Lokalhistoriewiki:Hovedside
Månedens dugnad Foto: Anders Beer Wilse (1938). Det er tid for skeiv historie-dugnad. Selv om det er 50 år siden Straffelovens §213 ble strøket, har det i den lokalhistoriske forskninga lenge råda en stillhetskultur omkring skeive folk og temaer. Det ønsker vi å gjøre noe med. Et godt sted å starte er å skrive biografier om folk som har vært en del av den skeive bevegelsen. Folk som har levd åpent og tydelig eller som har spilt en homopolitisk rolle. Forslag er Siri Sunde, Esben Esther Pirelli Benestad, Inge Ås, Erling Næss, eller Svein Skeid. Gode wikiartikler viser fram hele personen det skrives om, og vi har flere artikler her på wikien hvor det skeive er utelatt fra biografiske artikler hvor det hører hjemme, som hos Alf Prøysen, Kjenner du til et skeivt utested, samlingsplass eller organisasjon - tidligere eller nåværende - på ditt hjemsted? I så fall setter vi stor pris på at du skriver om det. Vi er like interessert i Homofil bevegelse i Tromsø og Garmeres som i Arbeidsgrupper for homofil frigjøring og Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens. Ulike pridefestivaler er også veldig interessant. Vi trenger bilder til artikkelen om Oslo Pride, mens andre pridefestivaler trenger artikler: Bergen Pride, Sápmi Pride, Bygdepride Ørsta/Volda og mange andre. Vi ønsker oss også artikler om skeive tidsskrifter. Vi mangler blant annet artikler om Oss i mellom, Supergutt, Lavendelexpressen, Blikk, Medlemsposten, Hominor (Tromsø), H[o]mlå (Rogaland), Nordgnist (Bodø), OSS: norsk homofilt tidsskrift, Bergensnytt. Ønskeliste:
Om det er noen som kjenner seg utrygge på skeiv historie, og ønsker råd, innspill eller gjennomlesning er det bare å ta kontakt med bruker: Marthe Glad. Ellers henviser vi også til veiledninga vår om hvordan forholde seg til senstitive ord og begreper ... les mer
Smakebiter fra artikleneAgnete «Aggen» Wahl (født 1912 i Vardø, død 1991 i Oslo) var gitarist. Hun var særlig kjent for orkestrene Aggen Walhl trio og Trondhjemspian. Opprinnelig kom hun fra Vardø, men under evakueringa av Finnmark flytta hun og mora, Anna Wahl (1890-1976), til Trondheim. Intervjuer med Aggen Wahl fra 1960-tallet bærer preg av at kvinnelige yrkesmusikere fortsatt ble regna som en kuriositet. Når trioen ble omtalt i avisene, fokuserte journalistene ofte sterkt på at orkesteret kun besto av kvinnelige musikere. I motsetning til samtidige Caronia dametrio brukte ikke Aggen Wahl selv musikernes kjønn til å markedsføre konsertene, og hun ser ut til å erfarent ha parert nedlatende kjønnsfokuserte spørsmål fra journalister, som da en journalist i Harstad Tidende spurte om «det er farlig for tre ugifte damer å dra slik langs Nord-Norges værharde kyst?». Da hun ble spurt om livet som turnerende musiker var svært anstrengende svarte hun ganske enkelt: «Nei, vi sover ganske lenge utover dagen. B-mennesker.» Les mer … Originalteikning av ruta Armfeldt fulgte frå Sverige til Steine skanse, teikna av Johan Wilhelm Klüver. _farge.jpg) |
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 65 573 artikler og 197 707 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer... 
Ukas artikkel Landgård hotell med Høydalsmo sentrum i bakgrunnen. Foto: Mittet & Co. / Nasjonalbiblioteket. Landgård hotell låg i Høydalsmo i Tokke kommune. Hotellet var i drift frå ca. 1920-1972. Alt i 1891 kjøpte Halvor O. Landsverk frå Kviteseid tomta som var utskild frå Nigard Ofte og tok til å byggje her. På 1890-talet blei det lagt fram forskjellige forslag for kvar Bergensbanen skulle leggjast, og eitt av forslaga var å leggje han gjennom Høydalsmo. Om dette var årsaka til at Halvor satte opp bygningen er usikkert, men det er ingen tvil om at den store bygningen vakte oppsikt i samtida. Då ein grosserar Ulrichsen frå Skien farta gjennom bygda då bygningen blei reist i 1890-åra, skal han ha bemerka; «Det var da svært til lang gård!». Dermed blei staden kalla «Langaard». Då sonen til Conrad Langaard, sjefen for Langaards Tobakksfabrikk, ei gong i slutten av 1920-åra kom køyrande forbi og såg skiltet med "Hotel Langaard" hengande på veggen, tok han tak i ein sakførar. Hotelleigar Halvor J. Ofte fekk brev frå ein advokat om at namnet på hotellet måtte endrast. Halvor sette inn ein «d» i namnet, og sidan heitte hotellet «Landgård».Les mer... Nyeste sider på Lokalhistoriewiki
Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki
|
