Lokalhistoriewiki:Hovedside
Månedens dugnad God stemning under prøvene til revyen «Hjertelig tilstede» på Chat Noir i Oslo, 1970. Fra høyre: Harald Heide-Steen jr., Kirsti Sparboe og Rolv Wesenlund. Når mørket begynner å senke seg, kan det jo live opp med ei trønderskrøne. Eventuelt et gjensyn med «Du skal høre mye» fra Rorbua i Tromsø, som gikk på NRK fra 1987 til 2003 med Tore Skoglund (1947–2024) som programleder. Månedens dugnad skal handle om humor. Den finnes nesten overalt hvor mennesker ferdes og har spesielt stor utbredelse på en av landets humorfestivaler. To av de mest kjente er Den Store Norske Humorfestivalen (i Stavanger og Sandnes) og Humorfestivalen i Heim. Den siste samler deltakere fra hele Midt-Norge, og her arrangeres også Midt-Norsk Mesterskap i revy. Norsk Revyfestival på Høylandet finner sted annethvert år. Vi oppfordrer til å skrive artikler om disse festivalene. Et annet humorkonsept er sommershow. På wikien er det allerede mulig å lese om Urbane Totninger, sommershowet på Kapp i Østre Toten. Det ble satt opp for første gang i 2007 og har i flere år vært Norges største sommershow. Et sted med virkelig lang tradisjon for show og revy i ferietida er Tønsberg, der det helt siden 1968 har vært mye moro på Hotell Klubben. Mange kjente artister har opptrådt her, og alt i 1972 kom Dizzie Tunes dit for første gang. 43 år seinere sto tidligere Dizzie Tunes-medlem Tor Erik Gunstrøm igjen på scenen der sammen med Hilde Lyrån og Cheezy Keys. Gunstrøm kom da inn på at det er forskjell på hva folk har ledd av gjennom tidene: Han var «litt lei av den nye formen for humor hvor man skal henge ut folk hele tiden. Dizzie Tunes gjorde jo også det, men vi snakket stort sett dritt om hverandre». Det kan sikkert diskuteres hvor nytt det er å henge ut for eksempel lokalpolitikere og kjendiser. Rundt omkring i landet har lokalrevyene trukket mye folk, og her er det også mange som har fått passet sitt påskrevet. Nesrevyen på Romerike er et eksempel på lokalrevy. Nesrevyen hadde sin første registrerte forestilling i 1915, men har hatt faste årlige oppsetninger siden Nes revy- og amatørteater ble stifta i 1989. I likhet med flere andre revyer har den nå profesjonelle musikere og dansere, men sketsjene framføres av lokale amatørskuespillere. Skriv gjerne om både revyene og personene som har deltatt der; det er et stort apparat som kreves for å sette opp slike forestillinger. Oppsummert trenger vi stoff om både lokale humorkjendiser og landskjente moroklumper, som Arthur «Oluf» Arntzen (f. 1937) og Ingrid Anna «Mossa» Evertsen (f. 1956). På Lokalhistoriewiki har vi allerede artikler om flere av de kjente humoristene fra revyscenene i Oslo og Fjernsynets første år i Norge: Leif Juster, Rolf Just Nilsen, Harald Heide-Steen jr. og Rolv Wesenlund. Vi mangler derimot en biografi om Elisabeth Granneman (1930–1992), som i begynnelsen av karrieren ble kalt «Den syngende husmor fra Lørenskog». Granneman og Sidsel Ryen (f. 1943) fra Strømmen ble kjent for radiolytterne etter å ha vært med i programposten Gjøglervognen, som ble sendt fra 1948 til 1959.
Smakebiter fra artikleneFossekallen (Cinclus cinclus) ble i 1963 kåret til Norges nasjonalfugl. Kåringen skjedde på initiativ fra Det internasjonale råd for fuglefredning, som i 1960 framsatte et forslag om at alle medlemsland skulle velge en nasjonalfugl. Fremgangsmåten varierte fra land til land, og organisasjonens norske komite henvendte seg til NRK Radio med spørsmål om et samarbeid. Komiteen vurderte det slik at rikskringkastingen med sine mange lyttere ville bidra til å gi valget en solid lokal forankring. NRK stilte seg positivt til forslaget og sammen med norske ornitologer ble det utarbeidet en serie radioprogrammer som presenterte ulike kandidater og oppfordret publikum til å komme med egne forslag og delta i avstemningen. Programmene gikk på lufta våren 1963, og det kom inn mer enn 4300 forslag fram til fristen utløp i mai samme år. Fossekallen gikk av med en klar seier, og lytternes begrunnelse var i stor grad diktert av nasjonale identitetsdiskurser, som la vekt på fuglens hardførhet og tilknytning til karakteristiske norske landskapstyper, som elver, fosser og stryk. Les mer ….jpg) Faksimile av en notis om Finnmarksforeningens fest på Betania 20. november 1964. Foto: Sarpsborg Arbeiderblad
