Kontraskjæret

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Kontraskjæret (Oslo)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Kontraskjæret i 2007, sett fra Akershus festning.
Kontraskjæret i 1860 før planering av kontreskarpen og glaciet som strakte seg helt frem til Rådhusgaten.
Restaurant Skansen på Kontraskjæret fotografert i 1928.
Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum.
Franklin D. Roosevelt-monumentet ved Kontraskjæret, i skråningen ned mot Rådhusplassen, uført av Stinius Fredriksen (1950).
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Kontraskjæret er et parkområde nord for Akershus festning i Oslo. Det har gjennom historien vært bebygd flere ganger, men er i dag et åpent parkområde og et populært sted blant innbyggere og turister.

Navnet skal være en fornorsking av fransk contrescarpe, «motmuren» utenfor graven foran en festningsmur, escarpe. Dette viser til kontreeskarpen i utenverket foran Hornverket og Skarpenords bastion på Akershus, anlagt i årene rundt 1700 etter at fire kvartaler av Christian 4.s by sør for Rådhusgata ble nektet gjenoppbygget etter bybrannen i 1686. Utenfor Hornverket og Redangens bastion lå en sikksakkformet grav og utenfor denne kontreeskarpen med en dekket vei og en bankett for skyttere bak et brystvern og en palisade. Videre utenfor mot byen lå et slakt skrånende glacis som kunne bestrykes både av geværild og kanoner. Alt ble utsjaktet i 1970-årene og omdannet til en skråning ned mot den nyere parallelle Rådhusgata, som var anlagt i 1881 sør for den opprinnelige, fra Christiania torv til den nåværende Rådhusplassen. Denne nye forbindelsen mellom Kvadraturen og bydelene mot vest ble anlagt i en skrå sjakt sprengt ned i det flate terrenget og fikk kraftige forstøtningsmurer av granitt på begge sider.

Forbudet mot å bygge på denne delen av branntomtene etter 1686 skyldtes militære krav om et fritt skytefelt med utenverker mellom festningen og byen. Likevel ble denne siden av festningen ansett som dens svakeste punkt under beleiringen i 1716, hvor de svenske styrkene gjorde et mislykket stormangrep her 23. mars. Etter unionen med Sverige i 1814 mistet festningnen sin militære betydning, og de ytre bastionene rundt nedre festning ble etter hvert revet for å gi tomter til offentlig bebyggelse for den nye hovedstaden. En tid var det planer om å legge universitetsbygningene på Kontraskjæret, men i 1836 ble festningen tatt i bruk til militære formål igjen, og Universitetet havnet ved Karl Johans gate. Det ble reist flere militære bygninger på Kontraskjæret, blant annet ridehus og lagerbygninger. Disse har senere blitt revet. Rundt 1900 var det planer om å bygge Veterinærhøyskolen der. Søndag 20. februar 1910 gikk den første ballongferden med L/B «Norge» i regi av Norsk Luftseiladsforening fra Kontraskjæret, og den endte etter 23 minutter ved Blankvannsbråten i Nordmarka.

Arkeologer fant spor etter fem bygårder fra før brannen i 1686 og rester av palisaden ved utgravninger i 1971 og 1979—1981, de eneste rester av en hel bydel fra 1600-tallet og et festningsverk fra 1700-tallet. Hele det øvrige terrenget på det flate Kontraskjæret var blitt sjaktet ut i 1970 og ca. 26 000 m² masser ble dumpet i Bestumkilen som fundament til en ny E18, sammen med bygningsrester fra det eldste Christiania og festningens utenverker.

I 1916 overtok kommunen området. Den mest storslagne ideen for bruk av arealet oppsto i «jobbetiden» under første verdenskrig, da skipsreder og verftseier Christoffer Hannevig (1884—1950), kalt «Excellencen», ville forære hjembyen en opera. Han kjøpte i 1917 tomten ytterst på Kontraskjæret for å oppføre et forretningsbygg, men tilbød for egen regning å bygge operahuset der, mot å få disponere andre tomter i Vika. Før kommunen ga samtykke, var Hannevig konkurs. Operatomten ble i 1925 solgt på tvangsauksjon til Schous bryggeri, som året etter solgte den til kommunen med forbehold om leierett til størsteparten. Her oppførte bryggeriet i 1927 Restaurant Skansen, Oslos første monumentale byggverk i funkis, tegnet av arkitekt Lars Backer.

I 1936—42 ble Rådhusgaten utvidet på bekostning av Kontraskjæret, og forstøtningsmuren på sørsiden ble revet og erstattet med en betongmur. Restaurant Skansen ble stående på kanten av den denne muren. Resten av det flate Kontraskjæret ble leid ut til fornøyelsesparker, sirkus og utstillinger. En tid var det også bussterminal på Kontraskjæret. Men det manglet ikke ideer til andre formål. I desember 1948 foreslo arkitektene Bernt Heiberg og Ola Mørk Sandvik å gjenskape deler av «Det gamle Christiania» ved byens gamle torv og bruke resten til et nytt Tivoli, og Skansen ville de rive. I 1953 lanserte arkitekt Gunnar Bjerke planen om å oppføre en ny regjeringsbygning her, med parkeringskjeller for 2-3000 biler under, og en butikkfasade mot Rådhusplassen.

I hellinga mot Rådhusplassen er det reist et monument av president Franklin D. Roosevelt. Det ble finansiert gjennom en landsomfattende innsamling, som takk for USAs hjelp under og etter andre verdenskrig. Monumentet er utført i granitt av Stinius Fredriksen og ble avduket av presidentens enke Eleanor Roosevelt den 7. juni 1950.

Riksantikvaren, Akershus slotts Venner og Oslo kommune hadde andre planer. I 1964 skrev Riksantikvaren til byplansjefen og foreslo å høvle ned Kontraskjæret for å skape «et enkelt grønnsvær som kan stige jevnt opp fra Rådhusplassen og fra Rådhusgaten til festningens murer». Her ville han gjenskape utenverkene som hadde ligget urørt til 1860. Riksantikvaren visste ikke at de hadde ligget på helt flatt terreng, på samme nivå som den opprinnelige Rådhusgata på sin hylle bak den nyere traseen fra 1881. En rekonstruksjon i skrånende terreng ville være uhistorisk. Rekonstruksjonsplanen ble derfor skrinlagt. Men ønsket om å rive Skansen for å få Akershus mer synlig i bybildet lot seg realisere da Skansens leieavtale utløp 1. april 1970. Skansen falt i oktober 1970 uten mange forsvarere. En av de få som protesterte, var kunsthistoriker Stig Andersen i Arbeiderbladet 16. april 1970. Han fikk rett i at ettertiden ville se annerledes på Skansen og betrakte rivningen som vandalisme.

Området ble omgjort til et parkanlegg. Forstøtningsmuren på sørsida ble revet, og det ble utført omfattende sprengningsarbeider. Det er derfor i dag vanskelig å danne seg et bilde av hvordan festningsanlegget lå i terrenget da utvidelsene mot nord ble anlagt.

Litteratur

Eksterne lenker


Koordinater: 59.910563° N 10.735662° Ø