Lokalhistoriewiki:Hovedside
Månedens dugnad![]() Jente plukker kål fra kålåker foran hovedbygningen på Øvre Foss gård i Oslo. Maleri: Fritz Thaulow (1882). Vi priser våren med hagedugnad i by og bygd. Nærmere bestemt ønsker vi oss artikler om private kjøkkenhager og andre typer nyttehager og kollektivt drevne hager som skolehager, parsellhager, kolonihager og andelslandbruk. Vi vil særlig sette fokus på dyrking og høsting av frukt, bær, grønnsaker, urter, humle og andre nyttevekster som attåtnæring og fritidsaktivitet. Fram til begynnelsen av 1800-tallet var det helst prester, embetsmenn og velstående handelsfolk som hadde nyttehager. Potetprestene agiterte fra slutten av 1700-tallet for potetdyrking, men folk flest var skeptiske. I siste halvdel av 1800-tallet talte botanikeren Frederik Christian Schübeler nyttevekstenes sak. Han ga blant annet ut en håndbok om kjøkkenhager rettet mot allmuen og tok i 1884 initiativ til Det norske hageselskap, som i dag har 22 000 medlemmer i nærmere 300 hagelag over hele landet. En annen hagebrukspioner, statsgartner Peter Nøvik fra Ytterøy, ivret for smaahaver for arbeidere. Den første kolonihagen, Gjeddeløkken, ble anlagt i Halden i 1896. Norsk kolonihageforbund ble etablert drøyt 30 år senere og organiserer en del av dagens kolonihager. Dyrking i parseller har vært utbredt og ofte drevet av nød, i dag mest som hobby. Hagebruk har også vært drevet og drives i parker, på tak og terrasser, i vinterhager og drivhus. På slutten av 1800-tallet nådde skolehagebevegelsen Norge. Den første skolehagen ble etablert i 1900 av lærerinnen Lena Sendstad på Dæhli skole, Nes på Hedmarken. Sendstad var også blant stifterne av Norsk Skolehaveforbund i 1911, som en annen lærer, Henrik Solheim fra Førde, ble den første lederen av, og som Marie Jørstad ble æresmedlem av. I skolehagenes storhetstid deltok vel 30 000 barn i skolehageundervisningen (1955). Interessen holdt seg til et stykke ut på 1980-tallet. På 2000-tallet fikk skolehagesaken ny giv, blant annet drevet fram av Økologisk Norge, som ble stiftet i 2000, og Norges Skolehagelag som gjenoppsto i 2015. Vi er også interessert i artikler om selve driften av nyttehagene: Om jordforbedring og kompostering, innsamling av frø og formering av planter, om hvordan hagedyrkerne har taklet ugress og skadedyr som lus og brunsnegler. Om oppbevaring i jordkjellere og rabbekuler, om konservering gjennom hermetisering, fermentering, tørking. Kanskje finner du kilder til noe du har lyst til å skrive om i wikiens hagebruksbibliografi. Eller blir inspirert av forsiden for hagebruk, der du blant annet finner de nyeste bidragene til dugnaden.
