Horten tekniske skole

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Horten Teknikeren»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Skolen flyttet allerede i 1860 til i Værftsporten.

Horten tekniske skole startet 1. september 1855 med 20 elever i det tidligere kontorbygningen i den gamle verftsporten til Marinens hovedverft i Horten. Det var landets eneste læresanstalt for tekniske fag, og det varte fram til 1870 da Trondhjems Tekniske Læreanstalt åpnet.

Bakgrunn

I 1836 ble det opprettet et lite mekanisk verksted ved Marinens stasjon i Horten. Dette skulle reparere kjeler og dampmaskiner, men behovet var større og allerede i 1842 leverte verkstedet Norges første produserte dampmaskin til en båt som skulle gå på Farrisvannet.

Marinen hadde behov for et større verksted og verft, men dette ble også hemmet av manglende kompetanse i landet, som ikke hadde noen teknisk læreanstalt. Et forslag om en slik skole i Christiania kom ikke gjennom det trange budsjettnåløye i Stortinget.

Da saken på ny var oppe i 1854, fremmet representanten for Jarlsberg og Larviks amt, daværende orlogskaptein, senere statsråd og kontreadmiral, Henrik Steffens Hagerup (1806–1859) fra Horten, et benkeforslag om en skole tilknyttet verftet i Horten og som skulle få en årlig bevilgning på 1000 speciedaler. Etter en omfattende debatt ble forslaget enstemmig vedtatt.

Lokaler

Året etter Stortingets vedtak, kunne skolen åpne det følgende skoleåret med navnet Den tekniske skole i Carl Johans Værn, sorterende under Marinedepartementet og med premierløytnant Christian Torber Hegge Geelmuyden (1816–1885) som bestyrer, en stilling han satt fram til 1870, da han ble med på å starte landets neste tekniske skole: Trondhjems Tekniske Læreanstalt.

Skolen startet opp i verftets kontorbygning, men flyttet allerede i 1860 til Værftsporten. Men også disse lokalene ble tidlig for trange. Skoletiden strakk seg over 1 ½ år og det var en stadig økende søknadmengde til skolen.

Også studieplanen med mer vekt på fag som fysikk og kjemi gjorde at behovet for større lokaler økte. Etter hvert var det stadig færre av elevene som hadde tilknytning til Marinen og verftet. Med trange budsjettrammer og mindre tilknytning ble også samarbeidet med verftet mer anstrengt.

I 1894 skal mange elever ha blitt meldt inn på skolen i 12-13 års alderen, siden ventetiden var så lang. Skolen leide da tilleggslokaler i et klubbhus året etter.

I 1910 kom reformen med de tekniske middelskolene og det var da også planer om å avvikle skolen. Men foruten at både skolen og kommunen protesterte mot dette, kom det også protester fra teknikere i inn- og utland. Skolen fortsatte og båndene til Marinens verksted ble løst noe opp i ved å også utdanne sivile teknikere, men skolen ga fortsatt bare maskinutdannelse. I 1923 fikk skolen tre rom i bygningen til Sjømilitære korps samt rettslokalet på Karljohansvern, men forble i alle disse årene i Værftsporten.

Bygningene i Skippergata hvor skolen holdt til fra 1952 til 1991.

Utbruddet av andre verdenskrig i september 1939 gjorde at skolen måtte flytte ut av lokalene i Værftsporten løpet av fem timer og alle lokaler måtte være tømt. Undervisningen ble da videreført i Teknikernes Hus, bystyre- og formannskapssalen og folkeskolebygningen. Krigen førte til en ekstra stor søknad til skolen, og undervisningen ble også utvidet fra 1 1/2 år til 2 år.

Etter krigen økte kompetansekravene og i 1950 ble inntakskravene økt slik at søkerne måtte ha realskole eller realskoleeksamen i realfag. Dette medførte at skolen startet med forkurs. I 1954 ble det opprettet en linje for treforedling som ble lagt ned i 1969. Et tredje frivillig påbygningsår for skipsbyggere ble startet i 1956 og avviklet i 1964.

I 1952 hadde skolen 200 elever, fordelt på fire maskinlinjeklasser, tre spesiallinjeklasser og to forkursklasser, og dette året kunne skolen flytte til i et nybygget, eget bygg, hvor skolen holdt til fram til 1991.

Idag

Skolen var eid og drevet av staten fra starten av og til 1964, da den ble overtatt av Vestfold fylke. Skoletiden var da utvidet til tre år. I 1977 ble skolen igjen statlig og navnet endret til Horten ingeniørhøgskole i forbindelse med at staten overtok ansvaret for undervisning opp til ingeniørnivå.

I 1991 ble skolen sammen med Tønsberg Maritime Høgskole en del av Høgskolesenteret i Vestfold, og derfra i 1994 en del av Høgskolen i Vestfold, avd. for realfag og ingeniørutdanning.

Kilder og litteratur


Koordinater: 59.42748° N 10.48919° Ø