Lokalhistoriewiki:Hovedside

Eit arbeidslag på Dovrebanen ca. 1918. Nr. 2 frå venstre: Hans Marius Grimstadmo, nr. 4 frå venstre: Olav Viken, båe frå Skjåk. Dei andre er ikkje identifiserte. Digitalt museum/Skjåk Historielag. Foto: Ukjent. Månedens dugnad Den 17. september 1921 vart Dovrebanen offisielt opna, etter at strekninga Dombås–Støren over Dovrefjell var fullført. Seremonien fann stad på Hjerkinn stasjon med kong Haakon i spissen. Hundreårsjubileet i år blir markert på mange måtar, mellom anna ved eit arrangement på Hjerkinn på dagen den 17. september. Og altså også gjennom denne månadsdugnaden. Jernbanehistorie og samferdselhistorie generelt er allereie godt ivareteke på wikien, ikkje minst takk vere delprosjektet Samkult. Men emnet kan knapt bli uttømt. Vi utvidar gjerne perspektivet i månadsdugnaden ut over Dovrebanen. Wikibrukarane blir oppmoda om også å inkludere emne som kan sjåast som ringverknader av jernbaneutbygginga: Enkeltpersonars liv og virke, yrkesgrupper, næringsutvikling, bedrifter og verksemder. Det kan også gjelde kulturpåverknad, så som dialektutvikling og skulemålstrid i bygdene som fekk bane og stasjonsbyar, og det kan gjelde arkitektur og andre kulturytringar. Rallarkulturen møtte bondekulturen slik det ikkje minst har vorte levandegjort hjå diktaren Kristofer Uppdal. Den opprørske rallarkulturen kan også stillast opp mot det disiplinerte og hierarkisk prega arbeidarmiljøet hjå dei uniformerte etatstilsette i statsbanane, slik Sigurd Evensmo har framstilt det i oppvekstromanen Grenseland. Evensmo var sjølv oppvaksen i ein stasjonsmeisterfamilie. Og kva med kjønnsperspektivet? Av 121 biografiar i kategorien jernbanefolk er det ikkje ei einaste kvinne. Kvar er det blitt av kvinnelege lokførarar, konduktørar, spisevogntilsette, kontoristar, vertinner og tilsette på jernbanekafear og hotell…? Av 147 bilete i kategorien figurerer kvinner på 4-5, som bipersonar. Kategorien anleggsarbeidere inneheld berre 10 personar. Her manglar altså tusenar av anleggsslusk, og kva med anleggskokkene? Bli med på wikidugnad! Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt! Om du trenger hjelp med å komme igang, kan du ta en kikk på: Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder. Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder. Rettleiing- og metodesidene våre om hvordan du kan skrive om ulike temaer og om ulike lokalhistoriske sjangre. Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet. Smakebiter fra artiklene Den daværende Haslum stasjon på Bærumsbanen i 1920-årene. Stasjonsbygningen med seteritak. Haslum var dengang banens endestasjon, og enkeltsporet videre gikk bort til verkstedsområdet på Avløs stasjon. I 1930 ble dette enkeltsporet forlenget ut til Kolsås stasjon. Foto: Nasjonalbiblioteket (1924-1929). Kolsåsbanen er i dag en del av Oslo og omegns T-banenett. Banen var før oppgraderingen i årene 2008-2014 en av A/S Oslo Sporveiers fire vestlige forstadsbaner som samles i fellestunnelen Majorstuen–Nationaltheatret–Stortinget. Strekningen fra Stortinget til Kolsås i Bærum er 17,45 km lang og hadde før stengningen i 2006 25 stasjoner. Den har felles trasé med Røabanen til den tidligere holdeplassen Sørbyhaugen, og krysser grensen til Bærum ved Lysakerelva. En rekke av holdeplassene hadde opprinnelig små ekspedisjonsbygninger, dette gjaldt Jar, Tjernsrud, Ringstabekk, Egne Hjem, Bekkestua og Haslum, alle disse er nå revet. Bygningstypen er bevart på Kolsås stasjon og er flyttet og rehabilitert i forbindelse med oppgradering av stasjonen til T-banestandard. Bygningstypen som var utformet i nybarokk med såkalt seteritak, og var tegnet av driftsingeniør Jan Bernhard Greve (1877–1940) ved Kristiania Elektriske Sporvei. Han brukte sannsynligvis tilsvarende bygninger på Ekebergbanen som forbilde. Disse var tegnet av arkitekt Erik Glosimodt.   