Wilhelm Nickelsen: Forskjell mellom sideversjoner
(Hamar- og Bærums-historie) |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Wilhelm Nickelsen]]''' (født 19. mars 1874 i [[Oslo|Kristiania]], død mars 1953) var bygningsingeniør. | {{thumb|Wilhelm Nickelsen.jpg|Wilhelm Nickelsen.|Faksimile fra ''Studentene fra 1894'' (1934).}} | ||
{{thumb| Wilhelm Nickelsen gravminne Oslo.jpg| Wilhelm Nickelsen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | |||
'''[[Wilhelm Nickelsen]]''' (født 19. mars 1874 i [[Oslo|Kristiania]], død 23. mars 1953 i [[Bærum]]) var bygningsingeniør. | |||
Han var yngste sønn av generalkonsul [[Johan Robert Nickelsen]] (1830–1910) og Cathrine Martine «Trine» Nickelsen f. Hansen (1836–1921). Morfaren [[Martin Hansen]] og oldefaren [[Wilhelm Hansen]] var begge stortingsmenn fra | Han var yngste sønn av generalkonsul [[Johan Robert Nickelsen]] (1830–1910) og Cathrine Martine «Trine» Nickelsen f. Hansen (1836–1921). Morfaren [[Martin Hansen]] og oldefaren [[Wilhelm Hansen]] var begge stortingsmenn fra [[Fredrikshald]]. Han var selv gift med [[Ragnhild Nickelsen|Ragnhild Agnes Marie f. Ruud]] (1883–1986) og hadde tre barn, Oluf, Walborg (g. Petersen) og Aase (g. Jalm). | ||
Wilhelm Nickelsen fikk ta [[eksamen artium]]; farens drøm ble til virkelighet i 1894 etter fullført skolegang på [[Oslo katedralskole|Kristiania katedralskole]]. Etter en delvis anneneksamen i 1895 gikk han ut av [[Kristiania tekniske skole]] i 1898. Han var ansatt i [[Statens vegvesen]] fra 1898 til 1903, unntatt årene 1900 til 1901 da han studerte i Europa, vesentlig i [[Zürich]]. Etter ett år som lærer på [[Horten tekniske skole|Karljohansvern tekniske skole]] var han byingeniør i [[Narvik]] fra 1904 til 1907 og i [[Hamar]] fra 1907 til 1910. Her var han også driftsbestyrer i e-verket. | Wilhelm Nickelsen fikk ta [[eksamen artium]]; farens drøm om sønnen i studenterlue ble til virkelighet i 1894 etter fullført skolegang på [[Oslo katedralskole|Kristiania katedralskole]]. Etter en delvis anneneksamen i 1895 gikk han ut av [[Kristiania tekniske skole]] i 1898. Han var ansatt i [[Statens vegvesen]] fra 1898 til 1903, unntatt årene 1900 til 1901 da han studerte i Europa, vesentlig i [[Zürich]]. Etter ett år som lærer på [[Horten tekniske skole|Karljohansvern tekniske skole]] var han byingeniør i [[Narvik]] fra 1904 til 1907 og i [[Hamar]] fra 1907 til 1910. Her var han også driftsbestyrer i e-verket. | ||
I 1910 begynte han en «elektrisk forretning» i hovedstaden, og fra 1914 og karrieren ut var han ingeniør i bygningsvesenet i [[Aker kommune]]. Siden 1911 bodde han i Villa Solbakken på [[Lysaker]], ikke langt fra broren [[Karl Nickelsen|Karl]]. Wilhelm Nickelsen var leder av [[Lysaker Vel]] hvor Karl var revisor; Wilhelm var også medstifter og første formann (i to år) av [[Østre Bærums huseierforening]]. | I 1910 begynte han en «elektrisk forretning» i hovedstaden, og fra 1914 og karrieren ut var han ingeniør i bygningsvesenet i [[Aker kommune]]. Siden 1911 bodde han i Villa Solbakken på [[Lysaker]], ikke langt fra broren [[Karl Nickelsen|Karl]]. Wilhelm Nickelsen var leder av [[Lysaker Vel]] hvor Karl var revisor; Wilhelm var også medstifter og første formann (i to år) av [[Østre Bærums huseierforening]]. | ||
| Linje 9: | Linje 11: | ||
