Lokalhistoriewiki:Hovedside
Månedens dugnadInnvandrerforeninger er tema for denne månedens dugnad. Tallet på foreninger for innvandrere har hatt en nærmest eksplosiv vekst det siste halve århundret. På slutten av 1970-åra fantes det ikke mer enn 40 til 50 slike foreninger, men allerede en generasjon senere var tallet økt til ca. 1000. De aller fleste av disse foreningene har primært en lokal eller regional forankring.
På Lokalhistoriewiki har vi i en årrekke hatt et nært samarbeid med norsk-tamilske miljøer, og dette samarbeidet har gjort at vi har mange artikler om tamilske foreninger. De spenner over hele spekteret av samfunnsengasjement. Noen eksempler: Annai Poopathi Tamilsk kultursenter har hele 17 lokale avleggere, som driver kultur- og språkopplæring, Aktive kvinner i Bjerke er en multikulturell helseorganisasjon for kvinner med utspring tamilske miljøer, Tamilenes forening i Bergen og Hordaland er Norges eldste tamilske forening og arbeider i grenselandet mellom kultur, humanitær virksomhet og politisk påvirkningsarbeid. Vi ønsker oss lignende artikler om andre migrantgruppers foreninger, både foreninger på nasjonalt plan, som Pakistansk Forening Norge, Norsksom velforening eller Den Polske forening i Norge, og lokale eller regionale foreninger av typen, Pakistansk Kulturforening Skedsmo, Somaliere i Tromsø, Den Polsk-Norske Forening i Buskerud eller Søndre Nordstrand innvandrerforening. Et sted å hente artikkelinspirasjon fra er for eksempel Oslo byarkivs samling av multikulturelle arkiver, som eksempelvis Fremmedarbeiderforeningen og VINOF, Vietnamesisk-norsk forbund. Og selv om de aller fleste av disse foreningene har samtidshistorisk karakter, så finnes det mange og viktige døme på eksisterende og nedlagte innvandrerforeninger med betydelig eldre historie, som Svenska kolonin (opphørt 1901) eller Den Danske Forening i Oslo (stiftet 1882). Noen råd om utforming og disposisjon av en leksikonartikkel om en forening eller organisasjon finnes i denne hjelpeartikkelen.
Smakebiter fra artikleneJaren Sanitetsforening, på Jaren i Gran kommune på Hadeland, ble stiftet 1. desember 1919 hos Aslaug Wist, som lokalforening av Norske kvinners sanitetsforening. Det var 10 kvinner om skrev seg inn som medlemmer på det første møtet i 1919, og flere kom med like etterpå. Det første styret bestod av formann Aslaug Wist, nestformann Ragna Horn, kasserer Sofie Thomsen, Betzy Lysen og Marie Myrvold. Det var spanskesyken som førte til at Jaren sanitetsforening ble stiftet. Mange hadde mistet noen av sine nærmeste, barneflokker var blitt uten mor eller far, og det var lite støtte fra det offentlige. Fru Aslaug Wist var den som først foreslo å etablere en sanitetsforening. Hun kjente til sanitetsforeningenes arbeid fra sitt hjemsted Sparbu. I nabokommunen hadde Fredrikke Marie Qvam vært med på å stifte Norske kvinners sanitetsforening. Lagets første mål var å få en egen sykepleierske, for det var mangel på dette. De startet opp med en basar pinsen 1919, fortsatte å samle inn penger ved utlodning på møter, salg av merker og maiblomster. Fra 1. november 1921 kunne de ansette Søster Maren Espegren som sykepleier og barselpleierske. Foreningen kjøpte også inn sykemateriell, blant annet en sykekurv med kalesje som kostet 149,- kroner. Søster Maren jobbet for foreningen i fem år, og sluttet for å jobbe på sykehus. Da var det ansatt sykepleiersker i både Brandbu og Gran, og foreningen valgte da å ikke ansette en ny. Les mer … Marlo skule i Skjåk under oppføring. Her heldt realskulen til frå 1935 til 1940. Foto: Kristian Stakston (1924)  Siste appell før