Lokalhistoriewiki:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Månedens dugnad

Staben ved Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter Veitvet under organisasjonens 30-årsjubileum på Kjeller 30. april 2022.
Foto: Marianne Wiig.

30. april 2022 feiret Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter sitt 30-årsjubileum på Kjeller for rundt tusen frammøtte. Elever fra organisasjonens 16 lokallag formidlet dans, musikk og drama, og gratulasjoner ble frambrakt av blant andre Oslos ordfører, Marianne Borgen, og kultur- og likestillingsminister, Anette Trettebergstuen. I Lokalhistoriewiki følger vi opp med å vie månedens dugnad til tamilenes historie og kultur i Norge.

I dag bor det over 15 000 personer med tamilsk opphav her i landet. De aller fleste har røtter i de tamilske bosetningene nord og øst på Sri Lanka, som tamiler selv kaller Tamil Eelam. Antony Rajendram regnes som den første tamil som kom til Norge i moderne tid. Han bosatte seg i Bergen i 1956 for å arbeide i fiskeindustrien og studere fiskerifag. Andre fulgte i hans fotspor, som Kandiah Mylvaganam, Manuelpillai Soosaipillai og Josef Alosyias, slik at det dannet seg et lite pionermiljø av tamiler i Bergen og Hordalandsområdet. De første tamilene som bosatte seg i Norge, kom for å arbeide og studere. Men da borgerkrigen på Sri Lanka brøt ut i midten av 1980-åra, kom det i løpet av få år flere tusen tamilske flyktninger til Norge. Mange av dem fikk arbeid i fiskeindustrien langs Finnmarks-kysten, der de utmerket seg som svært produktive arbeidere. Men arbeidet var hardt og krevende, og da fiskeindustrien gjennomlevde en krisetid på slutten av 1990-åra, valgte mange å flytte, ikke minst til storbyene i Sør-Norge. Likevel bodde det så sent som i 2004 tamiler i mer enn 200 norske kommuner.

Lokalhistoriewiki har samarbeidet med tamilske miljøer i mange år, noe som har resultert i over tre hundre artikler om norsk-tamilsk historie og kultur. Først gjennom prosjektet Tamilenes liv og historie i Norge, basert på en bok av Umapalan Sinnadurai. Forfatteren ønsker alle velkommen til å oppdatere og revidere disse artiklene. Et godt utgangspunkt for å finne ny informasjon kan være Nasjonalbibliotekets samling av digitaliserte aviser. Til det nye og pågående prosjektet Et mangfold av historier – norsk-tamilenes historie ønsker vi oss både leksikalske artikler om tamilers etablering, bosetting og kultur ulike steder i Norge og enkeltpersoners opplevelser på norske arbeidsplasser og i lokalsamfunnene. Rektor Sherrene Santhiapillai og politiker Sulaksana Sivapatham har bidratt med gode minneartikler, og slike vil vi gjerne ha flere av! Du finner tips til hva du kan skrive om i ønskelistene våre.

Bli med på wikidugnad!

Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på:

  • Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder.
  • Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.
  • Rettleiing- og metodesidene våre om hvordan du kan skrive om ulike temaer og om ulike lokalhistoriske sjangre.

Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet.


Smakebiter fra artiklene

Harstad Tidende 02. september 1958.

Eksplosjonene på Trondenes festning i 1958 martret alt omkring seg på Trondenes ved Harstad, og blåste ut dører og vinduer i byen. Flammer, stein, jernskrap og granater ble slynget vidt omkring.

Klokka 1450 mandag 1. september 1958 kom den første smellen. Den var det nok bare de som oppholdt seg på og rundt idrettsplassen på Kråkeneset som hørte. Fem av de seks som befant seg rundt ammunisjonslagerplassen omkom umiddelbart. Mens Leif Lorentzen var på vei bort fra de 6251 8,8 cm luftvernsgranatene som var lagret, kom storsmellen. Det var den som skapte den atombombelignende soppen over Trondeneshalvøya. Det hele fortonte seg som et ubegripelig inferno. På storlageret til Norull, nesten nederst i Havnegata, var de i ferd med å sluttføre arbeidet med en større ordre, og skulle ha «fem-minutt». De tre som satt utenfor den doble port-døra ble vâr en stor røyksopp over Kråkenes. Lyden fra eksplosjonen kom akkurat idet fjerdemann var på tur ut porten, tett fulgt av trykkbølgen som kasta ham inn igjen idet han så å si tok i mot med solar plexus. Prosjektiler fra eksploderte granater, steiner og annet falt ned rundt omkring på Trondenes, noe knuste ei betongtrapp og mye kom susende og slo ned i sjøen utenfor Kråkeneset, men også så langt ute som på Måga og på Sandsøya falt varene ned fra skjelvende butikkhyller.

