Frimerket

Frimerker på 1800-tallet.
Foto: Ukjent/Dag Bjørnland
Førstedagsstempel fra postjubileet 1647-1947.
Foto: Steinar Bunæs/Erling Bunæs

Det første norske frimerket

Det første norske frimerket så dagens lys i 1855. Dette ble en realitet etter at postloven av 1848 åpnet for at man i 1855 fikk to vesentlige nyvinninger på plass:

  1. Enhetsporto uavhengig av avstand, og
  2. Det første norske frimerket

Gravørene av de norske frimerkene hentet trolig inntrykk fra England både med hensyn til motiv og farger. Norges første frimerke hadde enhetsporto 4 skilling som svarte til 13-14 øre etter omvekslingen til krone og øre på 1870-tallet. Fargen var blå. Dette første frimerket var utagget, alle senere frimerker hadde tagging. Fargen fulgte utgivelsene av 4-skilling frimerker frem til 1870-tallet.

Ettersom den økonomiske utvikling gjorde folket mer velstående og produksjonen i næringslivet vokste, økte postvesenets virksomhet, og det ble mulig å sette ned portoen. Ved overgangen fra spesidaler til kroner ble den vanligste porto 10 øre, og dette frimerket fikk en rødfarge. Dette var for øvrig den samme som trikkebilletten i Kristiania kostet. Rekommanderte sendinger trengte høyere porto enn et vanlig brev.

Så lenge spesidaleren var verdienhet var den høyeste frimerkeverdien 24 skilling. Den høyeste verdi på et frimerke i ører og kroner ble et 2 kroners frimerke med bilde av Kong Oscar II fra 1878. Dette frimerket hadde en rødlig farge. Høyest verdi for frimerker med øreverdi var frimerker påtrykt 60 øre. De hadde en blåfarge.

Motivene for frimerkene var enten den norske løven, posthornet eller kongens ansikt helt frem til unionsoppløsningen i 1905. Frimerker med bilde av posthornet kom fra 1870-tallet, og dette motivet viste seg så seiglivet at det med tiden ble verdens eldste frimerkemotiv.

Dersom Postverket fikk manko på et frimerke, ble det løst elegant ved at et annet frimerke ble påtrykt den ønskede verdi. Postens folk stemplet frimerkene for å markere at postforsendelsen kunne skje. Stemplene kunne være et nummer eller vanligst navnet på stedet der posten ble innlevert. Det hendte også at forsendelsen bare ble haket av med en blekkstrek på frimerket.

Frimerket ble med tiden et av verdens meste utbredte samleobjekter, men det blir også samlet på stempler. Innenfor filatelien vokste det etter hvert fram flere spesialområder som førstedagskonvolutter og ulike emneområder, slik samferdsel er et godt eksempel på. På den første figuren vises frimerker vi har omtalt foran, og i det følgende vises eksempler på hvordan viktige markeringer innen samferdselen er hentet fram på frimerkene.

 
Brev sendt før 1855
Foto: Ukjent/Dag Bjørnland

Brev før og etter innføringen av frimerket i 1855

Disse to brevene viser i all sin enkelhet hvilket enormt fremskritt frimerket innebar. Brevet sendt før 1855 består av et enkelt ark med korrespondansen på den ene siden. Brevet er deretter blitt sirlig brettet og forseglet. På forsiden er adressatens navn og adresse skrevet. Brevet er så innlevert på et postkontor, og Postverket har anført at porto er betalt.

 
Brev sendt i 1858.
Foto: Ukjent/J. H. Schwensen

Det andre brevet er også et eksempel på et enkeltstående ark med håndskrevet tekst. Arket er brettet som for brev før innføringen av frimerket, forseglet og påført adressat. Brevet har fått både nummerstempel og ved siden av bystempel og firmastempel. Frimerket er et 4 skilling kong Oscar 1 (konge i Norge og Sverige 1844-1859) og stemplet året før kongen døde.

Etter hvert som treforedlings- og papirvareindustrien og trykkeriene ble utviklet i siste halvdel av 1800-tallet, ble frimerkene mer forseggjorte, og spesiallagede papirblokker, konvolutter og postkort kom i handel. Frimerket la grunnlag for industriprodukter, men folk måtte være i stand til å utnytte dette tilbudet. Utdanning nådde imidlertid ut til stadig flere grupper av befolkningen og førte til at posttjenestenes omfang økte sterkt.

