lokalhistoriewiki.no:Diskusjonsforum

Fra lokalhistoriewiki.no
(Forskjell mellom revisjoner)
Gå til: navigasjon, søk
(Meierihistorie - korte eller lange artikler?)
(Meierihistorie - korte eller lange artikler?: Lenke)
Linje 264: Linje 264:
 
Så har eg innvendingar mot Mortens skepsis til å fokusere "framsynte menn". Det er nyttig å få med opplysningar i meieriartiklane om initiativtakarar og pådrivarar. Gjev ein dei heilt på båten og skriv berre om marknadssug og teknologi, får det lett ein snev av determinisme og mekanisk materialisme av den art som t.d. marxisten Plekhanov er blitt tillagd (rett nok litt urettvist for hans vedkomande), nemleg at enkeltpersonar er utbyttbare i historia. (Jf. dette avsnittet i  [[Metode:Biografi#Metodologisk individualisme?|artikkelen  Biografi]].)
 
Så har eg innvendingar mot Mortens skepsis til å fokusere "framsynte menn". Det er nyttig å få med opplysningar i meieriartiklane om initiativtakarar og pådrivarar. Gjev ein dei heilt på båten og skriv berre om marknadssug og teknologi, får det lett ein snev av determinisme og mekanisk materialisme av den art som t.d. marxisten Plekhanov er blitt tillagd (rett nok litt urettvist for hans vedkomande), nemleg at enkeltpersonar er utbyttbare i historia. (Jf. dette avsnittet i  [[Metode:Biografi#Metodologisk individualisme?|artikkelen  Biografi]].)
  
Noko av det store og glupe ved wikien er nettopp at vi mellom anna ved kombinasjon av artikkelsuiter og dypteartiklar kan bidra til å takle på ein god måte det evige dilemma mellom struktur og aktør/individ. Når Morten skriv ei rekkje gode-nok artiklar om meieria i Trøndelag, eller for den saks skuld om sparebankar, kan han eller andre bruke desse til å skrive utdjupande artiklar om begynnande industriell foredling av jordbruksprodukt i regionen, om teknologispreiing og modernisering av bygdesamfunn i det store og heile ([[Det store hamskiftet]]!) - osv. osv. Får vi endatil bakgrunnsstoff om mange nok ”føregangsmenn”,  er det tenkjeleg at vi finn ut for eksempel at ein stor del av dei var bondesøner (og nokre døtrer) som hadde gått [[folkehøgskule]] eller [[Amtsskole|amtsskule]]. Dermed blir det inngang til strukturar og aktørar i utdanningshistoria belyst med artikkelsuiter og utdjupingsartiklar om desse skuleslaga. Slik kan det balle på seg... [[Bruker:Hans P. Hosar|Hans P. Hosar]] 26. apr 2012 kl. 12:39 (CEST)
+
Noko av det store og glupe ved wikien er nettopp at vi mellom anna ved kombinasjon av artikkelsuiter og dypteartiklar kan bidra til å takle på ein god måte det evige dilemma mellom struktur og aktør/individ. Når Morten skriv ei rekkje gode-nok artiklar om meieria i Trøndelag, eller for den saks skuld om sparebankar, kan han eller andre bruke desse til å skrive utdjupande artiklar om begynnande industriell foredling av jordbruksprodukt i regionen, om teknologispreiing og modernisering av bygdesamfunn i det store og heile ([[Det store hamskiftet]]!) - osv. osv. Får vi endatil bakgrunnsstoff om mange nok ”føregangsmenn”,  er det tenkjeleg at vi finn ut for eksempel at ein stor del av dei var bondesøner (og nokre døtrer, jf. [[Embjørg Kvale]] !) som hadde gått [[folkehøgskule]] eller [[Amtsskole|amtsskule]]. Dermed blir det inngang til strukturar og aktørar i utdanningshistoria belyst med artikkelsuiter og utdjupingsartiklar om desse skuleslaga. Slik kan det balle på seg... [[Bruker:Hans P. Hosar|Hans P. Hosar]] 26. apr 2012 kl. 12:39 (CEST)

Revisjonen fra 26. apr 2012 kl. 12:00

Mal:Diskusjonsforum-topp

Innhold

Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsyning

Bør tittelen på denne artikkelen endres for å unngå rar overskrift? Lurer Ida Tolgensbakk 29. aug 2011 kl. 13:45 (CEST)

Røysteplikt for kommunestyrerepresentantar

I arbeidet med kommunalhistorie har eit spørsmål blitt sentralt; hadde kommunestyrerepresentantane/soknestyrerepresentantane røysteplikt? I dag er røysteplikta heilt klar, men det kan røystast blankt ved personval. Grunnlova seier ingen ting om røysteplikt, og eg kan heller ikkje sjå at Formannskapslovene seier noko om dette. Røysteplikta må truleg ha kome inn gjennom ei forskrift, men på kva tidspunkt? Eg har fleire døme som tyder på at det ikkje var gjennomført røysteplikt så seint som i 1920-åra.

TB

Nye sider for bildeopplasting

Vi har lagt inn en ny modell for bildeopplasting, som vi håper skal gjøre det enklere for brukerne å velge lisenser. Sjekk den ut og gi oss tilbakemeldinger på hvordan den fungerer og på hva som kan forbedres! Marianne Wiig 26. sep 2011 kl. 10:28 (CEST)

Javel, så dette var årsaken til min frustrasjon i dag. Da jeg begynte å laste opp bilder i dag kom jeg inn på en side jeg ikke hadde sett før: "Spesial:Last_opp"! Prøvde å finne ut hvorfor denne her plutselig dukket opp og hva som var galt. Måtte gi opp og fortsatte å laste opp bilder, men merket jeg ble mer og mer irritert over å måtte klikke meg gjennom denne helt unødvendig siden hele tiden. Dette ser da bare ut til å være en slags instruksjonsside som det ikke bør være nødvendig å påtvinge alle som laster opp (egne) bilder og vet hvordan det gjøres - for hver eneste opplasting? Håper jeg har oversett en måte å få valgt bort denne "snubletråden" på.Rool 27. sep 2011 kl. 19:07 (CEST)
Veldig synd at du ble avsporet og måtte gi opp opplastingen i går. Det betyr at vi må vi se nøyere på måten vi har gjort dette på! Meningen var at det skulle bli enklere for nye brukere, men ikke at det skulle bli vanskeligere for erfarne. Vi la inn denne linjen helt i begynnelsen av den nye siden: "Hvis du har lastet opp bilder på wikien før og er godt kjent med hvordan du lisensierer bilder, kan du bare gå videre til opplastingssiden." Men her trengs det nok en tydeligere markering. Kanskje et linjeskift, større bokstaver, fet skrift e.l. vil hjelpe? Marianne Wiig 28. sep 2011 kl. 13:00 (CEST)
La inn et par justeringer i første omgang, som forhåpentligvis gjør valgene noe tydeligere. Marianne Wiig 28. sep 2011 kl. 13:23 (CEST)
Nei, den nye instruksjonssiden var ikke årsaken til at jeg sluttet opplastingen, men den var en kilde til økende irritasjon for hvert bilde jeg skulle laste opp. Det som skjer er, at når jeg skal laste opp et bilde er jeg konsentrert om det jeg skal gjøre, og jeg har en arbeidsflyt. Når denne sida kommer opp må fokus endres for å finne linken "Hvis du har lastet opp bilder på wikien før og er godt kjent med...", plassere musepeker og klikke for å komme videre. Da er konsentrasjonen brutt og må hentes inn igjen. Når du må gjøre dette for hvert eneste bilde uten at du trenger å se denne siden blir det som et gnagesår. Til nå har jeg lastet opp over 100 av mine egne bilder på "Veger i Larvik kommune". Dette er gjort ganske uproblematisk etter at jeg i starten lærte meg hvordan det skulle gjøres, og uten å måtte klikke vekk en (for meg) unødvendig side 100(!) ganger! Jeg gruer meg til de neste 100 bildene jeg skal laste opp om jeg må klikke vekk denne siden like mange ganger. Kan det ikke lages et valg (avhukingsboks: vis/ikke vis denne siden...) eller en annen måte å komme utenom siden på?Rool 28. sep 2011 kl. 13:46 (CEST)
Ok, jeg skjønner godt at det er irriterende med en slik omvei når man skal laste opp mange bilder i slengen. Vi skal kikke på muligheten for å få til et vis/ikke vis-valg. Marianne Wiig 28. sep 2011 kl. 14:35 (CEST)

