Kjeldearkiv:Skibakker og skiløyper på Vestre Skjeset

Skibakker og -løyper på Vestre Skjeset

Det første skirennet vi kjenner til i Vang ble avholdt i 1873.

I dagboka si skriver lærer Gudbrand Skjeseth:
9. (mars) var der af Sergeant Lund og meg foranstaltet et Præmieskirend paa Skjeseth. – 12 a 13 Gutter deltog. 60 sk. var fordelt paa 4 Præmier 24-18-12 og 6 sk. som vantes af Erik Palerud 1ste, Jørgen Busterud 2den, Johan Syljesetrønningen 3die og Lars Holsveen 4de Præmie.
Bagefter var en Aftenunderholdning, hvorved blev skjænket ud nogle Glas Vin. Ellers blev der sunget og pratet. Det var ganske morsomt.

Fra dagboka/regnskapsbøkene til Gudbrand Skjeseth er det ellers nevnt skirenn 23. januar 1887 og 16. februar 1894 som mest sannsynlig er holdt på Skjeset, trolig i Mærradalen.

Vang Skilag, som ble stiftet ca. 1890, arrangerte årlig sine skirenn i Mærradalen. Det ser ut til at aktiviteten i laget har tapt seg utover, for i 1902 var det ingen arrangører som møtte opp til berammet skirenn i Mærradalen 2. februar. Bakken var heller ikke preparert. Den ble allikevel gjort i stand, og det ble avholdt skirenn.

Rett etter rennet ble det avholdt en generalforsamling på Huse. Der ble det enighet om å møtes på samme sted søndagen 9. februar 1902, og da ble Vang Skiløberforening stiftet.

På første styremøte 13. februar ble følgende besluttet:
Skirend afholdes i Skjesetbakken den 23. februar kl. ½ 1, hvortil skiløbere inden Romedal og Valset inbydes. Damerend besluttedes avholdt.

Dette skirennet ble trolig avholdt i Mærradalen, for på samme møte ble det besluttet å sende ut lister til tegning av bidrag for å opparbeide den nye bakken. Den skulle ligge på skrå litt nedenfor Mærradalen.

50 hoppere og en god del tilskuere var møtt fram ved det første skirennet til den nye klubben.

Den 18. oktober 1902 møttes en del av medlemmene for å gjennomføre noen av planene for den nye bakken, men frammøtet var for dårlig. Etter endt dag innså de frammøtte fra styret at det ikke var nok med dugnadsarbeid. De tilbød da Kristian Engebretsen Skjeseth 20 kroner for å gjøre bakken klar før vinteren kom. Bakken lå på hans eiendom Vestre Skjeset. Han ga gratis grunn til bakken og la ned mye arbeid utover høsten.

Kristian fikk mye hjelp av sin bror, Johannes Engebretsen på nabogården Nedre Huse, til å bygge bakken. Det var mye jord som skulle planeres. For sine innsatser ble Kristian og Johannes 29. november 1903 utnevnt til Skiløberforeningens første æresmedlemmer.

Vinteren 1903 kunne Skiløberforeningen by fram en flott og senere mye omtalt bakke. Det første store skirennet ble arrangert 15. februar. Det var et stiftsrenn som samlet 149 hoppere. (Hamar stift omfattet stort sett de tidligere Hedmark og Oppland fylker). Det kom 700-800 tilskuere og Vang Musikkforening underholdt.
Det ble konkurrert i 3 klasser:
1. klasse 12-15 år, 2. klasse 15-18 år og 3. klasse over 18 år.
Etter rennet var det skiseksa (premieutdeling) på Nashoughuset (Høyvang).

Det var flere skibakker i bygda, men de 10 første årene av Skiløberforeningens historie var Skjesetbakken helt klart Vangs hoppsenter.

Deltakelsen i skirennene varierte mye. Det var perioder med 30-40 deltakere og andre med 100-150 deltakere.

På 1950-1960-tallet var det noen år mer enn 200 deltakere. Da ble rennet noen ganger delt slik at de yngste gjorde seg ferdig før de eldste startet. Noen få år på 1960-tallet ble også en nabobakke på Østre Skjeset benyttet for de yngste, slik at man kunne kjøre to renn parallelt for å vinne tid.

Skjesetbakken ble nedlagt ca. 1975.

Utregning av resultater skjedde etter rennet og deltakerne måtte vente på premieutdeling.
Utregningene fram til krigen foregikk på Vestre Skjeset, men etter krigen ble det gjort på Midtre Skjeset.
Premieutdelingen var nok også ofte på Vestre Skjeset inntil Ungdomslaget Våren bygde forsamlingshuset Vårtun i 1939. Da ble premieutdelingen etter hvert flyttet dit.

Før Vårtun ble bygget var det kafé på salen i 2. etasje hos Lina og Elias Skjeseth på Vestre Skjeset. Dommerne fikk servering nede i stua samtidig som det ble regnet ut resultater. Og hvis det var langrenn fikk løperne vaske seg hos dem. Det var enkelt med vaskevannsfat og fille.

Det var mye trafikk inn og ut mens løpere og andre ventet på premieutdelingen. Oddlaug Huse beskriver det slik:
Du kæn omtrent tenkje deg åssen det vart sjåendes ut ætter at hundre løpere og føreldre kom inn mæ beksømskor på seg. Det rænn vatn over hele gølvet, og gølvet var itte helt i vater hell, så det mæste samle seg væ dørstokken.

Etter at premieutdelingen flyttet til Vårtun, ble utregning av resultater fortsatt gjort på Midtre Skjeset.

Vestås skole hadde sitt årlige skoleskirenn i Skjesetbakken. Da ble det laget slalombakke i Brattåkeren eller Lintreslaget syd for hoppbakken.

Etter VM på ski i Oslo i 1966, ble det mye snakke om å anlegge lysløype i Vang. Etter en del diskusjon om plassering ble det i oktober 1967 bestemt at den skulle anlegges ved Vårtun med start- og målområde på nordsiden av vegen i den lille dalen mellom Vårtun og Nedre Huse. Området tilhørte Vestre Skjeset. Løypa var 1650 meter lang og lå på Skjeset- og Huse-grunn.

På åpningsrennet, 13. desember 1967, deltok nesten hele det norske herrelandslaget. Gjermund Eggen vant foran Odd Martinsen.

Etter 10-15 år ble kravene til langrennsløyper skjerpet med hensyn på løypeprofiler og preparering, og i 1984 ble løypa ved Vårtun lagt ned og ny løype anlagt på det som i dag er Gåsbu Langrennsenter.

Kilde

• Notatet om skibakker på Vestre Skjeset er et sammendrag fra artikler publisert i «Minner ifrå Vang» m.m. ved Knut Skjeset, 2024.