Lokalhistoriewiki:Hovedside
Månedens dugnad Da Majorstua skole skulle tas i bruk fra august, måtte 140 pakistanere og andre som bodde der flytte ut innen 10. august 1971. Den gamle Politiskolen i Kirkeveien 23 sklle bli deres nye hjem. Gården som var kondemnert, ble på forhånd gjort i stand for å kunne losjere de mange flyktningene på en forsvarlig måte. Foto: Ukjent/Arbeiderbladet, 1971. «Jeg er født pakkis. Eller pakistaner eller norsk-pakistaner», skriver Assad Nasir i innledningen til boka Kunsten å være pakkis. Og slik kan vi kort og fyndig presentere månedens dugnad, som er den norsk-pakistanske minoriteten, dens historie, kultur og integrering i Norge. Det begynte å komme pakistanske borgere til Norge allerede i 1960-åra, men i løpet av det neste tiåret skjedde nærmest en eksplosjon. 1971 var det store året – da kom det mer enn 600 pakistanere til landet. Møtet med Norge kunne være problematisk: «Ola nordmann er rasehater», lød det bombastisk i en overskrift i VG sommeren 1971 – etter at en kvinnelig journalist og tre pakistanske menn var blitt trakassert på en kafé i hovedstaden. Episoden var dessverre ikke utypisk. Stor vekst i norsk økonomi og mangel på arbeidskraft var viktige faktorer som trakk de første pakistanerne til Norge. Men mange kom også som flyktninger fra militærregimet i Pakistan. I dag bor det mer enn 40 000 norsk-pakistanere i Norge, og de representerer en av de best integrerte minoritetene. Omtrent halvparten av norsk-pakistanerne er innvandrere, og i Kjeldearkivet har vi flere personlige minnefortellinger om deres migrasjon til landet vårt, for eksempel historiene til Aslam Ashan og Ali Akhtar. Men vi trenger mange flere slike fortellinger, og vi trenger også leksikalske biografier om norske borgere med pakistansk bakgrunn – for eksempel folk som har markert seg innenfor kultur og media – som Khalid Hussain, Mahmona Khan, Noman Mubashir og Atta Ansari – eller politikk og samfunnsdebatt – som Mah-Rukh Ali, Khalid Salimi eller Afshan Rafiq. De aller fleste norsk-pakistanere stammer fra tre byer i Punjab – Kharian, Lalamusa og Gujrat og landsbyene rundt. Vi vil gjerne ha artikler om disse byene, men med vekt på hvorfor det ble nettopp fra dette området folk migrerte til Norge og til norske lokalsamfunn. Videre ønsker vi artikler som belyser sosiale og kulturelle institusjoner og skikker folk fra disse byene tok med seg, for eksempel biraderier, klaner eller kastesystemer og hvordan disse har blitt overført eller modifisert i Norge. Også andre sider ved pakistansk kultur og tilpasning til en norsk kontekst vil vi gjerne få belyst gjennom dugnaden. For eksempel kleskulturen: Vi mangler for eksempel artikkel om den tradisjonelle punjabidressen Salvar kamíz og andre elementer i pakistansk draktskikk. Eller matkulturen: Vi har ikke artikler om pakistansk Tandoori-matlaging eller pakistanske retter og mattradisjoner som Moong dal, Saag gosht og Phirni. Organisasjonskulturen: Norsk-pakistanere har stiftet viktige interesse- eller velferdsorganisasjoner i Norge, som Pakistansk forening Norge eller Pakistan Workers Welfare Union Norway. Den religiøse kulturen: Norsk-pakistanere har også vært aktive i etableringen av et vidt nettverk av muslimske organisasjoner som Central Jamaat-e Ahle-e Sunnat som også driver den største moskeen i Norge.