Fjell festning (også Fjell fort, Batterie Fjell, Festung Sotra, MKB 11/504 Fjell eller Torden Felix) er et kystforsvarsanlegg på Sotra, Fjell i Øygarden kommune. Anlegget ligger på et høydeplatå over Fjell gard midt på øya. Anlegget ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig og tilhørte den tyske Kriegsmarine og inngikk i Atlanterhavsvollen. Festningen var bygget som et forsvar rundt hovedvåpenet, en trippel 28,3 cm kanon, plassert i et pansertårn med en maksimal rekkevidde på 37 km. Kanonen var opprinnelig en skipskanon fra slagkrysseren «Gneisenau», som hadde tre slike kanoner og disse ble demontert etter at skipet ble skadd etter britisk bombing i Kiel i februar 1942. Festningens hovedformål var å forsvare innseilingen til Bergen, nord og sør for Sotra. Bergen var en viktig by for okkupasjonsmakten, ikke minst på grunn av ubåtbunkeren i Laksevåg. Les mer … Prestegjeld er en eldre administrativ enhet i Den norske kirke, brukt fra 1400-tallet til 2000-åra. Et prestegjeld besto av ett eller flere sokn, og inngikk i et prosti. Prestegjeldene dukket opp litt ut på 1400-tallet. Det var da behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden i 1349. Man la ned kirker og sokn, og mange av de sokna som gjensto måtte betjenes felles siden det var prestemangel. Etter hvert som man fikk flere prester, kunne man velge å ha en sokneprest som leder for prestegjeldet, og kapellaner som betjente de enkelte sokn. Dermed oppsto gradvis den ordningen man hadde inntil avskaffelsen av prestegjeldene, hvor prester og andre kirkelig tilsatte var ansatt i prestegjeldene, ikke i soknene. Fra 2004 ble prestegjeldene utfaset. Les mer …Sofie Johannesdotter (født 24. august 1839 i Dalsland i Sverige, død 18. februar 1876 i Fredrikshald) fikk den tvilsomme ære av å bli den siste kvinna som ble henretta i Norge. Det skjedde etter at hun ble dømt for flere giftdrap og drapsforsøk. Hun ble født i Ärtemark i Dalsland, der foreldrene var husmannsfolk. Navnet hun fikk ved dåpen var Sofia, som er en mer vanlig form i Sverige, men i Norge omtales hun alltid som Sofie. Oppveksten var prega av fattige kår, og hun hadde en svært mangelfull skolegang. Først da hun var femten år gammel, lærte hun å lese under konfirmasjonsforberedelsene. Da hun ble konfirmert i 1854, var det med karakteren mindre godt. I 1867 reiste hun til Norge, der hun først fikk jobb på Haldens Bomuldsspinderi & Væveri i Fredrikshald, dagens Halden. Året etter fikk hun så jobb som hushjelp hos grosserer Niels Anker Stang. Sofie Johannesdotter skal ha kommet i konflikt med resten av tjenestefolket i Stangs hjem. Flere av dem slutta på grunn av henne. Hun skal også raskt ha begynt å stjele fra arbeidsgiveren. Det første drapet vi kjenner til, skjedde den 16. oktober 1869. Les mer … Marie Finnskog deltok under Samemøtet i 1917, hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»Hun har på seg en sørsamisk gåptoe, med tjurrie-tjohpe – den karakteristiske kamformede lua som bare brukes i det rørossamiske området. Maleri: Astri Aasen
Synnøve Riste, f. Synnøve Oline Rasmusdotter Aarflot (fødd 19. august 1858 i Volda, død 22. oktober 1889 same staden) var målforkjempar og kvinnesaksforkjempar. Mellom anna er ho kjend for pionerverksemd innan den nynorske pressa. Ho var oldebarn av opplysningsmannen Sivert Aarflot (1759–1817), og livet hennar vart prega av slekta Aarflot sitt engasjement for folkeopplysning og politikk – sjølv om ho òg vart ståande i opposisjon til onkelen Maurits Aarflot. Ho var ein av dei første kvinnene som skreiv offentleg på landsmål, og vert kalla «Fjøyra som dreiv» for si rolle som drivkrafta bak det radikale folkehøgskulemiljøet i Volda. Les mer … Finn Lønnå (født 8. februar 1909 i Bærum, død 14. mai 1993) var jurist, disponent, Ap-politiker og lokalhistoriker i Bærum. Lønnå var aktiv i Bærums-politikken mellom 1946 og 1957, som medlem av kommunestyret og formannskapet, ligningsrådet, kontrollnemnda og styret for pensjonskassen. Han satt også i styret i Oslofjordens friluftsråd. «Etter 12 år i politikken trakk an seg tilbake fra sin politiske virksomhet etter å ha erkjent at han ikke passet som politiker», het det i et minneord. «Han fant det uforståelig at ett parti alltid alene skulle ha rett i alle ting», het det videre. For Finn Lønnå passet historiefaget bedre. Han skrev mengder av artikler i både Asker og Bærums Budstikke og Årbok for Asker og Bærum historielag, og dessuten historielags-referater i lokalavisa. Les mer … |
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 79 298 artikler og 221 720 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. 
Ukas artikkelGrorud, gnr. 94 i nåværende Oslo kommune, er en matrikkelgård i tidligere Aker herred, Østre Aker sogn. Den eksisterer ikke lenger som gårdsbruk, men utgjør nå en del av strøket eller drabantbyen Grorud i Oslo. Arealet, der det iallfall fram til 1960-åra fremdeles fantes jorder og havnehager, er nå dominert av boligblokker, industri og annen næringsvirksomhet, med små eldre villastrøk innimellom. Gården har gitt navn blant annet til Bydel Grorud, Groruddalen, Grorud kirke og en rekke andre steds- og institusjonnavn. Våningshuset til det som ble Øvre Grorud gård (gnr 94 bnr. 196) ligger i dag i Grorudveien 13. Det er fra 1830-årene og er det eneste som er igjen av denne gården. Grorud har en historie som strekker seg langt tilbake i middelalderen. Den eide store områder, og lå ved Gamle Trondheimsvei, sentralt i forhold til det som alltid har vært en av hovedferdselsårene inn til Oslo.Les mer... Ukas bilde
Nyeste sider på Lokalhistoriewiki
Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki
|
.PNG)
