Lokalhistoriewiki:Hovedside
Månedens dugnad I oktober 2020 markeres Black history month i Norge. Norsk svart historie er et område lokalhistoriewiki er svakere på enn vi ønsker å være. Derfor vil vi bruke dugnadene i september og oktober til å forbedre oss. I første omgang ønsker vi først og fremst å øke mengden artikler om folk med afrikansk opphav som har levd i Norge. Vi vet at norsk svart historie går tilbake i alle fall til 1600-tallet, med Christian Hansen Ernst, og vi vet at historia fortsetter gjennom 17- og 1800-tallet. Bernt Ankers tjener, Christian Solimann var sannsynligvis livegen, noe som ikke ble forbudt før 1814. Også Hans Herlofsen mente at han eide sin karibiskfødte tjener, Adam Jacobsen. Heldigvis var den lokale byfogden uenig i dette. På 1800-tallet var det flere afrikanskfødte barn og pleiebarn i handels- og misjonærfamilier. Hvordan de hadde det varierte fra familie til familie. Noen levde som en integrert del av familiene, enten de var biologiske barn av foreldrene sine, som Olav Joleik, eller pleiebarn, som Daniel Aas. Andre opplevde å bli sett på som en kuriositet og annenrangs familiemedlem og må dermed ha fått en langt vanskeligere start i livet. Noen av pleiebarna reiste videre, mens andre fortsatte å leve og virke i Norge i generasjoner, slik som Samuel Chipaka og hans etterkommere. I tillegg kom folk til Norge gjennom arbeid. Faren til Pete Brown arbeida i underholdningsbransjen, men mange arbeida på norske skip. Dette kan ha vært tilfellet med sjømannen Richard Joseph Artenius Nilesen fra Philadelphia og den vestafrikanske fyrbøteren Moses Ladner. Vi ønsker oss biografier fra både nyere og eldre historie. I tillegg til biografier vil vi også gjerne ha artikler om butikker, organisasjoner, kunstverk og bøker. Ikke minst trenger vi å utvide artikler om afrikanske land som har hatt stor migrasjon til Norge. På 1800-tallet er Madagaskar relevant, i nyere historie Somalia. Forslag kan finnes på ønskelista vår, og her kan du ønske deg artikler som du selv ikke rekker å skrive.
... les mer
Smakebiter fra artiklene Rolf Kluge var ansvarlig redaktør i Budstikka i 30 år. Foto fra 1986. _gravminne.jpg) Notlag i Austefjordområdet. Fjordagardane på Vestlandet har hatt behov for matauk meir enn det garden kunne gi, slik var det også på gardane i Austefjorden i Volda. Dette var meir naudsynt i gamledagar enn no. Gamle dagar er vel ikkje så langt att i tida i denne samanheng. Ser ein på korleis det var i 1930-åra, så var det ikkje så mykje kontantar mellom folk. Gardane var små så maten frå fjorden var naudsynt for både livberging og busetjing. Heimefiskje høyrde kvardagen til, og den som var heime tok del. Ein kan seie at fjorden berga liv, men nokre gonger gjekk det gale, og fjorden tok liv. Les mer …
|
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 58 967 artikler og 181 585 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer... 
Ukas artikkel Ferdighus fra Strømmen Trævarefabrik i Muizenberg i Cape Town. Fabrikken på Romerike leverte ferdighus til Natal og Cape Town, muligens til norske utvandrere eller med norske utvandrere som agenter. De kan også ha levert til andre steder i det sørlige Afrika. Foto: Ukjent/Colin Johnstone Utvandringa til Sør-Afrika var av langt mer begrensa omfang enn utvandringa til Nord-Amerika og andre deler av verden, men hadde allikevel et visst omfang. Det ble bare gjennomført én større, vellykka fellesutvandring til Sør-Afrika. Det var også en del nordmenn som bosatte seg der på egen hånd. De fleste av disse var enten sjømenn som valgte å bli i landet, eller forretningsfolk som så muligheter i det mineralrike landet. Hovedperioden for norsk utvandring til Sør-Afrika var fra omkring 1882 til 1914. Disse årstallene er ikke tilfeldige. I 1880–1881 ble Transvaalkrigen, senere også kjent som den første boerkrigen, utkjempa mellom briter og boere, det vil si etterkommere av de nederlandske kolonistene. Etter denne krigen ble området noe mer stabilt en periode, og det ble også en del oppmerksomhet omkring det.Les mer... Ukas bilde
Ukas bildespørsmålHver uke velger vi ut et bilde på Lokalhistoriewiki som vi trenger mer opplysninger om. Som bruker på wikien kan du selv gå inn og tilføye opplysninger på bildesiden – der du også kan finne de opplysningene vi har allerede – eller du kan skrive på bildets diskusjonsside. Her er vi ikke bare ute etter fasitsvar – alle hint er velkomne så vi kan sirkle oss inn mot svaret.  Denne gang vet vi hva - bildet heter nemlig «bombevæsken». Men vi lurer på når - og ikke minst hva i all verden foregikk? Narve Skarpmoen tok dette bildet en gang mellom 1899 og 1930, og leverte det antagelig til en publikasjon. Kan noen løse mysteriet med bombeveska? Foto: {{{foto}}} |