frigivelse 8. mai 1945. Bildet er nok tatt fra fjerde etasje i den originale fengselsbygningen mot nordvest og den store appellplassen. Den tverrstilte brakka helt til høyre i bildet er Magasinet, brakka langsmed appellplassen er kjøkkenbrakka, og den parallelle og noe mindre bak denne er en vaskebrakke. Brakka ved enden av appellplassen er kantinebrakka, de øvrige brakkene er fangebrakker. Tre av vakttårnene sees i bakgrunnen. Åsen i bakgrunnen er Brunkollen. Foto: Fanny Wikborg/Oslo Museum (1945) Et år senere ble det meldt om at anlegget snart var ferdig, i fire etasjer med en grunnflate på 1000 m², betydelig utvidet med plass til 100 innsatte i store, lyse rom uten gitter, gymnastikksal, dusjrom i hvert ende, skolekjøkken, kirke og forsamlingslokale. I kjelleren var det sentralvarmeanlegg, kjøkken med tre dampkjeler på 150 liter hver, kjølerom, vaskeri og desinfeksjonssrom. De tre nederste etasjene hadde celler i sideflløyene, på hver side av en midtgang. Disse målte 3X2,6 meter og hadde innlagt kaldt vann. Hver fløy hadde også et eller to større rom, toalttrom og skyllerom. Midtfløyen hadde større rom, beregnet på kontorer, legekontor, sykestuer etc. Disse ble senere tatt i bruk som rom for vaktmannskapene,som personalkontor for administering av fanger og som kalfaktori (matfordeling]. Dette skulle ferdigstilles og klar til innflytting i mars/april 1940. Allerede den 24. april 1940 ble Grini tatt i bruk som krigsfangeleir for rundt 700 fanger, og etter felttoget i 1940 brukte tyskerne Grini som interneringsleir for norske offisersfanger. Etter at disse ble løslatt i juni samme sommer, ble bygningsmassen brukt til innlosjering av Wehrmacht-soldater det neste året.Åpningen som sivil fangeleir skjedde 12. juni 1941, da 115 fanger ble overført fra Åneby fangeleir som da ble lagt ned. Grini fangeleir ble den største leiren i Norge. I det første krigsåret var formålet med leiren kortvarige interneringer. Fra 1941 ble leiren hovedsakelig brukt for oppbevaring av politiske fanger brakt inn fra hele landet. Les mer … Arvefyrstekrona ble tegnet av Johannes Flintoe, og utført av Herman Colbjørnsen Øyset i 1846.  Kjeller Flyplass ble anlagt som en militær flyplass i 1912. Den har spilt en sentral rolle i landets luftforsvar, etter krigen spesielt når det gjelder anskaffelser og vedlikehold. I de senere år har flyplassen i tillegg hatt et betydelig innslag av allmennflyging og småflyvirksomhet – ofte kalt General Aviation eller GA-flyging. Mindre kjent er det at Kjeller også har hatt sivil rutetrafikk og var Oslos første internasjonale landbaserte flyplass. Les mer …   |
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 79 595 artikler og 222 307 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. 
Ukas artikkelLeirvågen kolerakyrkjegard ligg nær sjøen i Leirvåg ved Valevåg i Sveio kommune. Det går ein mur rundt heile gravplassen, med smijernsport i. Det er no ingen synlege graver inne på plassen. Muren blei restaurert i 2014. Kyrkjegarden blei vigsla i 1849, då koleraepidemien råka vestlandskysten. Det skal ha vore den hollandske skonnerten «Magdalene Christine» som tok bakterien til Noreg då skonnerten la til kai i Bergen i desember 1848, og skapte ein koleraepidemi i Bergen og tok der livet av over 600 menneske i løpet av tre månadars periode og preidde seg raskt under sildefisket. Koleragravplassane ligg ofte langt frå folk og hus, då ein den gången trudde dei døde kunne smitta også etter at dei var komne i jorda.Les mer... Ukas bilde
Nyeste sider på Lokalhistoriewiki
Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki
|
.jpg)
