Gjerdrumskredet 2020

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Gjerdrum-raset i 2020»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Motiv fra redningsarbeidet etter Gjerdrumskredet.
Foto: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Gjerdrumskredet 2020 var et stort kvikkleireskred som gikk i boligområdet Nystulia nær administrasjonssenteret Ask i Gjerdrum kommune natt til 30. desember 2020. Flere bolighus ble tatt av skredet, og ti personer ble meldt savna i løpet av natta. Alle ti ble funnet omkommet av letemannskaper som arbeida under svært vanskelige forhold. 14 boligbygg med til sammen 31 boenheter ble tatt av raset. Noen av bygningene ble stående flere dager på raskanten før de raste ut. Et større område ble evakuert.

Skredet

Politiet loggførte utrykning til stedet klokka 4 natt til 30. desember 2020. Det ble raskt fastslått at det dreide seg om en større katastrofe, og det ble slått full alarm. Undersøkelser av logger for strøm og andre tjenester med målingsutstyr viser at skredet begynte klokka 03:56:45 ved gården Kroken ved Brådalsvegen. I løpet av de neste fire minuttene spredde skredet seg nordover, inntil et område på omkring 300 x 700 meter hadde rast ut. I tillegg til husene i boligområdet raste også bygninger på gårdstunet til Holmen ut, samt omkring 100 meter av vegen Fjellinna og deler av anlegget til Gjerdrum Golfklubb.

Nærheten til kommunens administrasjonssenter førte til at en rekke offentlige bygninger ble berørt. Gjerdrum aldershjem måtte evakueres, mens barneskolen, rådhuset og en barnehage måtte stenges. Barnehagen ble revet i november 2021. Deler av fylkesvei 120 måtte også stenges, og strøm, vann og avløp var ute av funksjon i området.

Først i februar kunne de evakuerte som bodde langt nok fra raskanten flytte hjem. Ni bygg som sto igjen ved kanten ble revet for å sikre området.

Redningsarbeid og evakuering

Forsvaret sendte Innsatsstyrke Derby fra Heimevernet, et helikopter og et overvåkingsfly. Redningshelikoptertjenesten sendte flere helikoptre. Både Forsvaret og Norske Redningshunder bidro med letehunder. Det kom også spesialister fra redningstjenesten i Göteborg. Et svensk mannskap på ti stilte med spesialkompetanse på å gå inn i sammenraste bygninger. Brannmannskaper fra flere kommuner, blant annet Oslo brann- og redningsetat, rykka også ut. Ingeniørbataljonen bidro med provisoriske veger i rassonen. Sivilforsvaret bisto også med mannskaper og utstyr.

Det ble konstatert at hus hadde flytta seg opp mot 400 meter i rasområdet, og ødeleggelsene var enorme. Det var allikevel håp om å finne overlevende. I tillegg til hundene ble det brukt varmesøkende kameraer, droner og søk etter mobiltelefoner. I løpet av de første timene ble 13 personer henta opp fra skredområdet med helikopter. Flere hadde skader og var svært nedkjølt da de ble funnet. Det ble også redda opp to hunder. På morgenen måtte man allikevel konstatere at det fortsatt var en rekke personer som det ikke var gjort rede for.

Opp mot 1000 personer måtte evakueres fra området rundt rassonen. En spesiell utfordring var aldershjemmet, der det var et pågående utbrudd av covid-19; dette ble evakuert tidlig på dagen 31. desember. Evakuering av husene nærmest rassonen måtte delvis skje med helikopter.