Stubber som middel mot røde lenker

Hei. Er det „god politikk” her på huset å opprette stubber (en-to-linjers tekster) for å få ned antallet røde lenker i eksisterende artikler? Personlig tror jeg at det også senker terskelen for at utenforstående hiver seg med og begynner å redigere om temaet som den aktuelle artikkel omhandler.

--- Aaemn784 28. sep 2011 kl. 15:24 (CEST)

Stubber er sjølsagt mye bedre enn ingenting! På nynorsk-Wikipedia brukes ordet «spire», som låter hakket bedre enn «stubb».Kallrustad 28. sep 2011 kl. 15:33 (CEST)
Det har du sannelig rett i. „Spire” har likesom en klang av muligheter; at noe såvidt er begynt å vokse.
--- Aaemn784 28. sep 2011 kl. 16:12 (CEST)
Samd med dykk to, Trond og Aaemn784. Når vi lagar raude lenkjer, er det gjerne fordi vi allereie veit littegrann om temaet. Kan vi ikkje da gjere det til regel at vi meddeler dette vesle og lagar spirer? Ei tenkjeleg minusside er at "utanforståande" brukarar kan risikere å støyte på fleire litt tufsne spirer og dermed miste trua på wikien som seriøs og fyldig kunnskapsbase. Vonaleg er det likevel som Aamen784 seier at folk heller let seg inspirere til å bidra med det "vesle meir" dei veit om temaet. Det er heilt sikkert lettare å få til reell innhaldsdugnad på spirer enn på ein artikkel som er gjennomarbeidd og "ferdig" frå ein enkelt bidragsytars hand.Hans P. Hosar 29. sep 2011 kl. 08:27 (CEST)
I utgangspunktet er eg ikkje usamd, men eg er litt usikker på eitt element her: bør ikkje artiklar på lw i prinsippet ha kjeldetilvisingar, og korleis gjer ein det på slike spirer? Eg har stressa «mine» bidragsytarar på at dei skal oppgje kjelder - men det kan godt vere dei sjølve, slik t.d. Magnar har gjort her: L/L_Vik_Båtbyggeri#Kjelder (og eg sjølv eit par andre stader). Synspunkt? Arnfinn Kjelland 29. sep 2011 kl. 09:16 (CEST)
Enig med Arnfinn i at kilder er viktig. Med f.eks. Google, som alle har tilgang til, bør egentlig nesten alle artikler lett kunne gis kildehenvisninger, sågar etterprøvbare, ettersom de er digitale. Skriver en et par linjer om ei gate eller en bedrift, vil det støtt ligge relevant informasjon på nettet. Dette betyr naturligvis ikke at andre, vanskeligere tilgjengelige (les: papir-) kilder ikke skal brukes, men med Internett er det veldig lett å begynne på artikler, med kildehenvisninger. Kanskje vi allikevel kan oppfordre brukerne til å bruke noen få minutter mer på hver artikkel, slik at de fleste spirene blir litt lengre enn i dag? Om eldre forhold er f.eks. folketellingene lett tilgjengelige i Digitalarkivet. Dette som et svar på Hans' uro for litt tufsne spirer.Kallrustad 29. sep 2011 kl. 09:29 (CEST)

Også spirer bør ein forvente/forlange kjeldetilvisingar til når opplysningane er av den art at det trengst, jf. Hjelp:Kilder - hvordan?. Slik sett bør det ikkje vere skilnad på spirer og godt gjennomarbeidde artiklar. Hans P. Hosar 29. sep 2011 kl. 11:12 (CEST)

No spør eg fordei eg ikkje har registrert at det har vore diskutert før (og det burde kanskje vore eigen tråd): korleis definerer ein «mindre artikler som bare bygger på allment tilgjengelig, ikke omdiskutert kunnskap» (ref. i Hans sitt innlegg)? Er ikkje det aller meste her til dels ekstremt partikulært, og dermed ikkje allment tilgjengeleg kunnskap? Arnfinn Kjelland 29. sep 2011 kl. 12:21 (CEST)
Formuleringa bør diskuterast og sikkert presiserast. Men dømet Strandgata i høvesvis Larvik og Mosjøen demonstrerer iallfall for meg skilnaden på artiklar som ikkje krev kjeldetilvisingar (Larvik) og kva som krev det (Mosjøen). Hans P. Hosar 29. sep 2011 kl. 12:47 (CEST)

Kanskje sier vårt forhold til spirer også noe om hvordan vi ser på det å samarbeide om å skrive artikler generelt? Det høres fint ut i teorien, men hvordan fungerer det i praksis? På mange måter er spirer helt i tråd med wikiens ånd. De er oppfordringer til andre om å ta over stafettpinnen. De er små beskjeder om at artiklene her inne, de vil vi gjerne ha flere med på å skrive. Spirene er uferdige, på samme måte som wikier nærmest pr definisjon er uferdige. Hadde vi villet ha fiks ferdige artikler skrevet av enkeltforfattere, kunne vi jo bare kjøpt dem inn og låst dem eller satt et trykkeri på saken.

