem - no-nb digifoto 20160118 00040 NB NS 000082A.jpg|De vanføres hjem, Sophies Minde i Skådalen (1902), nyrenessanse{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1902}} | ||
Fil:Tollbugata 20 i Oslo.JPG|[[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 20 (1901-1905), [[Romansk arkitektur|nyromansk]]{{byline|Bruker: | Fil:Tollbugata 20 i Oslo.JPG|[[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 20 (1901-1905), [[Romansk arkitektur|nyromansk]]{{byline|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 38: | Linje 43: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1857]] | [[Kategori:Fødsler i 1857]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1921]] | [[Kategori:Dødsfall i 1921]] | ||
{{bm}} | |||