Under en pressebriefing klokka 13:30 den 31. desember opplyste politiet at de lette etter 21 personer, men at dette tallet var usikkert. Dette er en tid på året da mange er bortreist, så det var et håp om at enkelte av de savna var på annet sted, og ikke hadde fått meldt fra at de var i sikkerhet. I løpet av dagen kom flere slike meldinger, og innen midnatt var antallet savna nede i 10. Dette skulle vise seg å være det reelle tallet. Leteaksjonen etter overlevende fortsatte fram til 5. januar. Den 1. januar ble én person funnet omkommet, og tre til ble funnet neste dag. Den 3. januar ble det også funnet tre omkomne. Den 5. januar måtte man, på grunn av de omfattende ødeleggelsene og kulden, slå fast at man ikke lenger lette etter overlevende. Det ble derfor tatt en pause i søkearbeidet, slik at man kunne få stabïlisert området noe mer før man lette etter de tre siste som var savna. Det ble samtidig gjort klart at man ville gjøre sitt ytterste for å finne alle. Den 18. januar ble søket gjenopptatt. To ble funnet den 9. februar, og den siste ble funnet så sent som 22. mars. Den siste var ei kvinne som hadde gått tur med hunden, og som hadde blitt ført helt ned i enden av skredet.

De omkomne var, i den rekkefølgen de ble funnet:

  • Eirik Grønolen, 31 år, funnet 1. januar.
  • Lisbeth Neraas, 54 år, funnet 2. januar.
  • Bjørn-Ivar Grymyr Jansen, 40 år, funnet 2. januar.
  • Alma Grymyr Jansen, 2 år, funnet 2. januar.
  • Charlot Grymyr Jansen, 31 år, funnet 3. januar.
  • Marius Brustad, 29 år, funnet 3. januar.
  • Irene Ruud Gundersen, 69 år, funnet 3. januar.
  • Ann-Mari Olsen-Næristorp, 50 år, funnet 9. februar.
  • Victoria Emilie Næristorp-Sørengen, 13 år, funnet 9. februar.
  • Rasa Lasinkiene, 49 år, funnet 22. mars.

I tillegg til selve redningsarbeidet ble det satt inn store ressurser for å ivareta evakuerte, pårørende og andre som var påvirka av skredet. I tillegg til det kommunale apparatet, som ble forsterka med bistand fra andre kommuner, stilte Forsvarets tros- og livssynskorps opp med bistand til både letemannskaper og pårørende. Det var også en stor frivillig innsats for å skaffe klær og annet til de evakuerte, samt å skaffe midlertidige boliger. For en del av de berørte ble det nokså raskt klart at det kunne ta lang tid før de kunne flytte tilbake, samtidig som utbetlinger fra forsikringsselskap også kunne komme til å la vente på seg. Etter forholdsvis kort tid fant forsikringsselskapene løsninger, slik at man fikk nødvendige midler til å skaffe midlertidig bolig.

VGs lesere kåra i 2021 redningsmannskapene i Gjerdrum til «årets navn». Mannskaper fra Øvre Romerike brann og redning og Nedre Romerike brann og redning mottok prisen på vegne av de mange som deltok.

Bakgrunn

Rett etter siste istid strakk havet seg helt opp til Mjøsbreen i dagens sørende av Mjøsa, og inn til nordenden av Hurdalsjøen. Store deler av Romerike har derfor marin grunn. Noen steder, som i Gjerdrum, består denne grunnen av betydelige mengder kvikkleire. Dette er leire som er svært ustabil, og som kan skli ut dersom den blir utsatt for bevegelse eller større vannmengder. Som en følge av dette har det gjennom åra vært en rekke skred i Gjerdrum. Da boligfeltet i Nystulia ble anlagt i 2005, var det klassifisert med høyeste fare for leirskred, klasse 5. Det hadde blitt advart om dette, blant annet fra hydrologen Steinar Myrabø. Reguleringsplanen var allikevel godkjent i 2003. Det ble gjort noen tiltak for å minske faren, men ikke alle råd ble fulgt. Etter skredet har eksperter pekt på erosjon forårsaka av Tangeelva og Tistillbekken som medvirkende årsak, og kommunen har blitt kritisert for å ikke sikre disse. Gjennom åra siden 2005 har det vært en rekke problemer i området, men det var ikke noe skred før i 2020. Det kom etter en desembermåned med omkring tre ganger så mye nedbør som vanlig.

Litteratur og kilder

Se også