Men å skulle skrive noe uferdig og i samarbeid med andre er selvsagt lettere sagt enn gjort. De fleste av oss står jo med en fot i hver leir. Vi kvier oss for å slippe noe uferdig løs på andre, selv om vi har stor tro på at det kan være like fruktbart som å gnikke og gnu på det i ensomhet. Og folk som bare er lesere av wikiartikler, vil ofte ikke skjønne at dette er uferdig med vilje. Dessuten vil enkeltbrukere gjerne vise hva akkurat de har gjort i wikien, f.eks. gjennom "Artikler opprettet av...". Og da vil jo en som oppretter 500 ensetningsspirer helt ufortjent få æren for 500 artikler som andre har videreutviklet. Eller? Marianne Wiig 29. sep 2011 kl. 15:15 (CEST)

Her skubber Marianne inn på et tema som opptar flere av oss (TRUR EG):"Artikler opprettet av.." er vel i røynda uwikiansk, i den forstand at wikien ikke skal brukes til å framheve egen person? Men at dagens hovedproblem består i å se at wikien er laga for til stadihet å utvikles, det er i alle fall sikkert. Per og Kari, som bare LESER wikien vil muligvis ha vansker med å se dette, mens de mer produktive vil kunne se saken "spire" eller "stubb" som ei utfordring. Uaktet: Når jeg lenker et ord, person, eller begrep - så er det ikke nødvendigvis fordi jeg har kunnskap om saken, men for at ANDRE skal se muligheten. Mener man nå at dette er feil tenkt av meg? Malapropos: Du ska itte trø i graset / Spede spira lyt få stå / Mållaust liv har og e mening / du lyt sjå og tenkje på (...). Gunnar E. Kristiansen 29. sep 2011 kl. 17:47 (CEST)
Ja, Marianne og Gunnar tek opp wikianske grunnlagsspørsmål her, som eg og andre absolutt bør ta nærare inn over oss. Gunnar har på sett og vis rett i at å framheve ein slags førsterett til artiklar er grunnleggjande uwikiansk. Eg skal ikkje underslå at ein liten forfengeleg trong til å vise kor flink eg er kan liggje bak når eg sjølv på brukarsida mi lagar lister over artiklar som eg har oppretta. Men det finst også viktigare grunnar til dette som eg meiner kan gjere mi arme, syndige fåfengd til å leve med. Ein ting er nå det reint praktiske - å kunne lettvint overskode og handtere sin eigen innsats på wikien. Viktigare er likevel dette: wikien skal vere mest mogleg gjennomskinleg. I det ligg at innsamlinga og systematiseringa av kjend kunnskap, og eventuell framforsking av ny kunnskap via wikien, skal foregå på ein slik måte at brukarane får ein fair sjanse til å skjøne korleis det har gått for seg. Det gjeld å gje brukarane utveg til ikkje berre passivt å motta himmelsende fakta og røyndomstolkingar utan avsendar, men å kunne fordøye den tilbodne kunnskapen på ein vettug og kritisk måte. Da er det ikkje nok med gode kjeldetilvisingar (som vel å merke er umåteleg viktig i seg sjøl!). Det gjeld også å ansvarleggjere framstillinga av fakta og tolkingar. Bruk av fullt namn og presentasjon på brukarsida tener til å fremje ei slik ansvarleggjering. Eg vil også sjå "Artikler opprettet av..." i eit slikt lys. Det kan vere greit å få ei grei forklaring på at det er så mange artiklar om Skjåk og om eksotiske grundtvigianske friskular i Gudbrandsdalen - underskrivne har dei på lista si. Men med handa på hjartet: personleg blir eg sjeleglad når nokon forbetrar artiklane mine, dei må gjerne endrast til det ugjenkjennelege, så sant det er godt grunngjeve og gjort på ein etterretteleg måte.Hans P. Hosar 30. sep 2011 kl. 09:10 (CEST)
Så bra at også HPH ser hva jeg ser. Så får jeg kanskje finne meg i at han tolker sitt syn på en annen måte. En litt merkelig måte å argumentere på synes jeg likevel at jeg må få lov å si, især med bakgrunn i at det andre brukere strengt tatt har behov for å se ndg opphavspersonen til de enkelte avsnitt, det kan han jo se like godt om han trykker på "historikk-knappen" over den enkelte artikkel. For egen del lagrer jeg ellers (i hovedsak) "mine artikler" på egen PC - i ei dertil egnet mappe.
Hvordan enkeltforfatteres bidrag skal markeres, har vært diskutert tidligere, bl.a. ifbm rammetekstene nederst på sidene. Den gangen endte vi med å trekke fram den som sist gjorde en redigering i artikkelen, fordi dette viser dynamikken i artiklene, at de stadig blir og skal kunne bli endret. Vi bestemte oss også for ikke å hente ut navnet på den som opprettet artikkelen, fordi dette ikke nødvendigvis sier noe om hvem som har bidratt mest til den. Derimot viser vi til at både den som har opprettet artikkelen og de som har arbeidet videre med den kan leses ut av historikken. Når vi har valgt å framheve historikken på denne måten, er det et forsøk på å bevisstgjøre bidragsytere og lesere på at artiklene er eller kan være kollektive verk.
Når det er sagt, er jeg enig med Hans i at det også finnes gode grunner til å vise enkeltforfatteres bidrag tydeligere, og det er mange måter å gjøre dette på. "Artikler opprettet av..." er en av dem. På Wikipedia trekker gjerne brukerne fram antall redigeringer som mål på egen aktivitet, men dette er et mål som ikke tar hensyn til det innholdsmessige. Hos oss kunne kanskje mengde tegn vært brukt, men det måtte i så fall vært sett i forhold til total mengde tegn pr artikkel osv. og kunne blitt vanskelig å gjennomføre i praksis. Dessuten: Selv om det er mulig å lage ulike typer lister automatisk, vil de ofte gi ufullstendige, eller til og med misvisende, bilder av enkeltforfatteres bidrag. Det gjelder bl.a. "Artikler opprettet av...". Selv har jeg f.eks. vært med på å arrangere noen kurs. Da har jeg av og til logget meg inn som meg selv, for deretter å overlate "roret" til en annen. Da kan det ha blitt lagt inn ting i mitt navn som jeg verken vil ta æren eller skylden for. Paradoksalt nok, i disse "automatiske tider", kan det se ut som manuelle, selvlagde lister over artikler man syns man har bidratt vesentlig til, kanskje er det som vil gi mest gjennomsiktighet.Marianne Wiig 2. okt 2011 kl. 12:41 (CEST)

Et annet moment som HPH her nevner er vel så viktig, synes det meg: Nemlig at ALLE som får legge ut artikler, momenter, stubber eller spirer på lw SKAL bruke fullt navn. Dette er så viktig at jeg vil si det er elementært! Jeg mener: Hvis en historiker publiserer en artikkel - bok eller hva det måtte være; hvem kjøper den så å si usett? Hvis man ikke tør å bruke fullt navn, må det ligge et eller annet bak - noe forfatteren vil skjule for allmuen, og det kan det vel ikke være meningen at lw kan godta? Gunnar E. Kristiansen 30. sep 2011 kl. 11:36 (CEST)