De var åtte sivilarbeidere på det som den gang het Trondenes Fort som var satt til å renske opp i det siste partiet luftvernskyts som var ankommet fra luftvernartilleriets lager i Jektholtet ved Breivika, om lag 5 km sør for Harstad. Riggingen av arbeidsbord var gjort før helga; fredag 29. august 1958. De hadde fått inn 6251 8,8 cm tyske luftverngranater som skulle desarmeres og lagres på fortet. Dette partiet kom fra ei brakke på Jektholtet hvor det var «mellomlagret» etter å ha kommet fra det store lageret som tyskerne etterlot seg i Hauerseter leir ved Gardermoen.   Les mer …

Motiv fra Reidvintunet, med Ramberg skole i bakgrunnen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Reidvintunet (også skrevet Reidvin-tunet) er et friluftsmuseum på Damsrønningen i Hillestad i Holmestrand kommune, nær Hillestad skole.

Reidvintunet består av flere historiske bygninger på et 20 mål stort område, som ble flyttet hit 1995-98 fra andre steder i området. Hovedhuset på tunet er Ramberg skole, en skolebygning fra 1893 som er flyttet hit fra Tvillingbro nord for Holmestrand. Her finnes dessuten en staude- og urtehage.

Ved Reidvintunet er det også bygget opp et lite stasjonsområde med bygninger fra Holmestrand-Vittingfossbanen og Tønsberg-Eidsfossbanen, som møttes ved Hillestad (strekningene ble begge nedlagt i 1938). En del av den originale jernbanetraseen passerer rett sør for Reidvintunet, og kan ses i terrenget. Damanlegget Møllerdammen er også en del av friluftsmuseet.   Les mer …

Tomras administrasjonsbygg på Drengsrud, som sto ferdig i 1994. Produksjonen som foregikk her frem til 2001, er nå flyttet til Lier.
Foto: Karl Braanaas

Tomra Systems ASA, Drengsrudhagen 2 i Asker, er et industriselskap grunnlagt i 1972 av brødrene Petter og Tore Planke fra Vollen.

Tomra produserer elektronisk styrte returautomater for drikkevareemballasje i glass, plast og aluminium og er verdens største produsent og leverandør av panteautomater. Selskapet har levert over 65 000 maskiner og er representert i over 45 land. Selskapet ledes av konsernsjef Stefan Ranstrand fra Sandvika, har om lag 2 000 ansatte og omsatte for 3,3 milliarder kroner i 2009.

Navnet er en forkortelse for tomflaskeregistreringsautomat.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 65 097 artikler og 196 873 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...

NB-logo-no-farge liten.png


Ukas artikkel

Worm Hirsch Lund var ingeniør og direktør ved Folldal Gruver.
Foto: Oslo Museum

Worm Hirsch Lund (født 28. juni 1878 i Hammerfest, død 4. november 1953 i Oslo) var bergverksingeniør og direktør ved Folldal Gruver i perioden 1906-1931. Han hadde en sentral rolle i en av landets lengste arbeiderkonflikter, Folldalsstreiken i perioden 1929 til 1931. Worm Hirsch Lund var sønn av oversakfører Ole Lund og Malene Robertson, og vokste opp i en søskenflokk med minst fjorten barn. Han var barnebarnet til visekonsul Carl Robertson, opprinnelig fra Skottland, og søskenbarnet til politiker og handelsmann Charles Robertson, som ble Norges handelsminister og Hammerfests ordfører.Les mer...

Ukas bilde

17. mai, Trondheim, 1910 - no-nb digifoto 20140708 00006 bldsa PK18640.jpg
17. mai-feiring i Trondhjem den 17. mai 1910.
Foto: ukjent, 17. mai 1910


Nyeste sider på Lokalhistoriewiki

Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki