Lokalhistoriewiki:Hovedside
 Mange adelsslekter hadde forseggjorte våpenskjold. Disse glassmaleriene fra garden Torsnes i Ullensvang herad er malt rundt 1636, og viser seks ulike adelige våpenskjold. Øverst til venstre er våpenskjoldet til slekta Galtung, som satt på Torsnes, og som hadde setegardsprivilegier her iallfall en periode på 1600-tallet. Foto: Elin Galtung Lihaug (2006). Den 1. august dette året er det to hundre år siden adelsloven ble vedtatt av Stortinget. Med denne loven begynte man å avskaffe adelige titler og privilegier, som i gavnet hadde vært del av norsk historie siden 1200-tallet. Adelsslekter som Bolt, Benkestok og Skaktavl hadde stor betydning for norsk historie i høy- og senmiddelalderen. I dansketida ble den danske adelen dominerende, representert av slekter som Bjelke, Gjedde og Huitfeldt, og den norske adelen gikk delvis opp i den danske, delvis sank den ned i det øvre laget av bondestanden. Etter at eneveldet ble innført i 1660, mistet adelen mye politisk makt nasjonalt, samtidig som de beholdt sine økonomiske privilegier, blant annet skattefrihet på setegarder. I denne perioden ble også de to grevskapene Jarlsberg og Larvik og ett baroni, Rosendal, opprettet. I 1821 var det fortsatt 25 adelige setegarder igjen i Norge – det vil si garder som var bosted for adelige (skjønt mange i 1821 også var på borgerlige hender), og der de blant annet hadde skattefrihet. Disse gardene var ofte sentrum for større gods som omfattet mange bondegårder, der bøndene var leilendinger under adelen. Et eksempel er Hovinsholm på Helgøya, der godset ei tid omfattet alle gardene på øya. Vi har skrevet om mange adelige setegarder på Lokalhistoriewiki, men mangler artikler om viktige setegarder som Borregård i Sarpsborg, Dønnes i Dønna og Lade i Trondheim, samt ikke minst Baroniet Rosendal i Kvinnherad. Se gjerne lista vår over setegarder for inspirasjon. De siste personene som hadde offentlig anerkjennelse som adel i Norge døde tidlig på 1900-tallet, blant dem var Ulriche Antoinette de Schouboe, Julie Elise de Schouboe og Anne Sophie Dorothea Knagenhjelm. Flere andre, og mange av dem kvinner, levde langt utover 1800-tallet. Hvis du har opplysninger om en eller flere av disse personene, er du hjertelig velkommen til å hjelpe oss med å synliggjøre kvinnene i den på alle måter patriarkalske adelsinstitusjonen. Se gjerne lista vår over adelige personer etter 1821 for inspirasjon. Les mer...
Smakebiter fra artikleneElisabet Charlotte Abel (født 12. august 1860, død i USA) var en fotograf fra Fredrikstad som arbeidet der og i Moss. Hun studerte en periode i København, før hun i 1903 reiste til Sør-Afrika. Rundt to år etter dette reiste hun etter forloveden, som hun traff i Johannesburg, til Iowa i USA og de giftet seg i Sioux City da hun kom dit. Hun var datter av skipsfører Paul Severin Abel (f. 8. mars 1834 i Borge, d. 1906) og Arentine Augusta Elise Kathrine Barth (f. 25. mars 1825 i Drangedal, d. etter folketellingen 1891), som da Charlotte ble født bodde på Nygaards grund (ved fergestedet på Cicignon) i Forstaden. Etter at de giftet seg i Fredrikstad 29. desember 1856 fikk de fire barn, Mathias Cornelius (1858–1880), Elisabeth Charlotte, Anne Marie (1863–1885) og Johanne i 1865. Hun ble knapt seks måneder gammel. Faren var fra slekten Abel, mens moren var fra slekten Barth. Hun var søster av forstmester og forfatter Jacob Bøckmann Barth. Dermed var de fire fotografene Inger Barth (1858–1952), Charlotte Barth (f. 1862), Jacob Bøckmann Barth (f. 1863) og Adelaide Barth (f. 1865), fotograf på Hamar søskenbarn av Charlotte Abel. Også på farens side var det en kjent fotograf, for Hans Holterman Abel var fetter av Paul Severin Abel. Les mer …Den historiske vandreruta Stølsruta i Valdres går fra Tisleia på Stølsvidda i Nord-Aurdal kommune, gjennom Vestre Slidre til Hugastølen og Sørre Hemsing ved Vangsmjøse i Vang kommune. Ruta knytter stølene sammen. Her har folk og dyr ferdes i uminnelige tider. Her finnes spor etter kontinuerlig bruk fra steinalderens veidekultur fram til i dag. Stølsruta ligger i Valdres Natur- og Kulturpark og er en av flere Historiske vandreruter lansert av Riksantikvaren og Turistforeningen i samarbeid. Dette er beitedyras rike. Her har folk og beitedyr levd sammen sommer etter sommer i uminnelige tider og skapt det kulturlandskapet du ser i dag. Planter og dyr har gjennom flere tusen år tilpasset seg denne høstingskulturen, og mange sårbare og utrydningstruede arter finnes nettopp her. Dyra går fritt her oppe, og velger å komme hjem til melking. Samspillet mellom dyr og menneske er en gjensidig pakt. Les mer …Historia om Murboligen i Odda startar i 1913. Arkitekt Egill Reimers står bak bygget som hadde 44 leilegheiter då det var nytt. Forfattaren Frode Grytten brukar huset som ramme i romanen Bikubesong. Då planane for Murboligen blei utarbeidd i 1913, var Odda inne i ein vekstperiode som kravde nye og raske løysingar på mange felt. Utvidingane på karbid- og cyanamidfabrikken frå 1912 skapte stadig nye arbeidsplassar og eit stort behov for permanente bustadar og gode familiehus. Opplysningar frå bedriftsarkivet til karbidfabrikken (Alby United Carbide Factory. Ltd), forløparen til Odda Smelteverk, viser at talet på tilsette auka frå 350 personar i 1910 til 795 personar i toppåret 1915. Ikkje rart Odda opplevde «byggeboom». Reimers har i alt teikna to kjende og karakteristiske bygg i Odda. Omkring 1920 fekk han oppdraget med å teikna Formennenes hus, no kjent som Formannshuset. Men dette blei først bygd i 1928 på grunn av dei vanskelege kriseåra tidleg på 20-talet. Les mer … |
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 60 603 artikler og 186 421 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer... 
Ukas artikkelGørvel Fadersdatter (født omkr. 1510–1517 i Södermanland, død 20. april 1605 i Skåne) var en av de største eiendomsbesitterne i Norge i sin tid, og var gjennom både sine foreldre og gjennom sine tre ekteskap tilknytta flere adelige slekter fra Norge, Sverige og Danmark. Hun mista tidlig foreldrene, og ble dermed arving til svært store eiendommer. Hennes morfar Knut Alvsson var eier av blant annet Giskegodset på Sunnmøre, Sudrheimgodset på Romerike, Grefsheimgodset på Hedmarken og Bjarkøygodset i Nord-Norge. Mora Bodil Knutsdatter hadde arva disse eiendommene, som så gikk så videre til Gørvel Fadersdatter.
Historien til godssamlingene går tilbake til søsknene Katarina Jonsdatter (d. omkr. 1455) og Sigurd Jonsson (d. omkr. 1453), som var barn av Jon Marteinsson på Sudrheimgodset. Han hadde gifta seg med Agnes Sigurdsdatter, som var datter av Sigurd Havtoresson og dermed sønnedatter av Agnes Håkonsdatter og Havtore Jonsson på Sudrheim. Agnes' far var Håkon V Magnusson. Sigurd Jonsson arva alle eiendommene etter Sigurd Havtoresson. Det som skapte problemer var at hans eneste sønn og arving, Hans Sigurdsson, døde barnløs i 1466. Dermed kom det et arveoppgjør som varte helt til 1490, som endte med at godset havna hos etterkommerne etter hans fars søster, den tidligere nevnte Katarina Jonsdatter.Les mer... Ukas bilde
|
.jpg)
.JPG)