Eg er samd med Hans - kven som helst må berre gå inn i mine artiklar og forbetre dei. Men eg har etter kvart starta såpass mange stykke her at oversikten over dei sortert etter tidspunkt, er særs grei å ha for å finne att kva ein har gjort. Og eg veit at det er andre skrivarar her som synes det er kjekt å kunne vise fram det vedkomande har fått til på denne nettstaden (t.d. ved å sende lenke til eiga oversikt til slekt og vener), utan at eg synes det er kritikkverdig på nokon måte. Ei løysing med automatisk liste over artiklar ein har gjeve bidrag i, med samla teiknmengd i kvart stykke og prosent av denne teiknmengda ein har lagt inn, ville kanskje gje det rettaste bildet av aktiviteten. Om dette er «uwikiansk»? Vel, er det «hogd i stein» kva som kan gjerast på ein wiki? Eg synes Hans sitt poeng om at «wikien skal vere mest mogleg gjennomskinleg» er sentralt.
Attende til stubb-problematikken: er framhevinga av stubbar fjerna? Når eg går inn på lokalhistoriewiki.no:Stubber og klikkar på artiklane der, finn eg at dei har stubb-merke under kategoriane, men ikkje at det er synleg i artikkelen slik det var før? Arnfinn Kjelland 4. okt 2011 kl. 10:15 (CEST)
Hmmm. Når fler enn en mener at det er rett og riktig "å framheve seg sjøl på wikien", er det kanskje rett. Jeg pukker imidlertid på mitt - og synes heller ikke det kan være noe problem å lagre egne lister med lenker som gjerne kan sendes til kreti og pleti. Dermer har jeg kanskje også fortalt verden at også jeg er forfengelig. Forøvrig; Hvem kan motsi argumentet om at alle bare må gå inn i ens "egne" artikler for å korrigere og forbedre de? Dette er vel det basale i hele wiki-konseptet. Det som IKKE er særlig wikiansk - og især «uhistorivitenskapelig», er å holde sin egen identitet skjult når man laster opp artikler - og eller korreksjoner, mener Gunnar E. Kristiansen 4. okt 2011 kl. 11:55 (CEST)
Akkurat det siste poenget (om fullt namn) er eg 100 % samd i.Arnfinn Kjelland 4. okt 2011 kl. 12:28 (CEST)
Det gjeld meg og. Anonymitet er ikkje heldig. Nå kan det sikkert finnast gyldige argument for det i spesielle samanhengar. Men når det gjeld dei talrike (og verdifulle) bidraga til wikien frå Aaemn784 (det er fyrst og fremst den signaturen som opptek meg her), strekk ikkje min fantasi til for å skjøne kva som skulle vere så farleg ved å gje seg til kjenne som forfattaren bak. Kan du anten gje oss gode argument for din anonymitet, Aaemn784, eller - aller best - presentere deg sjølv som den du er? Du er så velkomen i rekkjene! Hans P. Hosar 4. okt 2011 kl. 13:05 (CEST)

Litt sent, jeg vet. Erfaringen jeg har fra Wikipedia mht miniartikler som har blitt lagt inn er at de stort sett blir liggende i årevis både fordi lenken er blå, og fordi en del mener at den som begynte, får avslutte. Det har vært tilfeller da slike ting har blitt slettet og det deretter rimelig kjapt kom veldig gode artikler fordi mangelen brått ble synlig, istedenfor at noe var kunstig fargelagt. Selv har jeg vel alltid heller startet grave i nye ting som trengs, enn at jeg sjekker lenker som allerede er blå - annet enn for å bekrefte at jeg har lenket til rett "Leif Larsen". Det snakkes og om forfengelighet her, det er bare den ene siden av saken - den andre er gleden over å kunne gjøre noe fra scratch og få se det vokse, istedenfor å rydde etter andre. Mvh Siri J 26. okt 2011 kl. 11:10 (CEST)

Det er ingen dårlig innvending. Her kan man kanskje skille mellom alminnelige, brede artikler, f.eks. Tordenskjolds gate, og «nisjehistoriske» artikler, f.eks. Peter Wessel Tordenskiold.
Har forresten Lokalhistoriewiki ikke slike informasjonsbokser, f.eks. «Denne artikkelen er bare påbegynt. Du kan bidra (osv.)»?
--- Aaemn784 26. okt 2011 kl. 20:46 (CEST)

Definisjon av reklame

Hei. I den senere tid har jeg grublet på hvor grensen går mellom omtale og reklame. Som „næringslivshistoriker” er dette spørsmålet vanskelig å unngå, særlig når man arbeider eller kommer i berørelse med forretninger som fremdeles består.

Jeg er kommet frem til denne definisjonen:

«Tekst (fotografi e.l.) med primær eller eksplisitt intensjon om eller som åpenbart er egnet til å fremme salg av en vare eller å anbefale/fremheve en forretning, og da fortrinnsvis nyetablerte.»

Andre brukere er velkomne til å komme med sine definisjoner eller bare å dele syn og betraktninger omkring saken.

I tillegg kan det være nyttig å bruke konkrete og illustrerende eksempler fra relevante artikler som finnes på Lokalhistoriewiki.

--- Aaemn784 14. okt 2011 kl. 11:59 (CEST)

Formuleringa er presis, logisk og dekkande så langt eg greier å sjå. Den kan godt gå inn i wikiens hjelpesider for næringslivs-/bedriftshistoriske artiklar. At fleire meiner som eg, kan vere ein grunn til at ingen før nå har følt seg kalla til å kommentere utspelet ditt, Aaemn784. Innpassa i ei hjelpeside kunne den forresten kanskje gjerast litt mindre lovtekstaktig, men det er nå mest ei smaksak. Hans P. Hosar 21. okt 2011 kl. 10:22 (CEST)
Når ingen har kommentert på innlegget kan dette også ha sammenheng med manglende opplysninger om opphavet til tesene. For egen del vil jeg si at jeg har ikke for vane å diskutere med folk jeg ikke vet hvem er - og denne holdninga mener jeg at administratorene også burde holde seg til. Når det gjelder lovtekstaktige formuleringer så vet vi at dette så ut til å fungere bra i en ganske lang periode i Sovjetunionen, men jeg er enig med Hans i at slikt ikke passer inn i denne vår kontekst hvor de langt fleste har forlatt Stalins tenke og handlingsmønster. Gunnar E. Kristiansen 21. okt 2011 kl. 10:57 (CEST)
Spørsmålet om reklame aktualiserer vårt ønske om at du gjev opp anonymiteten, Aaemn784. Ut frå den innsidekunnskapen du røpar om firma og næringsdrivande familiar i Mosjøen, har eg personleg alltid tenkt meg at du sjølv har nær tilknytning til miljøet, familiært eller på anna vis. Det er ikkje i seg sjølv noko suspekt ved å skrive leksikonartiklar om sine næraste omgivnader. Det kan tvert i mot vere ein stor føremon på grunn av den innsikten ein da har fått “gratis”. Men det som kan gjere det suspekt, er nettopp den løynde skribentidentiteten - og det skulle vere så unødvendig i denne samanhengen! Anonymiteten skaper fort mistankar: Har han (ho?) nokon skjult agenda? Kvifor skriv han om den og ikkje den, kvifor skriv han slik han gjer om akkurat det firmaet...? Ugrunna mistankar vil dunste bort i det øyeblikket du opnar visiret og fortel oss kven du er. Hans P. Hosar 24. okt 2011 kl. 13:21 (CEST)
Fordelen med konsist formulerte definisjoner, er at brukere har faste rammer å forholde seg til og at man unngår ukvalifisert synsing.
--- Aaemn784 25. okt 2011 kl. 03:15 (CEST)

Allment tilgjengelg kunnskap

Kopiert fra denne diskusjonstråden til eget avsnitt:

No spør eg fordei eg ikkje har registrert at det har vore diskutert før (og det burde kanskje vore eigen tråd): korleis definerer ein «mindre artikler som bare bygger på allment tilgjengelig, ikke omdiskutert kunnskap» (ref. i Hans sitt innlegg)? Er ikkje det aller meste her til dels ekstremt partikulært, og dermed ikkje allment tilgjengeleg kunnskap? Arnfinn Kjelland 29. sep 2011 kl. 12:21 (CEST)

Formuleringa bør diskuterast og sikkert presiserast. Men dømet Strandgata i høvesvis Larvik og Mosjøen demonstrerer iallfall for meg skilnaden på artiklar som ikkje krev kjeldetilvisingar (Larvik) og kva som krev det (Mosjøen). Hans P. Hosar 29. sep 2011 kl. 12:47 (CEST)
Jeg tror det vil være en fordel å presisere (eller droppe?!) formuleringen "allment tilgjengelig kunnskap", både fordi enkeltbrukere vil kunne tolke dette for vidt eller for snevert, alt etter som, og fordi det kan føre til ulik praksis blant veiledere og administratorer som skal veilede i kildebruk. Marianne Wiig 20. okt 2011 kl. 13:41 (CEST)

Navn

Jeg merker at Lokalhistoriewiki tiltrekker seg stadig flere brukere og lesere, og det er hyggelig. Det viser at dette nettstedet begynner å få bred interesse. Jeg selv har i ett års tid skrevet om Mosjøen, og jeg ser at det legges godt merke til. Folk googler ofte bestefar eller gaten som de bor i, og da finner de raskt veien hit.

Den økede strøm av brukere, medfører dessverre også fare for at kvaliteten på den lokalhistoriske informasjon blir lavere. Ikke bare dårlig kildebruk og uerfarenhet med fagmetoder, men også forherligende/nedrakkende fremstillinger er ting som man bør være på vakt mot. Man må likeledes erkjenne at noen setter andre interesser enn objektivitet fremst. I tillegg kommer de som har andre hensikter enn å bidra konstruktivt. Med øket oppmerksomhet kommer øket bråk og hærverk.

Som en følge av dette, er jeg åpen for at brukere pålegges å angi sitt fullstendige navn. Dette er likevel langt fra uproblematisk.

Del 1: Argumenter pro anonymitet

Personinformasjon og vern av denne

Vi lever i en tidsalder hvor personinformasjon hives ut på nettet og med bare et par tastetrykk fremskaffes. Mange mennesker ønsker å begrense denne mengden av informasjon, blant annet ved å benytte alias. Med god grunn misliker de at deres navn koples til informasjon om deres interesser, bevegelser i tid og liknende. Denne kombinasjonen av informasjon kan være problematisk.

For eksempel ved å søke på (Navn Navnesen) site:lokalhistoriewiki.no, sitter jeg med informasjon om en navngitt persons interesser, (antatte) politiske sympati, bosted og liknende. Sammen med andre tilgjengelige kilder, kan jeg lett lage en personprofil om vedkommende. Det er tale om tusenvis av treff. I tillegg kan man, ved nærmere ettergåelse, undersøke personens historikk på dette nettstedet: hvor ofte han er her, hvilket tidsmønster han har og liknende.

Rimelig rett til privatliv

Brukere bør dessuten ha rimelig rett til privatliv. Vi kan gå på museum eller drive med fotball eller maling (d.v.s. fritidssysler), og vi bør likeledes kunne være på Lokalhistoriewiki (d.v.s. fritidssyssel), uten at fremmede folk har muligheten til å holde øye med når vi gjør hva på vår fritid. Jeg snakker ikke bare om nysgjerrige naboer og kolleger. Også kriminelle kan anvende seg av slik informasjon.

Profesjonalitet

For personer som er politiske eller kommersielle aktører, er det nødvendig å fremstå som profesjonelle. Dette er grunnen til at for eksempel mange bankdirektører ikke finnes på steder som Facebook; de må rett og slett ha en seriøs profil som gir kunder og andre forbindelser nødvendig tillit.

Hvis for eksempel jeg, som både har profesjonelle roller og er avhengig av å ha en forretningsmessig profil, får min navn lenket til dette nettstedet og at jeg sitter her på fritiden og hygger meg, – katastrofalt. Jeg kunne aldri ha godtatt en slik «hjemmekosifisering» av mitt navn, som er fullstendig nødt til å holdes profesjonelt og seriøst.

Bekvemmelighetsfølelse og sikkerhet

De fleste brukere på dette nettstedet, er trivelige mennesker. Der finnes likevel kanskje noen som er ufine eller har et slett sinnelag. I tillegg er det mulig å spørre hvorvidt administrasjonen er litt unnvikende med å gripe inn. Dette bidrar ikke til at man ønsker å gå ut med fullstendig navn. Åpenheten som offentlige navn medfører, fordrer siviliserte deltakere og et forutsigbart ordensregime som har brukeres tillit.

Del 2: Om navneplikt

Navneplikt

Slik som jeg ser det, vil det være uansvarlig å innføre ubetinget navneplikt. Med slik plikt forsømmes mange menneskers ønske om et rimelig nivå av personvern, og i tillegg velger noen å slutte med eller å avstå fra å bidra her, noe som arbeidet med norsk lokalhistorie taper på.

Det er også viktig å drøfte sammenhengen mellom middel og mål. Sagt på den følgende måte: Fører navneplikt til hva man ønsker å oppnå med den? Jeg tillater meg å tvile.

Skal systemet basere seg på tillit til at en person hvis identitet ikke verifiseres, faktisk angir riktig navn? Hvorledes akter Lokalhistoriewiki å verifisere angitte navn? Navneplikt uten verifisering er uten reell effekt hvis formålet er åpenhet eller fortsatt trivsel på dette nettstedet, for de som har urent mel i posen, kommer til å angi uriktig navn.

Er navneplikt egentlig det best egnede middel for å opprettholde ro og faglig kvalitet på Lokalhistoriewiki, eller finnes der midler som er bedre, det være seg lavere toleranse for frekkhet/bråk og tettere oppfølging av nye brukere og hva de bidrar med?

Forslag

Mitt forslag er at Lokalhistoriewiki tilbyr to valgmuligheter: 1.) navneplikt med offentliggjørelse av verifisert navn og 2.) navneplikt med en i profilen plassert informasjonsboks hvor der står, for eksempel, «Identiteten til denne brukeren er verifisert av NLI». Jeg selv kommer da til å benytte alternativ nr. 2.

Kritikk

Jeg ønsker forøvrig å komme med kraftig fordømmelse av dem som så ensidig og sneversynt «ikke kan skjønne» hvorfor noen føler behov å opptre uten fullstendig navn, men jeg avstår fra det og oppfordrer heller til at man heretter reflekterer grundig før man inntar et ståsted. Forsøk alltid å forstå en sak fra så mange sider som mulig.