Nickelsen likte å reise, og la sin elsk på Monte Carlo hvor han var flere ganger. «Når jeg i sin tid går av med pensjon er det min akt å slå meg ned ved Rivieraen f. eks. i Monaco, hvor skatten er 0, klimaet behagelig og det man trenger kan fåes for en kommunal pensjon», uttalte han i 1934. «Disse planer ble brutalt veltet da krigen kom den 9. april 1940». På grunn av krigens uforutsigbarhet førtidspensjonerte han seg 31. mai 1942, fortalte han. | Nickelsen likte å reise, og la sin elsk på Monte Carlo hvor han var flere ganger. «Når jeg i sin tid går av med pensjon er det min akt å slå meg ned ved Rivieraen f. eks. i Monaco, hvor skatten er 0, klimaet behagelig og det man trenger kan fåes for en kommunal pensjon», uttalte han i 1934. «Disse planer ble brutalt veltet da krigen kom den 9. april 1940». På grunn av krigens uforutsigbarhet førtidspensjonerte han seg 31. mai 1942, fortalte han. | ||
Det «lysende mål» i livet måtte ifølge Wilhelm Nickelsen være å «nå til topps i sitt fag», å «bli en kapasitet på sitt spesielle område». Hobbyer var sang—han var i 20-årene medlem av [[Studentersangforeningen]] foruten [[Studentersamfundet]]—seinere sportsfiske om sommeren og bridge om vinteren. Han var medstifter av to klubber, først De Fire Ess i Oslo og i 1933 Bærums Bridgeklubb. Wilhelm Nickelsen døde i 1953 og er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. | Det «lysende mål» i livet måtte ifølge Wilhelm Nickelsen være å «nå til topps i sitt fag», å «bli en kapasitet på sitt spesielle område». Hobbyer var sang—han var i 20-årene medlem av [[Studentersangforeningen]] foruten [[Studentersamfundet]]—seinere sportsfiske om sommeren og bridge om vinteren. Han var medstifter av to klubber, først De Fire Ess i Oslo og i 1933 Bærums Bridgeklubb. | ||
Wilhelm Nickelsen døde i 1953 og er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Tittelen ''Ingeniør'' er benyttet på gravminnet. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 15: | Linje 19: | ||
*{{folketelling|pf01037045230862|Wilhelm Nickelsen|1900|Kristiania kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01037045230862|Wilhelm Nickelsen|1900|Kristiania kjøpstad}} | ||
*{{folketelling|pf01036392099003|Wilhelm Nickelsen|1910|Kristiania kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01036392099003|Wilhelm Nickelsen|1910|Kristiania kjøpstad}} | ||
*Steffens, Haagen Krog (1900). ''Slægten Wiel paa Strømsø og Fredrikshald'', s. 144. {{ | *Steffens, Haagen Krog (1900). ''Slægten Wiel paa Strømsø og Fredrikshald'', s. 144. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012041308044}} | ||
*''Studenterne fra 1894'' (1919), s. 212-214 | *''Studenterne fra 1894'' (1919), s. 212-214 | ||
*''Studentene fra 1894'' (1934), s. 138-140 | *''Studentene fra 1894'' (1934), s. 138-140 | ||
*''Studentene fra 1894'' (1946), s. 99-100 | *''Studentene fra 1894'' (1946), s. 99-100 | ||
*«Avskjed», ''Asker og Bærums Budstikke'' 29. mai 1942 s. 2 | *«Avskjed», ''Asker og Bærums Budstikke'' 29. mai 1942 s. 2 | ||
*Dødsannonse, ''Aftenposten'' 26. mars 1953 s. 12 | |||
*«Ingeniør Wilhelm Nickelsen», ''Asker og Bærums Budstikke'' 31. mars 1953 s. 6 | *«Ingeniør Wilhelm Nickelsen», ''Asker og Bærums Budstikke'' 31. mars 1953 s. 6 | ||
*Hunstad, Kåre (1999). ''Narvik havnevesen 100 år 1899-1999'', s. 12 | *Hunstad, Kåre (1999). ''Narvik havnevesen 100 år 1899-1999'', s. 12 | ||
*DIS-Norge gravminnedatabase | *DIS-Norge gravminnedatabase | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036392099003|Wilhelm Nickelsen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Nickelsen; Wilhelm}} | {{DEFAULTSORT:Nickelsen; Wilhelm}} | ||
| Linje 36: | Linje 45: | ||
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]] | [[Kategori:Embets- og tjenestemenn]] | ||
[[Kategori:Bridgespillere]] | [[Kategori:Bridgespillere]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:29
Wilhelm Nickelsen (født 19. mars 1874 i Kristiania, død 23. mars 1953 i Bærum) var bygningsingeniør.