Smakebiter fra artikleneM/F «Kjella», byggenr. 20 ved Kaarbøs Mek. Verksted i Harstad, ble overlevert Torghattens trafikkselskap i Brønnøysund 5. juni 1957. I oktober 2017 finner vi henne i arbeid i Spania! Mer enn 60 år siden «storverkstedet» i Harstad overleverte «Kjella» til selskapet i Brønnøysund, var hun fortsatt i virksomhet. Den gang da hun ble sjøsatt, var det neppe noen som så for seg at den litt «spedbygde» båten skulle ha en så lang driftstid. At hun skulle bli den kraftige arbeidspluggen på det velrennomerte verkstedet for berging og skipsreparasjoner, kunne man i hvert fall ikke forutse. Les mer …Randi Monsen (født 18. februar 1910 på Hamar, død 24. august 1997 i Oslo) var tegner, i en årrekke tilknyttet Arbeiderbladet som avistegner, kanskje mest kjent for sine teater- og portrettegninger. Hun illustrerte også flere bøker.Randi Monsen vokste opp på Hamar, der faren var lærer, redaktør og lokalpolitiker. Hennes tegneferdigheter ble hun klar over som ung, og allerede under gymnastiden på Hamar ble hun kjent for å tegne karikaturer av lærere og medelever. Mosen studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) 1930-1931 under Carl von Hanno, og igjen 1934–1935 under Per Krohg. 1935–1936 studerte hun ved Kunstakademiet under Axel Revold. 1940–1945 studerte hun igjen ved boklinjen på SHKS, og hun hospiterte senere under Chrix Dahl for å studere grafikk. Randi Monsens første avistegning var en teatertegning fra et lystspill med Per Aabel, som hun leverte til Arbeiderbladet i 1935. Siden var hun tilknyttet redaksjonen der fram til 1970, men var aldri fast ansatt. I samme periode illustrerte hun også en rekke bøker. Monsen var også aktiv i kunstnerorganisasjonene og var blant annet formann i Tegnerforbundet en periode. I 1991 mottok hun den første Hammarlund-prisen, utdelt under Tegnerforbundets 75-årsjubileum. Les mer … Bukti (Sagarøy, bnr. 4) med stova frå 1917, fotografert frå hovudvegen. Foto: Oddmund L. Hoel (2012) Sagarøy er ei lita grend i Jostedalen i Luster kommune i Sogn. Grenda ligg i dalbotnen på den sørlege delen av området til matrikkelgarden Bakken og grensar mot Jostedal prestegard. Grenda ligg i midten av bygda ca 1 km nord for kyrkja. Her var bygde- og kommunesenteret i Jostedalen frå slutten av 1800-talet til opp i etterkrigstida. Sagarøyelvi renn gjennom grenda. Ho skifta løp og gjorde store øydeleggingar i grenda i storflaumen i august 1979. Les mer …Iver Olsen (født 6. juli 1804 på Biri, død 12. juli 1869 i Christiania) begynte livet som husmannssønn på Biri og endte som brukseier og bedriftsgrunnlegger i Christiania. Han ble en kjent person i hovedstadens næringsliv, og var blant annet en av de første i landet som eide en dampmaskin. Han eide også eiendommen Midtodden i Maridalen, som ble brukt som en slags fritidsbolig av familien og deres venner. Et ektepar fra Biri, Margrethe og Fredrik Christoffersen, bodde der som vertskap. I 1854 kjøpte han også en del av garden Østre Grefsen. Sønnen Iver Bredo Olsen overtok denne i 1882, og kjøpte også Vestre Grefsen. Les mer …
Ole Jørgensen Richter (født 23. mai 1829 på Inderøy i Nord-Trøndelag, død 15. juni 1888 i Stockholm) var høyesterettsadvokat og politiker (V). Han var stortingsrepresentant 1862–1879 og statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm 1884–1888. Han var også ordfører i Inderøy i årene 1864–1875. «Richter var kunnskapsrik, språkmektig og selskapelig anlagt, og skjøttet på en utmerket måte sine representative plikter,» mente biograf Per Fuglum. Richter sto hele sitt politiske liv for en liberal og moderat sentrumspolitikk, og forsøkte hele tiden å bygge bro mellom de politiske ytterfløyer på Stortinget, med mål om å skape et sterkt politisk sentrum. Richter er den eneste norske statsministeren som har begått selvmord. Les mer …