Smakebiter fra artikleneAgnete «Aggen» Wahl (født 1912 i Vardø, død 1991 i Oslo) var gitarist. Hun var særlig kjent for orkestrene Aggen Walhl trio og Trondhjemspian. Opprinnelig kom hun fra Vardø, men under evakueringa av Finnmark flytta hun og mora, Anna Wahl (1890-1976), til Trondheim. Intervjuer med Aggen Wahl fra 1960-tallet bærer preg av at kvinnelige yrkesmusikere fortsatt ble regna som en kuriositet. Når trioen ble omtalt i avisene, fokuserte journalistene ofte sterkt på at orkesteret kun besto av kvinnelige musikere. I motsetning til samtidige Caronia dametrio brukte ikke Aggen Wahl selv musikernes kjønn til å markedsføre konsertene, og hun ser ut til å erfarent ha parert nedlatende kjønnsfokuserte spørsmål fra journalister, som da en journalist i Harstad Tidende spurte om «det er farlig for tre ugifte damer å dra slik langs Nord-Norges værharde kyst?». Da hun ble spurt om livet som turnerende musiker var svært anstrengende svarte hun ganske enkelt: «Nei, vi sover ganske lenge utover dagen. B-mennesker.» Les mer …Varteig Indremisjon ble stiftet på Brunsby i Varteig 28. november 1880 da Varteig Bibelforening, Varteig Indremissionsforening og Tune og Varteig Traktatforening slo seg sammen. Foreningen meldte seg etter to år inn i Nedre Borgesyssels indremisjon, senere Vestre Østfold indremisjonskrets. Initiativet til sammenslåingen ble tatt av styret i Indremissionsforeningen som inviterte de to andre foreningene til et møte på Belsby 18. juli 1880 for å diskutere det de anså være en mer hensiktsmessig løsning. Den da eksisterende Indremissionsforeningen skal ha blitt stiftet i 1860. Dersom det er korrekt, var Varteigs forening en av de eldste i Norge. Under møtet ble en komite på fem valgt som skulle utarbeide forslag til statutter for den nye foreningen, og protokollen forteller at «Valgte bleve Sogneprest Neumann, Anders Lindemark, Anders Sælid, Hartmann og Ludvig Belsby». Noen endringer i statutt-utkastet ble foretatt før den nye foreningen var en realitet. Les mer …Alette Maren Helga Henriette Heyerdahl (fødd i Berg på Senja 20. september 1862, død på Alnabru i Oslo 31. mars 1957) var ein pioner blant kvinner som tok høgare utdanning. Ho var blant dei aller fyrste kvinnene i landet som tok eksamen artium. Ho var den fyrste kvinnelege teologistudenten ved universitetet i Kristiania, men satsa ikkje vidare på akademisk karriere. Da ho gifta seg og vart prestefrue, vigde ho evner og krefter til familie, foreiningsverksemd og lokalsamfunn. Ho var samfunnsengasjert, ivrig mellom anna med ungdomsarbeid, og hadde fleire offentlege verv. Ho arbeidde på fleire vis for å fremje kvinneleg samfunnsengasjement. Les mer … |
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 72 482 artikler og 208 090 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...
Ukas artikkel![]() Synneva Eris hus, bilde tatt ca 1920. Dette var en av fire vernede bygninger som brant ned under storbrannen, og den eneste av de fire som var fredet. Storbrannen i Lærdalsøyri januar 2014 brøt ut på Lærdalsøyri om kvelden 18. januar 2014, spredte seg raskt i sterk vind og fikk karakter av en bybrann. Den krevde ingen menneskeliv, men skadet minst 60 bygninger, der 42 av dem ble totalskadd. Brannen i Lærdal er den største tettsted/bybrann i Norge siden andre verdenskrig, og den største i fredstid siden storbrannen i Hemnesberget 1923. Brannen oppstod i et bolighus i Kyrkjeteigen, trolig på kjøkkenet, langt øst i tettbebyggelsen. Brannvesenet mottok første melding klokken 22.53. Den første brannbilen var på plass klokken 22.59. Da brant ytterveggen på et hus, og huset var antagelig allerede overtent. Brannvesenet fikk beskjed om at beboerne hadde kommet seg ut. Faren for spredning var overhengende i den sterke vinden, og allerede klokken 23.02 hadde første nabohuset tatt fyr. Det brant også i terrenget.
Brannen skadet minst 60 bygninger (42 bygninger ble totalskadet) flere enn noen annen bybrann/tettstedbrann i Norge i fredstid siden 1923, da Hemnesberget i Nordland brant. 71 personer ble husville og mistet stort sett alt de eide. 446 personer var innom Lærdal sykehus for sjekk, og 270 ble innlagt for kortere eller lengre tid; de aller fleste med røykskader. Én hadde fått en glo i øyet; en annen hadde hatt håret i brann, en tredje fikk hjerteinfarkt. Men ingen ble alvorlig skadet. Mesteparten av den verneverdige bebyggelsen ble reddet. Fire verneverdige bygninger (hvorav et kompleks med to bygninger som var fredet) gikk med. Brannen kan ha ødelagt verdier for 200 millioner kroner.Les mer... Nyeste sider på Lokalhistoriewiki
Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki
|