--- Aaemn784 25. okt 2011 kl. 05:27 (CEST) [[Kategori:]]

Takk for gode innspill! Her er det presentert gode argumenter og konstruktive forslag til løsninger på spørsmålet om brukeranonymitet eller ikke. Men det er fortsatt en del hensyn som ikke er gjennomdrøftet. Vi kommer til å ta kontakt med ekspertise utenfor NLI som arbeider med disse problemstillingene, slik at vi kan komme fram til løsninger som kan bidra til en positiv utvikling av lokalhistoriewikien. Knut Sprauten 25. okt 2011 kl. 17:35 (CEST)


Knut Sprauten 25. okt 2011 kl. 17:35 (CEST)

Norges monarker foreslått slettet

Artikkelen Norges monarker er foreslått slettet eller godt ryddet 2. oktober i år. Kom gjerne med innspill på samtalesiden, eller hjelp til med rydding.

Vær så snill: Ta IKKE samtalen her på diskusjonsforumet, men hold den samlet på artikkelens samtaleside!

Mvh Siri J 26. okt 2011 kl. 11:55 (CEST)


Troløse ordførere og andre

Under artikkelen om Arbeiderpartiet står det enda at Sigurd Simensen var arbeiderpartiets ordfører. Hvilket han altså ikke var. Jeg påpekte dette for nokså nøyaktig ett år siden, under Samtale:Arbeiderpartiet:

  • «Hmmmm - om DNA- ordførere

Her finner jeg fortsatt Sigurd Simensen som DNA-ordfører. Det var han altså ikke! ALDRI. Men han ble valgt til ordfører i Harstad i 1946 - innvalgt i bystyret på førsteplass på lista for Norges Kommunistiske Parti. (Det var - og er - en viss forskjell. Det MÅ kunne la seg gjøre å rydde opp i dette, mener Gunnar E. Kristiansen 1. nov 2010 kl. 18:42 (CET) Sånn kan det da ikke stå! Nå er det gått ett år siden ovenstående ble lagt ut. Hvem tar tak? Gunnar E. Kristiansen 1. nov 2011 kl. 23:37 (CET)»

Opprydningen i kategorisystemet fortsetter

Kategorisystemet er grunnleggende for strukturering av innhold i wikien. Det er viktig at systemet er mest mulig funksjonelt for flest mulig brukere. Systemet er fleksibelt og kan utvides i alle mulige retninger av alle brukere, noe som i all hovedsak er positivt. Det er likevel en utfordring å holde orden i systemet, og vi på NLI ser på dette som en av våre viktige oppgaver. Ingen kategorisystemer kan dessverre bli perfekte, fordi det finnes så mange måter å systematisere og tenke logisk på. Vi prøver likevel å komme fram til et minste felles multiplum med utgangspunkt i dagens kategorier. Vi går gjennom en og en kategorigruppe og analyserer den grundig, før vi går i gang med den praktiske ryddingen. Den biten er det for det meste Hanne Lillevold som tar seg av for tiden, og akkurat nå er det Foreninger som er i fokus. Vi ber om forståelse for at vi ikke har kapasitet til å varsle dere om alle endringer vi gjør, men om dere syns noe av det vi gjør virker rart, vil vi gjerne høre om det! Marianne Wiig 17. nov 2011 kl. 13:49 (CET)

Hei. Foreninger er en fin kategori, særlig når vi også har den på kommunenivå. Lurer bare på hvordan den skal tilskjæres mot kategorien Idrett og fritid; der kan det bli ganske mye overlapping?Kallrustad 17. nov 2011 kl. 13:52 (CET)
Dette blir nok neste ryddestadium, men vi tenker oss at idrettsforeningene vil være bra dekt om de får kategoriene Foreninger i x kommune, Idrettslag og aktuell idrettsgren, f.eks. Fotball. Marianne Wiig 18. nov 2011 kl. 14:57 (CET)

1814-bibliografi

Som dere kanskje har sett, har wikien de siste ukene fått inn en del bibliografiske innførsler på 1814. Dette skyldes prosjektet 1814 – Historien nedenfra, som Forskningsrådet ga NLI støtte til sommeren 2011, og som skal registrere og formidle kunnskap om den folkelige og lokale opplevelsen av 1814 og legge grunnlag for videre forskning på feltet. Konkret skal det munne ut i en kommentert bibliografi over lokal- og regionalhistorisk litteratur om 1814, en syntetiserende artikkel om den lokale og regionale 1814-forskningens status og et seminar i tilknytning til disse publikasjonene.

Prosjektet kom i gang i høst, og det er Elin Myhre som jobber med dette for NLI. Bibliografidelen av prosjektet gir NLI mulighet til å teste ut semantisk wiki, som er tillegg til wikiprogramvaren som vi tror kan bli nyttig også for andre deler av wikien etter hvert. Det gir mulighet for å registrere strukturert informasjon i ulike typer skjemaer, omtrent slik vi hittil har brukt infobokser. Tanken er å teste ut dette i et avgrenset prosjekt i første omgang og samle erfaring og ideer til hvordan det kan brukes i andre sammenhenger senere. I tillegg til Elin, er Siri Iversen og undertegnede involvert i den bibliografiske delen av dette prosjektet. Marianne Wiig 12. des 2011 kl. 14:11 (CET)

Kulturminneløypa inn i wikien

NLI samarbeider med Kulturvernforbundet på flere områder. Bl.a. skal informasjon fra Kulturminneløypa, som ble opprettet ifbm Kulturminneåret 2009, legges over i lokalhistoriewikien. En del av de som la inn løypene på det opprinnelige nettstedet, har nå sagt seg villige til å flytte dem til wikien. De har fått tilsendt en bruksanvisning, så tanken er at de skal være mest mulig selvhjulpne, men noen av dem vil sikkert trenge litt ekstra veiledning. De har fått beskjed om å skrive i redigeringsforklaringen hvor tekstene er hentet fra og legge denne malen på artiklene. Marianne Wiig 12. des 2011 kl. 14:20 (CET)

Utvalgte bilder

Hei folkens, er det noen som forstår hvorfor nye utvalgte bilder som jeg legger inn ikke havner i oversikten? Takknemlig for hjelp! Ida Tolgensbakk 2. jan 2012 kl. 11:09 (CET)

Det hadde med «/01» vs. «/1» å gjøre. Har fikset det nå. :-) Olve Utne 2. jan 2012 kl. 12:50 (CET)
Tusen takk Olve! Jeg har jo gjort det der før, men nå gikk øya i kryss :-) Godt nyttår forresten! Ida Tolgensbakk 2. jan 2012 kl. 13:24 (CET)
R0853crcng Cervus elaphus.jpg
Mnja.... Fort hjort å blingse litt på en mandagsmorgen. Godt nyttår du også! :-) Olve Utne 2. jan 2012 kl. 13:37 (CET)
Flott, Olve! Har du mulighet til å kikke litt på Ukas artikkel også? Prøvde å kategorisere denne, men det ender opp med rødlenke.....Kallrustad 2. jan 2012 kl. 13:41 (CET)
Fort hjort ja.....Kallrustad 2. jan 2012 kl. 13:42 (CET)
Slik? :) Olve Utne 2. jan 2012 kl. 20:47 (CET)
Fine greier, nå ser dette riktig ut!Kallrustad 3. jan 2012 kl. 11:25 (CET)

Ukas artikkel

Til den det måtte angå

En artikulerende illustrasjon mangler i ukas artikkel. Hvem føler seg beføyet? Gunnar E. Kristiansen 2. jan 2012 kl. 14:21 (CET)

  • Utført. Vidariv 2. jan 2012 kl. 16:04 (CET)
Godt Gunnar E. Kristiansen 2. jan 2012 kl. 17:04 (CET)

Kategorisering av områder utafor Norge

Denne diskusjonen er flytta fra kategorisamtalen for Mellerudskanin.

