Murukleiven

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Tov Johannesen Murukleiv, kalt "Murukleiven", var fra Telemark. Han var i sin samtid en kjent stortyv, og det går fortsatt historier om Murukleiven i Heddal og distriktet rundt.

Bakgrunn og familien

Det finnes flere kilder som angir at Murukleiven skal være født på slutten av 1770-tallet, mest sannsynlig mellom 1776 og 1781 i Heddal. Foreldrene var Johannes Halvorsen født 1751 i Heddal og Åshild Tovsdatter født 1744 i Sauland sokn i Hjartdal prestegjeld. Når og hvor de giftet seg vet man ikke. Noen sekundærkilder hevder at foreldrene var innflyttere til Heddal, men det stemmer altså ikke. Faren, Johannes Halvorsen, var født på husmannsplassen Nykås under Landsverk i Lisleherad, anneks til Heddal prestegjeld. Murukleiven hadde sju søsken, Halvor født 1774, Gunnhild født i 1778, Ingeborg født i 1780, Aslaug født i 1781 og broren Ole (trolig født i 1782, men ikke innført i kirkeboka). To andre brødre døde tidlig. Hans ble født i 1785 og døde 1793, og John ble født 1789 og død samme år. Alle søsknene er født i Heddal.

Murukleiven skal ha bodd hjemme hos foreldrene til han ble 15 år. Da tok han tjeneste på ulike gårder i Heddal i seks år og senere også et år i Sauland i Hjartdal.

I en etterlysning av Murukleiven fra august 1814 finnes en beskrivelse av hvordan han skal ha sett ut: mørkt hår, blå øyne, "temmelig" høyde og sped kroppsbygning. Han skal også ha fått to skudd gjennom det ene låret og arr etter hugg med en øks på venstre skulder.

Militær karriere

Tov ble innrullert som menig i 7. musketerkompani i mars 1801 for 8 års tjeneste i det sønnenfjelske gevorbne infanteriregiment. Hjemstedet ble oppgitt å være en husmannsplass under gården Holla i Heddal. I 1808 rømte Tov og to andre soldater fra regimentet. Det var da forlagt i Enningdalen nær Halden. Årsaken til rømningen var at en rekke tyverier som Murukleiven hadde deltatt i i Heddal, var på vei til å bli oppdaget. Etter deserteringen oppholdt Tov seg noen uker i Hallingdal og Numedal før han dro tilbake til Heddal. Her ble han oppsporet av lensmannen i Heddal hos foreldrene sine. Tov unnslapp lensmannen og flyktet over til Hallingdal, men der ble han arrestert av lensmannen i Ål. Etter noen uker klarte han å rømme fra arresten og vandret videre til Sauland. I løpet at denne tiden fortsatt han med tyveriene. Våren 1809 ble han arrestert av lensmannen i Hjartdal og transportert tilbake til regimentet sitt i Halden. Murukleiven ble nå dømt ved krigsrett til spissrotgang, og at han skulle betale tilbake verdien av tyvgodset. I mai 1809 ble han ved kongelig resolusjon dømt til å arbeide i jern på Fredriksten festning. Han flyktet igjen. Nå fortsatte tyveritoktene og han stjal alt fra mat til klær, sølvtøy og andre verdisaker. Murukleiven var også etterlyst som voldsmann fordi han skal ved flere av rømningene ha skadet vaktene.

Tyverivirksomheten

Det finnes en rekke rettsmateriale etter Murukleivens tyverier, og i avhør forklarte han selv at han hadde stjålet smykker, skjerf, klær, penger, geværer og fioliner.

I januar 1810 ble Murukleiven igjen tatt til fange, men også denne gangen rømmer han. Han klarte å file over bolten som holdt håndjernene sammen. Ved påsketider samme år arresteres han på nytt, men klarer å flykte. Myndighetene var lei av Murukleivens tyverier og rømninger, og rett etter nyttår 1812 startet rettsak mot Murukleiven og hans medsammensvorne ved Nedre Telemark sorenskriveri. Rettsaken pågikk uten Murukleiven og han ble dømt til å arbeide i jern på livstid.

Våren 1813 ble Murukleiven arrestert i Heddal, igjen rømmer han. Det samme skjer sommeren 1814, og i august er han igjen på frifot.

Drapet på Murukleiven

Høsten 1814 ble Murukleiven igjen observert i Heddal. Lensmannen tok da med seg en flokk og fant Murukleiven hos broren sin, på plassen Turkelia. Natt til 5. oktober omringet de plassen, og huset ble også stormet. I uroen som fulgte ble Murukleiven slått i hjel med en børsekolbe.

En offiser von Oppen, trolig major Friderich A.H. von Oppen som hadde vært sjef for det Tinnske jegerkompani, sendte forslag til amtmannen i Bratsberg om hvordan begravelsen skulle foregå; først skulle lensmannen komme til hest, deretter liket i en svartmalt kiste. På denne skulle det være reist en galge med ihengende strikk. Oppen fikk imidlertid ikke gehør for forslaget sitt. Amtmannen manet om at begravelsen skulle foregå i den største stillhet, og i kristen jord. Den 20. oktober 1814 ble Murukleiven begravd i Heddal kirke. I etterkant av begravelsen sendte sogneprest i Heddal, Johannes Crøger, inn brev til amtmannen i Bratsberg. Her opplyste han at Murukleiven hadde blitt begravd på fattigkassens regning og at han hadde blitt gravlagt ved inngangen til den nye kirkegården. På graven hadde Crøger fått satt opp en sort tavle festet på en stolpe. På tavlen stod det skrevet:

Banditten Thow Mureklew ligger nu her? Til Hviile for Sig Selv – og til Roe for Mange. Gid - Hans skiændige Liv maatte glemmes snarlig – men Hans gruelige og umenneskelige Død leve længe,

til Erindring – Smerte – Afskye – og Skræck for Hands gienlevende tallrige Bande som Forbifarer her, og skuer dette varslende i Minde om Hans Ende – og Daad – Hitterdal den 20 Octb. 1814 –.

Lensmannen og hans folk ble i februar 1815 stilt for retten og tiltalt for drapet på Murukleiven. Alle ble frikjent fordi Murukleiven skal ha vært en kjent voldsforbryter.

Kilder og litteratur

Videre lesning