Lokalhistoriewiki:Hovedside

Kommunestyret i Øvre Eiker 1952-55. Til høyre ser vi de fem kvinnelige representantene, «fru J. Koren, fru H. Sønju, fru K. Strøm, fru C. Thorgersen, fru G. Borgersen». Foto: Erling Holden/Eiker Arkiv Månedens dugnad I februar fortsetter vi dugnaden om lokalpolitikkens historie. Vi tenker først og fremst på kommunepolitikk, men fylkespolitikk kan også være et aktuelt emne. Bidra med artikler og bilder om partilag, både lokallaga til de nasjonale partiene og de litt sære by- og bygdelistene som det har eksistert mange av, som Sammen for Sarpsborg, Nei til bompenger i Tromsø og By- og bygdelista i Hamar. Den siste har styrt mjøsbyen i til sammen 17 år. Vi trenger også politikerbiografier, men ikke bare om ordførere og de andre frontfigurene i det lokale sjølstyret. Det er mange «menige» folkevalgte som bør løftes fram, og spesielt slår vi et slag for kvinnepionerene i politikken. På wikien er det allerede ei liste over de 100 første kvinnene i kommunestyrene (1901), men så seint som på 1960-tallet var under 10 prosent av kommunestyrerepresentantene kvinner. Vi trenger dessuten flere lister over folkevalgte. Artikler om saker som det sto strid om, er også velkomne! På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det for eksempel ei rekke lokale folkeavstemninger om oppretting av brennevinssamlag. På wikien har det tidligere ikke vært en egen bibliografi for lokalpolitikk, men i forbindelse med dugnaden er denne oppretta. Denne ønsker vi at wikibrukerne kan bidra med å utvide, med relevant litteratur for ulike kommuner og fylker. Vi har også bibliografier for politiske partier, blant annet Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti, og flere er under arbeid.Les mer Bli med på wikidugnad! Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt! Om du trenger hjelp med å komme igang, kan du ta en kikk på: Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder. Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder. Rettleiing- og metodesidene våre om hvordan du kan skrive om ulike temaer og om ulike lokalhistoriske sjangre. Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, rette korrektur og mye annet. Smakebiter fra artiklene Monumentet over sovjetiske soldater som døde under tysk fangenskap på Trondenes 1941-1945. Her under blomsternedleggelsen 17. mai 2008. Foto: Gunnar Reppen Russemonumentet på Trondenes er et minnesmerke over tilfangetatte sovjetiske soldater som tyskerne satte til å bygge sine forsvarsverk. På Trondenes var det mange av dem, og oppgaven var først og fremst å bygge det store forsvarsanlegget på Trondeneshalvøya - Adolfkanonbatteriet. Fangene levde under umenneskelige forhold i en leir med dårlige brakker, lite mat og hardt arbeid. Dette var bokstavelig talt et dødsslit, og det er stipulert at ca. 800 av dem døde under disse forholdene. Noen sultet i hjel, andre frøs til døde eller omkom av sykdommer. Noen ble også skutt for bagatellmessige disiplinære forseelser.I alt var det ca. 100 000 sovjetiske soldater som var fanger i Norge da krigen sluttet i 1945. 13 000 døde under fangenskapet. I Harstad var det fangeleirer på Kilhus, Kanebogen, Harstadbotn, Seljestad, Sama og Trondenes. På Trondenes finnes det ennå rester av brakkeleirene som tyskerne fikk bygd for seg og sine, selve fangeleiren ble brent like etter frigjøringen.   