Lokalhistoriewiki:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Månedens dugnad

Maleriet «En begravelse ombord», malt av Carl Sundt Hansen.
Foto: Nasjonalmuseet (1890).

I oktober 2020 markeres Black history month i Norge. Norsk svart historie er et område lokalhistoriewiki er svakere på enn vi ønsker å være. Derfor vil vi bruke dugnadene i september og oktober til å forbedre oss.

I første omgang ønsker vi først og fremst å øke mengden artikler om folk med afrikansk opphav som har levd i Norge. Vi vet at norsk svart historie går tilbake i alle fall til 1600-tallet, med Christian Hansen Ernst, og vi vet at historia fortsetter gjennom 17- og 1800-tallet. Bernt Ankers tjener, Christian Solimann var sannsynligvis livegen, noe som ikke ble forbudt før 1814. Også Hans Herlofsen mente at han eide sin karibiskfødte tjener, Adam Jacobsen. Heldigvis var den lokale byfogden uenig i dette.

På 1800-tallet var det flere afrikanskfødte barn og pleiebarn i handels- og misjonærfamilier. Hvordan de hadde det varierte fra familie til familie. Noen levde som en integrert del av familiene, enten de var biologiske barn av foreldrene sine, som Olav Joleik, eller pleiebarn, som Daniel Aas. Andre opplevde å bli sett på som en kuriositet og annenrangs familiemedlem og må dermed ha fått en langt vanskeligere start i livet. Noen av pleiebarna reiste videre, mens andre fortsatte å leve og virke i Norge i generasjoner, slik som Samuel Chipaka og hans etterkommere. I tillegg kom folk til Norge gjennom arbeid. Faren til Pete Brown arbeida i underholdningsbransjen, men mange arbeida på norske skip. Dette kan ha vært tilfellet med sjømannen Richard Joseph Artenius Nilesen fra Philadelphia og den vestafrikanske fyrbøteren Moses Ladner.

Vi ønsker oss biografier fra både nyere og eldre historie. I tillegg til biografier vil vi også gjerne ha artikler om butikker, organisasjoner, kunstverk og bøker. Ikke minst trenger vi å utvide artikler om afrikanske land som har hatt stor migrasjon til Norge. På 1800-tallet er Madagaskar relevant, i nyere historie Somalia. Forslag kan finnes på ønskelista vår, og her kan du ønske deg artikler som du selv ikke rekker å skrive. ... les mer

Bli med på wikidugnad!

Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Om du trenger hjelp med å komme igang, kan du ta en kikk på:

  • Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder.
  • Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.
  • Rettleiing- og metodesidene våre om hvordan du kan skrive om ulike temaer og om ulike lokalhistoriske sjangre.

Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, rette korrektur og mye annet.


Smakebiter fra artiklene

Rolf Kluge var ansvarlig redaktør i Budstikka i 30 år. Foto fra 1986.
Rolf Kluge (født 27. desember 1923 i Kristiania, død 26. november 2007) var fra 1961 til 1991 redaktør i Budstikka. Han var utdannet magister i statsvitenskap fra 1957, men hadde allerede vel ti års fartstid som journalist. I sitt yrke gjorde han seg også bemerket som leder i Norsk Redaktørforening fra 1974 til 1978. I tillegg var han kommunepolitiker for Høyre, var engasjert i idretten og som lokalhistoriker—hvor hovedverket var Budstikkas hundreårs-historie. Kluge var sønn av montør Trygve Kluge (1901–1935) og Marie Olsen (1898–1930), men vokste opp på barnehjemmet GranlyHøvik i Bærum. Han ble boende i kommunen og tok eksamen artium i 1944. Etter Høvik skole gikk han på Stabekk kommunale høyere almenskole til den ble stengt som en del av lærerstriden under krigen; han fullførte på Valler kommunale høyere almenskole. I 1952 ble han valgt som leder i alumnus-klubben Fraternitas Vallerensis etter Victor Hellern.   Les mer …

Familiegraven på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Wilhelm Christian Magelssen (født 2. juli 1841 i Sogndal, død ca. 15. november 1922 i Kristiania) var teolog. Han virka som sokneprest i flere bygder på det indre Østlandet, i tillegg til Berg på Senja. Magelssen avslutta karrieren som prost over Hadeland og Land. Magelssen vokste opp i Vestre Toten, der faren Wilhelm Christian Magelssen (1804-1876) ble sokneprest i 1842. Mora het Maren Dortea Marie f. Christie (1805-82); også hun var fra en prestefamilie. Wilhelm Christian Magelssen var del av en stor søskenflokk på elleve unger.   Les mer …

Kart over indre del av Austefjorden
Notlag i Austefjordområdet. Fjordagardane på Vestlandet har hatt behov for matauk meir enn det garden kunne gi, slik var det også på gardane i Austefjorden i Volda. Dette var meir naudsynt i gamledagar enn no. Gamle dagar er vel ikkje så langt att i tida i denne samanheng. Ser ein på korleis det var i 1930-åra, så var det ikkje så mykje kontantar mellom folk. Gardane var små så maten frå fjorden var naudsynt for både livberging og busetjing. Heimefiskje høyrde kvardagen til, og den som var heime tok del. Ein kan seie at fjorden berga liv, men nokre gonger gjekk det gale, og fjorden tok liv.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 58 967 artikler og 181 585 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...

NB-logo-no-farge liten.png


Ukas artikkel

Ferdighus fra Strømmen Trævarefabrik i Muizenberg i Cape Town. Fabrikken på Romerike leverte ferdighus til Natal og Cape Town, muligens til norske utvandrere eller med norske utvandrere som agenter. De kan også ha levert til andre steder i det sørlige Afrika.
Foto: Ukjent/Colin Johnstone

Utvandringa til Sør-Afrika var av langt mer begrensa omfang enn utvandringa til Nord-Amerika og andre deler av verden, men hadde allikevel et visst omfang. Det ble bare gjennomført én større, vellykka fellesutvandring til Sør-Afrika. Det var også en del nordmenn som bosatte seg der på egen hånd. De fleste av disse var enten sjømenn som valgte å bli i landet, eller forretningsfolk som så muligheter i det mineralrike landet. Hovedperioden for norsk utvandring til Sør-Afrika var fra omkring 1882 til 1914. Disse årstallene er ikke tilfeldige. I 1880–1881 ble Transvaalkrigen, senere også kjent som den første boerkrigen, utkjempa mellom briter og boere, det vil si etterkommere av de nederlandske kolonistene. Etter denne krigen ble området noe mer stabilt en periode, og det ble også en del oppmerksomhet omkring det.Les mer...

Ukas bilde

Søster Mathilde og Sofie Ormbostad.jpg
Mathilde Phillips, mest kjent som Søster Mathilde. Mathilde Phillips vart fødd i Bergen. Mora var norsk og fødd i Kristiansund, og faren var britisk av afrikansk opphav. Ho utdanna seg til sjukepleiar ved Lillehammer sjukehus, og den første faste stillinga fikk ho på Tustna på Nordmøre. Dette bildet av henne og Sofie Ormbostad er frå Tustna-tida.
Foto: ukjent


Ukas bildespørsmål

Hver uke velger vi ut et bilde på Lokalhistoriewiki som vi trenger mer opplysninger om. Som bruker på wikien kan du selv gå inn og tilføye opplysninger på bildesiden – der du også kan finne de opplysningene vi har allerede – eller du kan skrive på bildets diskusjonsside. Her er vi ikke bare ute etter fasitsvar – alle hint er velkomne så vi kan sirkle oss inn mot svaret.

Denne gang vet vi hva - bildet heter nemlig «bombevæsken». Men vi lurer på når - og ikke minst hva i all verden foregikk? Narve Skarpmoen tok dette bildet en gang mellom 1899 og 1930, og leverte det antagelig til en publikasjon. Kan noen løse mysteriet med bombeveska?
Foto: {{{foto}}}