Les mer … Ungarske flyktninger ankommer Østbanestasjonen i Oslo i juli 1958. Foto: Dagbladet (1958) Flyktningene fra Ungarn som kom til Norge på 1950-tallet har en helt spesiell historie. Den sovjetiske invasjonen i Ungarn og den massive undertrykkingen førte til at tusenvis flyktet fra landet. Minst 180 000 flyktet over grensen til Østerrike fram til våren 1958, de fleste i november og desember 1956. Presset på Østerrike var enormt, og det vokste opp mange store flyktningeleirer. Til slutt måtte Østerrike stenge grensene, og flyktningemassen vendte mot Jugoslavia. Totalt flyktet omlag 200 000 ungarere fra fedrelandet som følge av den sovjetiske invasjonen.   Les mer … U. L. Ogna sin nye fane ble malt av Kjell Arne Johansen og innviet i 1968. Foto: Per Ivar Nicolaisen Ungdomslaget Ogna ble stifta på Skei fastskole i Røysinggrenda den 23. februar 1896 i det som den gang var Skei kommune. Laget har hatt mange kjendiser i sin midte; uten å fornærme noen er nok den som rager høyest Kristofer Uppdal som skrev sine første dikt i lagsavisa Hermod så tidlig som 1. mai 1896. Året etter innleda han til diskusjon over temaet ungdom og litteratur. Mange kjente navn har innledet til debatt i laget, over tema som også i nyere tid har sin aktualitet, men også blant lagets egne ble det å ta ordet, og i sær det å ha holdt foredrag sett som et stort skritt for å synliggjøre ungdommens utvikling til gangs menneske. Skogen har alltid hatt stor betydning for ogndalingene, og allerede i 1905 ble lagets første skogplantingsdag gjennomført. U. L. Ogna har, i likhet med alle ungdomslag med respekt for seg sjøl hatt eget sangkor – men ingen av de tre korene som ble starta opp varte så lenge. Derimot ble teater et godt aktivum, i sær etter at Gildevangen sto ferdig i 1919. Andre verdenskrig ble et stridens tema for laget – etter krigen. Men de «sto han av». Det kontinuerlige lagsarbeidet, samholdet, og Gildevangen ble varemerker som står seg – også i nyere tid.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 62 016 artikler og 189 790 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer... Ukas artikkel Tegning av Vestfossen meieri fra begynnelsen av 1950-tallet. Vestfossen meieri var en bedrift som lå i Storgata i Vestfossen i Øvre Eiker kommune. Den startet i 1884 og var i drift fram til 1957, da den gikk inn i Eiker meieri i en sammenslutning med to av de andre meieriene i kommunen, Hokksund meieri og Fiskum meieri. Selskapet var et aksjeselskap fram til 1942, da det ble omdannet til andelslag etter pålegg fra myndighetene. Aksjonærene og andelshaverne var de lokale leverandørene. I perioden 1897-1909 ble meieridriften bortforpaktet, men for øvrig ble virksomheten drevet av selskapet, med en ansatt bestyrer og betjening. Helt fra starten solgte meieriet melk lokalt, og fra 1910 drev det også assortert landhandel under navnet «Vestfossen Meieri & Handelsforretning». Dette selskapet eier fortsatt den gamle bygningen, der det fortsatt er dagligvarehandel.Les mer... Ukas bilde Husmannsplassen og småbruket Sætaberget nedre på Brandval Finnskog i Kongsvinger kommune. Foto: Rudolf Bråten, 1978 Ukas bildespørsmål Hver uke velger vi ut et bilde på Lokalhistoriewiki som vi trenger mer opplysninger om. Som bruker på wikien kan du selv gå inn og tilføye opplysninger på bildesiden – der du også kan finne de opplysningene vi har allerede – eller du kan skrive på bildets diskusjonsside. Her er vi ikke bare ute etter fasitsvar – alle hint er velkomne så vi kan sirkle oss inn mot svaret. To smågutar i tunet til garden Bjølstad i Heidal i Sel kommune. Dei er avbilda med matrosdressar, skyggeluer og ein staseleg trehjulssykkel. Det er ikkje opplyst kven gutane var, men kanskje du veit det? Foto: Johan Meyer, 1920-åra.