Kan vi vente litt og/eller samsnakkes om kategoristrukturen for naboområdene til Norge? Ring meg gjerne. :) Olve Utne 27. jan 2012 kl. 13:07 (CET)

Hei. Vi kan gjerne snakke mer om dette! Utgangspunktet mitt er vel at det virker kunstig med altfor mange "fine" kategorier om områder utafor Norge, men i noen tilfeller kan det være fornuftig, særlig der vi har et stort antall bilder og artikler som hører i hop, og når områdene tidligere har vært norske (særlig gjelder dette områder i Sverige som Bohuslän og Jämtland). Derfor har jeg i dag bl.a. flytta innhold fra hovedkategorien Sverige til underkategorien Bohuslän. Når det gjelder Schleswig-Holstein, gjorde jeg det motsatte. Kan ikke se behovet for at en (nåværende) tysk delstat skal ha en egen kategori på et norsk, lokalhistorisk nettsted. Til gjengjeld har vi en (vettug) finkategori som Hansaforbundet, som delvis overlapper med Schleswig-Holstein. Helsing Kallrustad 27. jan 2012 kl. 13:42 (CET)
Slesvig-Holsten var hovedsakelig dansk inntil langt forbi 1800, og i kombinasjon med Hamburg har området hatt mye å si også i Norge — på en helt annen måte enn andre deler av Tyskland, som har virket mer som «utland». Derfor er jeg i tvil om den kategorien, men det er absolutt ikke noen stor sak.
Når det gjelder Sverige, så er det i alle fall tre ting vi bør finne ut av:
  1. Skal vi dele inn på läns- eller landskapsnivå? Eller begge?
  2. Skal vi ha et mer finmaska nett nærmere grensa til Norge? (Småland er mindre «viktig» enn Båhuslen i et norsk lokalhistorisk perspektiv...)
  3. Skal det være et mer finmaska nett nord for Dalarna enn sør for Dalarna? (Siden bl.a. samisk kultur går fullstendig på tvers av grensene der?)
Om vi blir enige om hvordan vi gjør det, så er det sikkert både lettere og mer oversiktlig for alle parter. :) Olve Utne 27. jan 2012 kl. 14:21 (CET)

Hei igjen! Helt enig i at Schleswig-Holstein (Slesvig-Holsten) har hatt mer å si for Norge enn andre tyske (danske) områder. Vi kan sikkert vurdere en egen kategori igjen hvis det blir et større antall bilder og artikler. Samtidig har vi ingen egen kategori for m.a. Jylland, sjøl om dette er et dansk landskap som har hatt svært tett kontakt med norske kystområder.

Når det gjelder Sverige, trenger vi neppe egne kategorier for alle landskap eller län. Kan være med på finmaska inndeling nær norskegrensa, og har vel mest sans for landskapinndeling, som Bohuslän og Jämtland, ettersom det først og fremst er den eldre historien (før ca. 1650) i disse områdene som forsvarer at de er på wikien vår. Den nåværende länsinndelinga virker derimot litt kunstig, og her går jeg vel egentlig mot min egen sletting av kategorien Dalarna, til fordel for Dalarnas län......

De samiske områdene har jeg ikke spesielt god greie på, så dem kan vel du ta en sjefsavgjørelse på:-) Generelt er jeg allikevel en (mild) motstander av finmaska kategorier for ikke-norske områder, da jeg mener at wikien bør leve opp til intensjonen om å lage et nettsted for norsk lokalhistorie. Trur vi kan tjene på en klarere grenseoppgang mot f.eks. Wikipedia.Kallrustad 30. jan 2012 kl. 12:16 (CET)


Vers eller ordtak ??

Jeg trenger hjelp med en etset tekst på en sabel jeg har, fra rundt midten av 1800 tallet. Teksten er meget svak, men slik jeg klarer og lese den, så står det som følger. For konge, for Arne, for frihed i nord. Dette finner jeg ikke noensteds, og håper at noen her kan bistå med. Jeg har trålet Wergeland sine tekster, uten resultat. Dette usignerte innlegget ble skrevet av 1844 (samtale · bidrag)

Verset tilskrives Enevold Falsen i en krigssang fra 1801. Svaret finnes på NBdigital. Vidariv 8. mar 2012 kl. 08:49 (CET)
Dette var utrolig, får svar på mitt spørsmål omtrent omg. Jeg er glad at jeg fant dette forum, og takker Vidar for hjelpen, Jeg er så fersk ennå, at jeg glemte og signere mitt første innlegg og håper at jeg klarer det nå, jeg kommer til og følge med her i fremtiden, da jeg har stor interesse for Norsk historie.

1844 8. mar 2012 kl. 09:43 (CET)Rita Bern

Meierihistorie - korte eller lange artikler?

De siste dagene har jeg opprettet 26 korte artikler i Kategori:Meieri i Sør-Trøndelag (og to nord-trønderske), basert på en oversiktsartikkel jeg skrev om emnet i Årbok for Fosen i fjor. Artiklene springer indirekte også ut fra et innlegg jeg holdt på seminaret i 2009, hvor jeg mente at artikkelsuiter med enhetlig oppsatte artikler om emner i serie er en naturlig vei å gå. (Jeg gremmer meg fremdeles over at jeg ikke kom lenger med den lista over Sparebanker i Trøndelag som jeg begynte på høsten 2009, den var ment som den første demonstrasjonen av artikkelsuite-prinsippet, som jeg/vi jobber etter på wikipedia, men så ble jeg distrahert av andre oppgaver, og momentet forsvant.)

Etter at jeg hadde skrevet den første raptusen med artikler tirsdag kveld, fikk jeg en epost fra en skribent her, med oppfordring om å skrive lengre og grundigere artikler. Jeg forstår at henvendelsen var godt ment, og jeg ser at mine artikler er påfallende korte sammenlignet med artiklene om f.eks. Binde meieri og Leirsund meieri.

