Lokalhistoriewiki:Hovedside
Månedens dugnadNorvegr – landet mot nord? Eller var det «nor» som i trange sund? Om språkforskerne ikke får avgjort spørsmålet om hva navnet «Norge» egentlig kommer av, er en ting sikkert: i Norge har folk bodd langs og levd av kysten. «Kystkulturen» har derfor dype røtter, men har også vært i stor og tidvis dramatisk endring, fra middelalderens tørrfiskeksport til sørlandshavnenes enorme vekst og velstand i mer moderne tid. Mens fritidsbåtene nå i mai er i ferd med å pusses ferdig og sjøsettes, fokuserer vi i de neste to månedene på kystkulturen i Norge, bredt forstått. Vi ønsker oss bidrag for alt du kan komme på! Fra fyr og naust til skuter og skøyter, og fra Tordenskjold til sjøspeidere, inkluderer kystkultur så mangt. I alle år har folk livnært og berget seg av kysten, men også forlystet seg både innaskjærs og utaskjærs, på svaberg og strender – og dessuten satt livet til, enten som los, fiskere og sjøfolk i krig og fred. Dette har satt dype spor over hele landet, også på steder langt fra kysten, enten det være seg inne i de dype skoger, hvor masteemnene ble hugd, eller til fjells, hvor sauen beitet og ull til seilene ble klipt. Hvis du ønsker inspirasjon, se gjerne over ønskene for eksisterende og nye artikler om kystkultur. Enten du kjenner til en båtbygger som fortjener omtale, eller har tatt et bilde av fjordhotell fra 1800-tall, vil alt bli et fint tilskudd til hele landets lokale kystkulturhistorie.
Smakebiter fra artikleneFossekallen (Cinclus cinclus) ble i 1963 kåret til Norges nasjonalfugl. Kåringen skjedde på initiativ fra Det internasjonale råd for fuglefredning, som i 1960 framsatte et forslag om at alle medlemsland skulle velge en nasjonalfugl. Fremgangsmåten varierte fra land til land, og organisasjonens norske komite henvendte seg til NRK Radio med spørsmål om et samarbeid. Komiteen vurderte det slik at rikskringkastingen med sine mange lyttere ville bidra til å gi valget en solid lokal forankring. NRK stilte seg positivt til forslaget og sammen med norske ornitologer ble det utarbeidet en serie radioprogrammer som presenterte ulike kandidater og oppfordret publikum til å komme med egne forslag og delta i avstemningen. Programmene gikk på lufta våren 1963, og det kom inn mer enn 4300 forslag fram til fristen utløp i mai samme år. Fossekallen gikk av med en klar seier, og lytternes begrunnelse var i stor grad diktert av nasjonale identitetsdiskurser, som la vekt på fuglens hardførhet og tilknytning til karakteristiske norske landskapstyper, som elver, fosser og stryk. Les mer …
Gunnar Kruke (født 2. juli 1916, død 13. september 2010) var bakermester fra Hokksund i Øvre Eiker, samt aktivt medlem i Hjemmefronten og leder av Milorg i Hokksund. Som nabo til tyskernes forlegning hadde Kruke gode muligheter til å holde seg orientert om hva tyskerne drev med, og dessuten var han en god kamerat av den fungerende lensmannen i Haug, Arne Eng.Han nevnes som en av de viktigste mennene bak oppbyggingen av Milorg i Hokksund, og fra høsten 1944 var han leder for Milorggruppe 1412-1 - en stilling han hadde fram krigen sluttet. Han fikk dermed en nøkkelrolle når det gjaldt matforsyningene til celleleirene på Holtefjell vinteren 1944-45. Les mer … Werrmann-saken er betegnelsen på drapet på en tysk offiser på Raufoss i juni 1943, og de videre hendelser der to nordmenn ble holdt som gisler i to uker. Det er ikke avklart hvem som utførte drapet. To mulige hovedspor kom fram tidlig i etterforskningen, og ingen av dem er fullstendig avvist. Èn mulighet er at norske motstandsfolk var i ferd med å bryte seg inn på Ammunisjonsfabrikken, og drepte løytnant Werrmann da han kom overraskende på dem. Den andre mulige forklaringen går på at det var forholdet til en kvinne som fikk en annen tysker til å drepe Werrmann av sjalusi. Les mer …
Frieda Dalen, f. Alfrieda Kristine Jensen (født 13. desember 1895 i Skedsmo, død 15. februar 1995 i Oslo) var lærer og fagforeningsleder. Under andre verdenskrig var hun det eneste kvinnelige medlemmet av Koordinasjonskomitéen, styringsgruppa for den sivile motstandsbevegelsen Sivorg. Som leder i Norges lærerinneforbund var Dalen sterk tilgenger av at hennes forbund skulle gå sammen med Norges lærerlag, fordi dette ville styrke lærernes innflytelse i lønnsforhandlinger og andre viktige saker. Forbundene hadde jobba parallelt siden 1911, og i 1966 ble de slått sammen. Les mer …
A. M. Løes var et dagligvarehandelsfirma på Nesodden. Som handelsfirma opererte det fra 1878 til 1993, og fortsatte som driftsselskap for eiendom samtidig som A. M. Løes fortsatte noe lenger enn 1993 som merkenavn på butikkene. Firmaet ble eid og drevet av fire generasjoner Løes. Da fjerde generasjon solgte i 1993, hadde firmaet tre dagligvareforretninger på Nesodden og to i Moss. Butikkene havnet i det som ble Norgesgruppen. Parallelt hadde Anton Løes jr. vært med på oppstarten av en ny matkjede, Meny. Kjeden skulle skille seg fra lavpriskjedene med større varesortiment og mer bestemmelsesrett for den enkelte kjøpmann, mens felles tv-markedsføring ble sett på som helt nødvendig. Les mer …   Margit Hansens gate i Oslo har fått navn etter Margit Viktoria Pryser. Hennes pikenavn fra tida da hun bodde i Platous gate, ble brukt. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) |
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Lokalhistorie (tidligere Norsk lokalhistorisk institutt) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 87 419 artikler og 240 512 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på Lokalhistorie. 
Ukas artikkelNedanfor er ei liste over dei siste finsktalande på Finnskogen. Skogfinnane på Finnskogen vart fornorska og forsvenska i løpet av 1800-talet og tidleg 1900-tal, og etter 1950 var det berre eit fåtal att som kunne tala finsk. Langt dei fleste var på svensk side av riksgrensa, innafor noverande Torsby kommun, men det var òg nokre i Grue Finnskog.Hovudkjeldene til denne lista er to oversikter over finsktalande personar i 1954 og 1961. Lista frå 1954 omfattar i alt 33 personar, alle på svensk side av grensa, og bygger på undersøkingar av ein komité som vart nedsett av Värmlands landsting for å kartleggja restane av den skogfinske kulturen i länet. Lista frå 1961 omfattar i alt 22 personar, 21 av dei på svensk side av grensa, og éin i Grue Finnskog. Lista nedanfor omfattar alle som er nemnt i ei av desse to kjeldene, samt enkelte personar frå andre kjelder. I 1974 var det att berre to finsktalande skogfinnar, nemleg Alma Augustsson og Henrik Olsson. Da sistnemnte døydde i 1980, døydde antakeleg savolaxfinsken ut med han. På norsk side forsvann språket med Peder Paulsen («Torkellin-Pekka»), som forlot denne verda i 1967.Les mer... Ukas bilde
Nyeste sider på Lokalhistoriewiki
Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki
|
.jpg)
_fr%C3%A5_%C3%96stmark.jpg)
