Lokalhistoriewiki:Hovedside
Månedens dugnad God stemning under prøvene til revyen «Hjertelig tilstede» på Chat Noir i Oslo, 1970. Fra høyre: Harald Heide-Steen jr., Kirsti Sparboe og Rolv Wesenlund. Når mørket begynner å senke seg, kan det jo live opp med ei trønderskrøne. Eventuelt et gjensyn med «Du skal høre mye» fra Rorbua i Tromsø, som gikk på NRK fra 1987 til 2003 med Tore Skoglund (1947–2024) som programleder. Månedens dugnad skal handle om humor. Den finnes nesten overalt hvor mennesker ferdes og har spesielt stor utbredelse på en av landets humorfestivaler. To av de mest kjente er Den Store Norske Humorfestivalen (i Stavanger og Sandnes) og Humorfestivalen i Heim. Den siste samler deltakere fra hele Midt-Norge, og her arrangeres også Midt-Norsk Mesterskap i revy. Norsk Revyfestival på Høylandet finner sted annethvert år. Vi oppfordrer til å skrive artikler om disse festivalene. Et annet humorkonsept er sommershow. På wikien er det allerede mulig å lese om Urbane Totninger, sommershowet på Kapp i Østre Toten. Det ble satt opp for første gang i 2007 og har i flere år vært Norges største sommershow. Et sted med virkelig lang tradisjon for show og revy i ferietida er Tønsberg, der det helt siden 1968 har vært mye moro på Hotell Klubben. Mange kjente artister har opptrådt her, og alt i 1972 kom Dizzie Tunes dit for første gang. 43 år seinere sto tidligere Dizzie Tunes-medlem Tor Erik Gunstrøm igjen på scenen der sammen med Hilde Lyrån og Cheezy Keys. Gunstrøm kom da inn på at det er forskjell på hva folk har ledd av gjennom tidene: Han var «litt lei av den nye formen for humor hvor man skal henge ut folk hele tiden. Dizzie Tunes gjorde jo også det, men vi snakket stort sett dritt om hverandre». Det kan sikkert diskuteres hvor nytt det er å henge ut for eksempel lokalpolitikere og kjendiser. Rundt omkring i landet har lokalrevyene trukket mye folk, og her er det også mange som har fått passet sitt påskrevet. Nesrevyen på Romerike er et eksempel på lokalrevy. Nesrevyen hadde sin første registrerte forestilling i 1915, men har hatt faste årlige oppsetninger siden Nes revy- og amatørteater ble stifta i 1989. I likhet med flere andre revyer har den nå profesjonelle musikere og dansere, men sketsjene framføres av lokale amatørskuespillere. Skriv gjerne om både revyene og personene som har deltatt der; det er et stort apparat som kreves for å sette opp slike forestillinger. Oppsummert trenger vi stoff om både lokale humorkjendiser og landskjente moroklumper, som Arthur «Oluf» Arntzen (f. 1937) og Ingrid Anna «Mossa» Evertsen (f. 1956). På Lokalhistoriewiki har vi allerede artikler om flere av de kjente humoristene fra revyscenene i Oslo og Fjernsynets første år i Norge: Leif Juster, Rolf Just Nilsen, Harald Heide-Steen jr. og Rolv Wesenlund. Vi mangler derimot en biografi om Elisabeth Granneman (1930–1992), som i begynnelsen av karrieren ble kalt «Den syngende husmor fra Lørenskog». Granneman og Sidsel Ryen (f. 1943) fra Strømmen ble kjent for radiolytterne etter å ha vært med i programposten Gjøglervognen, som ble sendt fra 1948 til 1959.