Samferdselsjubileer på frimerker

 
Førstedagsstempel Nordraak 100 år 1942. "Brede seil over Nordsjø".
Foto: Steinar Bunæs/Erling Bunæs
 
Frimerker fra jernbanejubileet 1854-1954.
Foto: Ukjent/Postverket
 
Førstedagsstempel for frimerkejubileet 1855-1955.
Foto: Steinar Geir Bunæs/Eget foto
 
Førstedagsstempel for norsk kystfart og Constitutionen 1977.
Foto: Steinar Bunæs/Steinar Bunæs
Jubileum Antall år Utgivelsesår Frimerkenummer (Norgeskatalogen)
Redningsselskapet 50 år 1941 255–258
Første flyging over Nordsjøen 30 år 1944 325
Postverket 300 år 1947 359–369
Verdenspostforeningen 75 år 1949 380–382
Jernbanen i Norge (Hovedbanen) 100 år 1954 419–421
Telegrafverket 100 år 1954 422–424
Postsamarbeidet i Norden 100 år Celletekst 443–444
SAS 10 år 1961 491
Første norske flygning (Borre – Øra) 50 år 1962 508
Postgang til Nord-Norge 300 år 1963 536–537
Rutebok for Norge 100 år 1969 624
Posthornfrimerker 100 år 1972 684-685
Verdenspostforeningen 100 år 1974 739-740
Norsk kringkasting 50 år 1975 760-761
Telefonen i Norge 100 år 1980 863-864
Den norske postorganisasjon 100 år 1984 944-946
Frimerket 150 år 1990 1091–1092
Redningsselskapet 100 år 1991 1176-1177
Hurtigruta 100 år 1993 1182-1183
Elektrisk sporvei 100 år 1994 1212–1213
Urskog-Hølandsbanen og Setesdalsbanen 100 år 1996 1262–1263
Posten i Norge 350 år 1995 1238–1245
Posten i Norge 350 år 1996 1267–1274
Posten i Norge 350 år 1997 1295–1302
Jernbanen i Norge 150 år 2004 1542–1545
Telegrafverket 150 år 2005 1585–1586
Norske frimerker 150 år 2005 1589–1590
DS «Børøysund» 100 år 2008 1690
DS «Oster» 100 år 2008 1691
Rutebilen i Norge 100 år 2008 1692
Thamshavnbanen 100 år 2008 1693
Norges Rederiforbund 100 år 2009 1733
Fjernsynet i Norge 50 år 2010 1761–1764
Norsk Sjømannsforbund 100 år 2010 1765
Norsk flyging 100 år 2012 1818–1820


 
Poststemplet Strømmen Jernb.st. 28. april 1905.
Foto: Ukjent/Ukjent

Strømmen stasjon fikk det første jernbanepoståpneriet i landet

Før 1855 fikk folk i Strømmen sin post over Relingen poståpneri i Fedt prestegjeld. Poståpneriet ble fra 1. februar 1855 flyttet til Strømmen jernbanestasjon og fikk samtidig navnet Strømmen Jernbanestasjon poståpneri. I 1855 hadde poståpneriet et 3-rings kassasjonsstempel, men i 1859 kom datostempel av 1-rings type med stenskriftbokstaver med tekst Strømmen jernbst. Kassasjonsstempler ble benyttet før de senere stemplene med datoangivelse ble innført. Kassasjonsstemplene hadde gjerne tre eller fire ringer etter samme mønster som ringene i de gamle vedkomfyrene. Stempelet ble da som nå påført frimerkene for å hindre at frimerkene kunne brukes på nytt.

Da dobbeltsporet mellom Kristiania og Lillestrøm ble ferdig i 1901/02, flyttet stasjonen til nåværende plassering, og postkontoret fulgte med. I 1905 ble stasjonsmester A. Smith poståpner. I 1919 overtok kontorist Even Hoberg stillingen og bygde senere et nytt poståpneri i Strømsveien. Dette lokalet er senere innbygd i den nåværende Hoberggården. Hans kone, Marie Hoberg, overtok stillingen i 1921.

Se også


  Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.