Øvre Eiker Bibliotek er et offentlig folkebibliotek i Øvre Eiker kommune. Det ble startet i 1890, med opprettelsen av en kommunal folkeboksamling på Fiskum. I 1909 fikk også Hokksund, Vestfossen og Skotselv slike folkeboksamlinger. Satsing på kombinerte skole-og folkebibliotek har vært spesielt for Øvre Eiker, og kommunen har fortsatt to slike bibliotek, i Skotselv og på Fiskum, i tillegg til hovedbiblioteket i Hokksund. For øvrig er biblioteket kjent for sitt tilbud til de aller yngste, med Prosjekt Leselyst og Bokbamsen. Fra et kummerlig lokale i et overfylt klasserom på Hokksund ungdomsskole flyttet kommunens hovedbibliotek inn i det nye Rådhuset i november 1972. Et areal på 300 m2 virket imponerende stort. Det var få bøker i slitesterk granitol i hyllene, og den nye barneavdelingen var omtrent tom. Men bruken av bibliotekene bare økte, og lokalene måtte utvides i 1982, 1992 og i 2009. Hovedbiblioteket ligger fremdeles i rådhuset. Les mer … Arne Kvam (født 10. august 1902, død 24. april 1950) var en kjøpmann i Trondheim. Han var 6. sønn av gårdsdreng og vognmann John Kvam (1858-?) fra Strinda og hustru Emelie Kristiandrine (1868-?) fra Leka kommune i Namdalen. Han startet som visergutt og ble kjøpmann, men her framhever vi hans engasjement for avholdssaken gjennom Trøndernes Avholdslag i Trondheim. I 1927 ble han gift med sin Margrethe. I 1946 ble han D.N.T.s formann. På slutten av okkupasjonstida så Arne Kvam seg nødt til å rømme over Kjølen. I Stockholm ble han en viktig brikke i Nationaltemplarorden og ble en god hjelper for Hilding Friman i arbeidet med å forberede en økonomisk hjelpeaksjon i Norge etter krigen. Les mer … Thorstein Eliasson Brændmo (født i Meråker i 1838, død i Stanley, Wisconsin, 28. september 1912) var fotograf. Han virket i Nordland fra omkring 1870 til 1904, og deretter i USA. Brændmo fotograferte særlig utendørs, med motiver fra hverdags- og arbeidsliv. Mange fotografer har gått i lære hos Brændmo, som hadde atelierer flere steder i Nordland. Det var særlig arbeids- og hverdagsliv Brændmo spesialiserte seg på. Blant annet dokumenterte han utbyggingen av Ofotbanen og gruvearbeid i Sulitjelma. Flere av Brændmos bilder er senere kopiert av andre fotografer og utgitt for å være deres egne. Han utga sine beste bilder som serien Norske prospekter, med motiver fra blant annet Bodø, datert 1885, Svolvær 1898 og Narvik 1897 og 1904. Antakelig tok han mesteparten av arkivet med seg da han emigrerte til USA. Les mer … |
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 73 668 artikler og 211 089 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer... 
Ukas artikkelBodin prestegård var prestegård for Bodin prestegjeld. Et vidstrakt prestegjeld som fram til 1770 omfattet det meste av Salten. Gården lå like ved Bodin kirke og Bodøgård. Prestegården var en stor eiendom som strakk seg helt fra Hangåsbukta ved Bodøsjøen i sørvest, over og forbi Junkersfjellet til Skardalen og Bertnesskaret i nordøst. Eiendommen omfattet det meste av de såkalte Rønvikjordene, men disse er i all hovedsak dyrket opp i forrige århundre. Den gamle innmarka på gården lå hovedsakelig rundt selve gårdstunet og mot vest . På 1890-tallet ble det bygd ny prestegård på Rishaugen vest for den opprinnelige gården og den gamle prestegården ble tatt i bruk som landbruksskole. De gamle bygningene ble imidlertid revet og erstattet av nye moderne skolebygninger. Etter at landbruksskolen ble nedlagt ble disse tatt i bruk som Nordland kultursenter. Prestegården som ble bygd på Rishaugen ble solgt til private i 1954 og det ble bygd ny villa som prestebolig nærmere hovedveien. For få år siden ble også denne solgt til private.Les mer... Nyeste sider på Lokalhistoriewiki
Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki
|
.jpg)
_i_1946.jpg)