Smakebiter fra artiklene _kart_1800.jpg) Kartutsnittet fra 1800 viser beliggenheten til husmannsplassen Piisud nordøst i Digeren samt naboplassen Tekstebakken. Forbi Piisud passerer «Wey over Östmarken til Gaarden Hovelsrud i Sverige.» Pissut (gnr. 7/24) er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en husmannsplass under storgarden Skinnarbøl i tidligere Vinger kommune. Navnet er antagelig en forvanskning av et eldre finsk navn, og plassen er også ofte benevnt som et finnetorp. Men Pissut kan også være et hækenavn. I kirkebøkene er skrivemåten Pisud mest brukt. Pisud er forøvrig et vanlig etternavn som sprer seg ut fra India og kommer opp som bulgarsk ved språksøk. Kan det være romani som er opphavet til navnet på denne plassen ved Digeren? Pisud er nevnt første gang i 1720 da det ble døpt et barn herfra. Foreldrene var Asor Amundsen og Eli Torbjørnsdatter fra Ausbøl. De hadde giftet seg i 1712, og Inger var nesten 40 år yngre enn Asor. Vi vet om fem barn i familien: Amund, Anders (1718 – 1738), Kari født 1720, Ole i 1722 og Ragnhild i 1725. De tre siste var født i Pisud. Hvor lenge denne familie var her, vet vi ikke, men Asor døde på Prestegårdseie i 1749. I 1729 hadde «Pige» Kersti Jonsdatter fra Pisud datteren Kari til dåpen i Vinger kirke. Hun var ikke gift, men oppga at barnefaren var en svensk underoffiser, Sven Nilsen, som hadde lovet å ekte henne. Det løftet holdt han, og i mars 1730 ble de trolovet og i desember gift. I januar 1736 hadde Sven Nilsen tre saker på tinget i Vinger, to mot landherren Lars Arnesen Ausbøl for overfall, først på Nor tre uker før, så på Svensrud under Skinnarbøl i slåttonna sist sommer da Sven Nilsen etterpå gikk ledig i lengre tid. Tredje saken var mot Jørgen Skansgaarden som sist sommer hadde skjelt ut Sven og beskyldt han for tyveri. Les mer …Lien landbruksskole var landbruksskulen for fjellbygdene i Buskerud. Han låg i Torpo i Hallingdal, og vart bygd i 1922 etter eit drygt tiår med flyttbar skule i ulike hallingdals- og numedalsbygder. Tidleg på 1900-talet var det ingen landbruksskule i Buskerud, og ungdomar frå fylket som ville ta landbrukssutdanning, måtte gjera det på skular i andre fylke. I 1910 vedtok Buskerud amtsting (fylkesting frå 1917) at ein skulle setja i gang landbruksutdanning i amtet. Det vart etablert to skular. Den eine skulle vera for flatbygdene og den andre for fjellbygdene. Skulen for flatbygdene vart lagd til Buskerud hovudgard på Modum. For fjellbygdene i Buskerud, dvs. kommunane Nore og Uvdal og Rollag i Numedal og Gol, Hemsedal, Ål og Hol i Hallingdal, vart det etablert ein flyttbar skule med korte kurs på tre månader. Det skulle haldast eigne kurs for jenter der husdyrlære, kjøkenstell og kosthald var viktige fag. Desse kursa skulle gje nyttig kunnskap for framtidige gardkoner. Les mer …
Sara Oust (fødd i Vingelen i Tolga 15. mars 1778, død same stad 25. oktober 1822) var ein av dei tidlege haugianske lekpredikantane i landet. Ho blir omtala som kanskje den mest kjende og avhaldne av pionerpredikantane. Sara skal etter tradisjonen ha blitt vakt ein gong Hauge sjølv var innom i bygda, men opplysningane om dette er usikre. I alle høve byrja Sara snart å halde oppbyggingsmøte og ha samtalar og bøn rundt omkring i heimane i bygda. Etterkvart drog ho som predikant også til andre bygdelag, til Tynset, Oppdal, Gauldalen og andre stader. I Oppdal lærde ho å kjenne ei anna ung kvinne som også var vakt, Randi Hevle frå Drivdalen. Dei to reiste ein del rundt saman og forkynte. Mellom anna er det fortalt om at dei var i Ålen, der dei hadde heldig innverknad i ein heim der folket hadde skeia ut i religiøst svermeri og fanatisme og endatil alvorleg psykisk sjukdom. Les mer …   
Tøihuset, Tøihusgaten 41 i Gamlebyen i Fredrikstad, er oppført som lagerbygning for militært materiell. Det ble oppført i årene 1773-1775. Tøihuset er på rundt 4000m² og var i sin tid landets største bygning. Det ble opprinnelig oppført i bordkledd bindingsverk, men ble senere forblendet med tegl, har valmet tak og noen arker. Bygningen ligger rundt en stor indre gårdsplass og en portal leder fra Kirkegaten og inn. Porten er i marmor og prydet med Christian VIIs monogram (CR) og årstallet 1775. Tøihuset dekker store deler av to kvartaler og ble oppført på tomtene etter blant annet den gamle kommandantgården, byens skole og det gamle rådhuset. Alle disse bygningene ble ødelagt i bybrannen i 1764, og Militæretaten sikret seg tomtene da det ansås være nødvendig med et nytt lagerbygg tilknyttet festningen. Les mer …
|
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 79 222 artikler og 221 644 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. 
Ukas artikkelÅmottunet på Glomdalsmuseet består av et stort våningshus, ei stue, et loft, to stabbur og en låve, alle fra Åmot i Østerdalen. Fire av bygningene på tunet kommer fra garden Nedstu Berger (gnr 50/15), og ble overlatt til museet av brukeren Per Løken Walmsness (1899—1955). De to resterende bygningene kommer fra gardene Nordre Åset (gnr 5/4) og Løsset (gnr 35). Utenfor tunet står dessuten et brannsprøytehus som sto mellom gardene Alme og Kåsa, og som disse gardene hadde på deling. Åmottunet står midt mellom Rendalstunet, Stor-Elvdalstunet og Elverumstunet. Tunet slik det står på museet viser et inntun med låve, men uten fjøs.Les mer... Ukas bilde
Nyeste sider på Lokalhistoriewiki
Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki
|