Jeg mener likevel at det er en riktig vei å gå for lhw å arbeid parallelt med flere artikkelformater, både de lange fortellende artiklene (som kan minne om lokalhistoriske årbokartikler både i lengde og skrivestil) og de korte definerende artiklene (som kan minne om leksikonartikler). Fra før hadde lhw artikler om 16 meieri; nå har jeg tilført 28 nye artikler på fem dager. Min erfaring fra wikipedia og SNL er denne: Et leksikons suksess kan både måles i hvor glad leseren blir når han finner en grundig artikkel, og i hvor ofte leseren blir glad over å i det hele tatt finne en artikkel om det han leter etter. Mvh Morten Haugen 14. apr 2012 kl. 23:27 (CEST)

Hei Morten! Hyggeleg å høyre frå deg igjen! Og fint at du tar opp igjen stubbdiskusjonen. Dei små meieriartiklane dine er etter mi meining døme på gode "spirer". Dei presenterer vitale data for det fenomenet du omtalar, og artiklane er lette å følgje opp og utvide for andre. Har også stor sans for det du kallar "artikkelsuiter", og det er mange døme på wikien på at dette prinsippet blir etterstreva av enkeltskribentar (jf. f.eks. Bruker:Dageb) og tildels forsøkt systematisk utnytta i planmessig igangsette fellesprosjekt (jf. f.eks. samvirke). Her ligg eit av wikiens fremste potensial for kunnskapsproduksjon, ikkje berre -formidling. Hans P. Hosar 15. apr 2012 kl. 07:37 (CEST)
Morn til alle positive wikianere! Etter som jeg er den skribenten som M. Haugen viser til, ville jeg forsøke å presisere mine synspunkter på hvorfor spirene er ufullstendige. Men så kommer altså Hosar meg i forkjøpet - (han er vel tidligere oppe han da) - og får fram akkurat det som er mitt hovedpoeng, nemlig at dette kollektivet også skal være et kreativt kunnskapsproduksjonssenter. Jeg tillater meg i tillegg å oppfordre MH til å utvide rammene sine noe - ved for eksempel å nevne hvem som "dro i gang" foretakene, hvilke problemer de møtte mht produksjonslokaler og anskaffelsen av produksjonsmidlene osv. Dette trenger ikke å bli mer omfattende enn noen og tyve linjer, og det vil ha den fordel at det da blir enda enklere å bygge ut spiren(e). Dessuten - dette dreier seg om lokalhistorie - som i røynda er avhengig av å få fram navna på gründerne og deres etterfølgere. Ja - det mener nå Gunnar E. Kristiansen 15. apr 2012 kl. 09:36 (CEST) med et aldri så lite glimt i øyet.
God morgen, og takk for svar fra Hans og Gunnar. Jeg er selvsagt enig i at en wikitekst aldri blir ferdig, og at det til enhver tid kan være mer å tilføye, men jeg tror fremdeles at det kan være verdt å se nærmere på forholdet mellom lange artikler, «spirer» og artikler som er «gode nok». På no:wp har jeg skrevet flere artikler og artikkelsuiter som har fått kvalitetsstempel, og siden både Gunnar og jeg er deltidsnordtrøndere, så tar jeg eksempler herfra: I artiklene om Nils Aas og Dansen gjenom skuggeheimen har jeg skrevet lange, essayaktige tekster; mens når jeg jobbet med biografier til Liste over Nord-Trøndelags fylkesmenn og Nord-Trøndelag fylkes kulturpris, så var målet å skrive alle artiklene/biografiene fram til et anstendig «godt nok»-nivå. På wikipedia har vi separate kvalitetskrav for disse to artikkeltypene: essayet og artikkelsuiten, og begge deler kan få kvalitetsstempel som hhv Anbefalt artikkel og God liste. Jeg tror at lhw vil stå seg på å kommunisere at «godt nok» er godt nok, og at alt ikke trenger å bli essay.
Til dette med navn på initiativtagerne, som Gunnar også etterlyser. Her er jeg mer skeptisk. Jeg har skrevet oversiktsartikler over sparebank- og meierihistorie i Fosen, og lest alle jubileumsberetningene. I disse bøkene merker jeg to tendenser: for det første at jubileumsberetningene sjelden skriver noe om opptakten til etableringen, de starter med stiftelsesmøtet (her er meieriberetningene et lite hakk bedre enn bankbøkene), og for det andre at jubileumsberetningene forholdsvis konsekvent framstiller etableringen som et lokalt, autonomt initiativ. Det er ikke hele sannheten. Den massive framveksten av kommunale folkeboksamlinger rundt 1840 skyldtes statstilskudd, oppblomstringen av meierier i 1890-årene skyldtes at separator-teknologien hadde nådd et funksjonelt og priseffektivt nivå og at det fantes et marked i England for eksport av trøndersk smør, og framveksten av stadig flere lokale sparebanker i siste halvdel av 1800-tallet hang ofte sammen med nye kommuneoppdelinger: hver kommune sin bank! Hvis vi skal fortsette å skrive lokalhistorien bare som et fortelling om framsynte foregangsmenn i hver bygd, så blir det litt forenklende. I artikkelen om Brede meieri har Gunnar fint fått fram hvordan kommunikasjonsmulighetene var en av forutsetningene for melkeproduksjon.
Da jeg i 2009 holdt kurs på Levanger om utvikling av lokal wiki, anbefalte jeg dem å knytte seg til lhw i stedet for å lage sin egen (a la Strinda) nettopp fordi lhw kunne tilby en større, ferdig tekstmasse hvor det lokale kan skildres i samspill med de større nasjonale bevegelsene, slik det nasjonale bildet presenteres i tekster fra NHL eller nyskrevne oversiktsartikler av typen «Sparebankbevegelsen i Norge». Mvh, og ønske om en god og solrik dag, Morten Haugen 15. apr 2012 kl. 11:32 (CEST)

Tida går litt for fort, men temaet blir vel ikkje uaktuelt med det fyrste. Eg kunne ikkje vere meir samd i at vi treng både artikkelsuiter med "gode-nok-artiklar" og utdjupande artiklar. Dei utdjupande artiklane bør likevel ikkje ha for mykje preg av "essays" (= personleg prega ytringar). I ålmenninga bør ein etter mi meining heller etterstreve informerte og fyldig utgreiande "leksikalske" artiklar. (”Mine” kategoriar blir det gjort nærare greie for her.)

Så har eg innvendingar mot Mortens skepsis til å fokusere "framsynte menn". Det er nyttig å få med opplysningar i meieriartiklane om initiativtakarar og pådrivarar. Gjev ein dei heilt på båten og skriv berre om marknadssug og teknologi, får det lett ein snev av determinisme og mekanisk materialisme av den art som t.d. marxisten Plekhanov er blitt tillagd (rett nok litt urettvist for hans vedkomande), nemleg at enkeltpersonar er utbyttbare i historia. (Jf. dette avsnittet i artikkelen Biografi.)

Noko av det store og glupe ved wikien er nettopp at vi mellom anna ved kombinasjon av artikkelsuiter og dypteartiklar kan bidra til å takle på ein god måte det evige dilemma mellom struktur og aktør/individ. Når Morten skriv ei rekkje gode-nok artiklar om meieria i Trøndelag, eller for den saks skuld om sparebankar, kan han eller andre bruke desse til å skrive utdjupande artiklar om begynnande industriell foredling av jordbruksprodukt i regionen, om teknologispreiing og modernisering av bygdesamfunn i det store og heile (Det store hamskiftet!) - osv. osv. Får vi endatil bakgrunnsstoff om mange nok ”føregangsmenn”, er det tenkjeleg at vi finn ut for eksempel at ein stor del av dei var bondesøner (og nokre døtrer, jf. Embjørg Kvale !) som hadde gått folkehøgskule eller amtsskule. Dermed blir det inngang til strukturar og aktørar i utdanningshistoria belyst med artikkelsuiter og utdjupingsartiklar om desse skuleslaga. Slik kan det balle på seg... Hans P. Hosar 26. apr 2012 kl. 12:39 (CEST)

Personlige verktøy

Varianter
Handlinger
Avdelinger
Forsider
Verktøy