Les mer … Snublestein til minne om Rebekka Goldenheim ved hennes siste hjem i Oslo, Observatoriegata 9. Foto: Chris Nyborg (2017). Rebekka Goldenheim (født 24. august 1883 i Kristiania, død 1. desember 1942 i Auschwitz) var musikklærer i Kristiania/Oslo. Under andre verdenskrig ble hun som jøde deportert og drept i gasskammeret i Auschwitz. Hun var datter av skraphandler Moritz Selig Goldenheim (1851–1910) og Sophie Goldenheim (1854–1908). I folketellinga 1900 er hun oppført sammen med foreldrene og tre søsken i Norbygata 7. Den eldste av søskene, Helga Goldenheim (1878–1936) var født i Liverpool, mens Amalie (1880–1920) og Josef (f. 1887) var født i Kristiania. Begge foreldre har oppgitt Mariompol (Marianopol) i Russland som fødested, og vi kan ut fra barnas fødested og -år anta at de kom til Norge mellom 1878 og 1880.   Les mer … Karikatur av Hansy Petra. (Thoralf Klouman, ukjent dato) Hansy Petra (Sibilla Johanne Marie Schmitz født 01.03.1887 - død ca 1968 i Tyskland) var fra 1925 instruktør, senere kunstnerisk leder ved serveringsstedet og revyteatret Dovrehallen i Storgata 22 i Oslo Hun levde og virka i Norge fra omlag 1918, men etter at Dovrehallen brant i 1941, endra scena karaktér som underholdningsarena. Etter krigen flytta hun til Danmark, senere til Tyskland. Per Krohg så Hansy Petra opptre ved kabareten Svarta Katten i Stockholm. Da han kom hjem fra Sverige, anmoda han begeistra Bokken Lasson om å invitere henne til å opptre på Chat Noir. 1. oktober 1915 kom Hansy Petra til Oslo for å innlede Chat Noirs høstsesong sammen med blant andre Lalla Carlsen. På grunn av det politiske klimaet under første verdenskrig ble hennes tyske herkomst tona ned, og hun ble introdusert som «den hollandske cabaretsangerinne Hansy Petra».   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 59 882 artikler og 184 302 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer... Ukas artikkel Fra arrestkortet i 1945. Foto: Justismuseet (1945). Ragnar Sigvald Skancke (født 9. november 1890 i Ås, død 28. august 1948 i Oslo) var ingeniør og professor ved NTH, og ble under okkupasjonen politiker i Nasjonal Samling. Som kirke- og undervisningsminister i Vidkun Quislings andre regjering sto han sentralt i både kirkekampen og lærerstriden, og under rettsoppgjøret ble han dømt til døden. Han søkte benåding, og fikk støtte fra blant annet noen tidligere studenter, hele 668 prester og noen framtredende personer. Søknaden ble allikevel avslått av Kongen i statsråd. I august 1948 hadde stemninga vendt seg mot dødsstraff, og både Einar Gerhardsen og Jens Christian Hauge hadde blitt motstandere av dødsstraffen. Men for Skancke var det ingen nåde; benådingssøknaden ble avslått mot to stemmer den 27. august 1948. Han ble dagen etter at benådingssøknaden ble avslått, henretta på Akershus festning som sistemann under rettsoppgjøret etter okkupasjonen.Les mer... Ukas bilde Portrett av Lars Roverud (fødd 19. desember 1776, død 26. februar 1850) måla av Jacob Munch (1776-1839). Ukas bildespørsmål Hver uke velger vi ut et bilde på Lokalhistoriewiki som vi trenger mer opplysninger om. Som bruker på wikien kan du selv gå inn og tilføye opplysninger på bildesiden – der du også kan finne de opplysningene vi har allerede – eller du kan skrive på bildets diskusjonsside. Her er vi ikke bare ute etter fasitsvar – alle hint er velkomne så vi kan sirkle oss inn mot svaret. Mannskap på dekket av seilskuta «Henrik 1», såvidt det kan ses en slettoppet skonnert, som ligger ved kai ved Nærsnes i nåværende Asker kommune en gang rundt 1900–1930. NN (Vet du navnet?) med kost, Øivind Johansen med spade, Skipper Hans Johansen i bakgrunnen, og NN (Trolig vanskelig å kjenne igjen med ryggen til, men kanskje vet du likevel hvem det er?) helt til høyre. Foto: Knut Erik Wennerslund