Han var yngste sønn av generalkonsul Johan Robert Nickelsen (1830–1910) og Cathrine Martine «Trine» Nickelsen f. Hansen (1836–1921). Morfaren Martin Hansen og oldefaren Wilhelm Hansen var begge stortingsmenn fra Fredrikshald. Han var selv gift med Ragnhild Agnes Marie f. Ruud (1883–1986) og hadde tre barn, Oluf, Walborg (g. Petersen) og Aase (g. Jalm).
Wilhelm Nickelsen fikk ta eksamen artium; farens drøm om sønnen i studenterlue ble til virkelighet i 1894 etter fullført skolegang på Kristiania katedralskole. Etter en delvis anneneksamen i 1895 gikk han ut av Kristiania tekniske skole i 1898. Han var ansatt i Statens vegvesen fra 1898 til 1903, unntatt årene 1900 til 1901 da han studerte i Europa, vesentlig i Zürich. Etter ett år som lærer på Karljohansvern tekniske skole var han byingeniør i Narvik fra 1904 til 1907 og i Hamar fra 1907 til 1910. Her var han også driftsbestyrer i e-verket.
I 1910 begynte han en «elektrisk forretning» i hovedstaden, og fra 1914 og karrieren ut var han ingeniør i bygningsvesenet i Aker kommune. Siden 1911 bodde han i Villa Solbakken på Lysaker, ikke langt fra broren Karl. Wilhelm Nickelsen var leder av Lysaker Vel hvor Karl var revisor; Wilhelm var også medstifter og første formann (i to år) av Østre Bærums huseierforening.
Nickelsen likte å reise, og la sin elsk på Monte Carlo hvor han var flere ganger. «Når jeg i sin tid går av med pensjon er det min akt å slå meg ned ved Rivieraen f. eks. i Monaco, hvor skatten er 0, klimaet behagelig og det man trenger kan fåes for en kommunal pensjon», uttalte han i 1934. «Disse planer ble brutalt veltet da krigen kom den 9. april 1940». På grunn av krigens uforutsigbarhet førtidspensjonerte han seg 31. mai 1942, fortalte han.
Det «lysende mål» i livet måtte ifølge Wilhelm Nickelsen være å «nå til topps i sitt fag», å «bli en kapasitet på sitt spesielle område». Hobbyer var sang—han var i 20-årene medlem av Studentersangforeningen foruten Studentersamfundet—seinere sportsfiske om sommeren og bridge om vinteren. Han var medstifter av to klubber, først De Fire Ess i Oslo og i 1933 Bærums Bridgeklubb.
Wilhelm Nickelsen døde i 1953 og er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Ingeniør er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Wilhelm Nickelsen i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Wilhelm Nickelsen i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Wilhelm Nickelsen i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Steffens, Haagen Krog (1900). Slægten Wiel paa Strømsø og Fredrikshald, s. 144. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Studenterne fra 1894 (1919), s. 212-214
- Studentene fra 1894 (1934), s. 138-140
- Studentene fra 1894 (1946), s. 99-100
- «Avskjed», Asker og Bærums Budstikke 29. mai 1942 s. 2
- Dødsannonse, Aftenposten 26. mars 1953 s. 12
- «Ingeniør Wilhelm Nickelsen», Asker og Bærums Budstikke 31. mars 1953 s. 6
- Hunstad, Kåre (1999). Narvik havnevesen 100 år 1899-1999, s. 12
- DIS-Norge gravminnedatabase