Lokalhistoriewiki:Hovedside
Månedens dugnadI 2025 er det 200 år siden den første organiserte utvandringa til Nord-Amerika. I juli 1825 la sluppen «Restauration» ut fra Stavanger med 52 emigranter. Overfarten var hard, men 53 kom trygt fram – vesle Margaret Allen Atwater ble født ute på Atlanterhavet. Vel framme ble de møtt av selveste Cleng Peerson, som hadde lagt til rette for dem. «The Sloopers», som de kalles, ble en helt spesiell gruppe i det norske-amerikanske miljøet; de var pionerene som hadde dratt i gang det som skulle bli så mye større. Norge og Irland ble de to landene hvor størst andel av befolkninga kryssa havet for å finne et nytt liv. Noen søkte lykken, eller kanskje bare et anstendig utkomme. Andre hadde store ambisjoner om å slå seg opp i Amerika. Og noen hadde helt spesielle grunner til å reise, som ønsket om religionsfrihet før det ble en realitet i Norge. Blant de som dro i 1825 var det mange kvekere som ville ha mer frihet. Det blir mange markeringer av dette gjennom året. På Lokalhistoriewiki drar vi altså i gang allerede i januar og februar med en dugnad. Vi ønsker oss stoff om utvandrere, om stedene de dro til – «det norske Amerika» såvel som andre steder nordmenn har satt sitt preg på – og om hvordan utvandring påvirka både Norge og landene de reiste til. Vi vil også gjerne ha stoff om de vi kaller «remigranter», de som kom tilbake fra Amerika. Flere steder i Norge er denne tilbakevandringa til Norge noe som fortsatt setter synlige spor i lokalsamfunnet. Og ikke føl at du er nødt til å skrive bare om utvandring til Nord-Amerika. Nordmenn havna på alle kontinenter, og alle historier er like viktige å samle. I kategorien Utvandring finner du flere innganger til stoffet, og i Bibliografi:Utvandring kan du få tips til kilder.
Smakebiter fra artikleneTårnvillaen, offisielt kalt Villa Solhaug, er en av de mest kjente villaene på Gjøvik. Den ligger på Kirkeby, med adressa Sigurd Solheims veg 4. Det var Alf Mjøen som fikk satt opp bygningen. Han kjøpte gården Øvre Kirkeby i 1900, og allerede året etter skilte han ut tomta til Tårnvillaen (gnr. 62/5; seinere ble gnr. 62/20 skilt ut som tilleggstomt). Han fortsatte å dele opp gården Øvre Kirkeby til småbruk og bygde hus på dem før han solgte både villaene og småbrukene. Alf Mjøen hadde eget sagbruk og trevarefabrikk på denne tida. Tårnvillaen er sannsynligvis tegna av Hjørdis Grøntoft, en av Norges første kvinnelige arkitekter. Les mer …
Snowshoe Thompson (1827-1876) - fødd som Jon Torsteinson Rue i Tinn Austbygd – er tvillaust den av alle utvandra tinndølar som har blitt mest berømt i USA. Etter nokre år i USA endra han namnet sitt til John A. Thompson og vart etter skibragdene sine seinare mest kjend som Snowshoe Thompson. I statane California og Nevada er det reist ei rekke minnesmerke og teksttavler til ære for «the mailman and Hero of the Sierra» og området rundt olympiastaden Squaw Valley vart vedtatt å skulle kallast Snowshoe Thompson State Park. Han er truleg den einaste tinndøl som har fått minneord i New York Times ved sin død, og som har blitt heidra med helsing frå president Gerald Ford og guvernør Ronald Reagan på hundreårsdagen for sin bortgang. Les mer … Svartskurdtjenn - også kalt «Svartskurdvannet» eller bare «Svartskurden» er et skogsvann i Øvre Eiker kommune, ca. 5,5 km vest for tettstedet Ormåsen og i luftlinje en snau kilometer øst for kommunegrensa mot Flesberg. En gammel ferdselsvei mellom Eiker og Numedal går langs nordsiden av vannet, og det har vært fast bosetning i området fra 1700-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet. Vannet ligger 310 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 145.000 kvadratmeter og omkrets på cirka 2,2 kilometer. Vannet har tilsig fra myrer og små tjern på Grasåsen. Det har utløp i sørvest via et bekkeløp på knapt 100 meter, som forbinder Svartskurdtjern med Mellomtjenn og Kvennetjenn. Samlet kalles diss tre tjernene også for «Svartskurdvanna». De har utløp via Rørtjenn og Junger til Dørjevassdraget, og er dermed en del av Drammensvassdraget. Les mer … 
Andre verdenskrig i Stange og Romedal beskriver hendelser under okkupasjonsårene 1940–1945 i dagens Stange kommune på Hedmarken, det vil si det som under andre verdenskrig var Stange og Romedal kommuner. Den første og eneste større kamphandlingen i Stange var kampene ved Strandlykkja 14. til 17. april 1940. Tyskerne skulle rykke fram nordover langs Mjøsa, med veien til Trondheim gjennom Gudbrandsdalen som mål. En liten norsk avdeling, dårlig utstyrt og dårlig trent, skulle forsøke å forsinke framrykkinga ved Strandlykkja. Fem norske soldater og en sivil mista livet under kampene. I tillegg var det en spesielt tragisk hendelse, da ni år gamle Rønnaug Skjøthaug den 17. april ble truffet av en granatsplint fra tysk artilleri under beskytning av Strandlykkja og Espa. Vegen var stengt av kamphandlingene, og man forsøkte å få henne til lege på en slede, men hun døde av skadene før de nådde fram. Les mer …   Byste av Ole Nielsen, reist i 1920 ved Storahuset på Ålgård. Kunstnar: Jo Visdal. Foto: Rune Sattler/Wikimedia Commons. |
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 80 508 artikler og 224 215 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. 
Ukas artikkel Kristoffer Rein (født 18. februar 1912 i Stadsbygd, død 18. juli 1993 i Rissa) var gårdbruker og politiker (KrF). Fra 1961 til 1973 møtte han fast på Stortinget som representant fra Sør-Trøndelag. Han hadde også en rekke offentlige verv på lokal- og fylkesplan. Videre gjorde Rissa en stor innsats innen dokumentasjon av lokalhistorien for Stadsbygd, blant annet som forfatter av fire bygdebøker.Les mer... Ukas bilde
Nyeste sider på Lokalhistoriewiki
Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki
|
