Lokalhistoriewiki:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Månedens dugnad

Det gamle skiltet til Lesjaskog Sparebank.
Foto: Arnfinn Kjelland (2011).

I år er det 200 år sidan den fyrste sparebanken i landet, Christiania Sparebank, vart skipa. Det er ein god grunn til å lage månadsdugnad på temaet sparebankar. Sparebanken og lokalhistoria heng tett i hop i meir enn ein forstand. Det gjeld det realhistorisk openberre, at sparebankane har hatt stor innverknad på utviklinga i sine lokalsamfunn på 1800- og 1900-talet. Derfor er kapittelet om sparebanken med i dei aller fleste bygdebøker. Svært mange sparebankar har fått skrive si historie i eigne jubileumsbøker, gjerne med ei ny utgåve for nye runde år. Og kva meir er: Mange bygdebøker er heilt eller delvis finansierte gjennom tilskot frå den lokale sparebanken. Eit døme er Eikers historie (1994), der Eiker Sparebank bidrog økonomisk.

Det finst ein god del artiklar om sparebankar på lokalhistoriewiki allereie (søk på Kategori:Sparebanker). Vi ønskjer oss mange fleire!

Håpet er å få fram flest mogleg av dei mange ulike sidene ein ser ved verksemda til den lokale sparebanken, så som:

  • Korleis kom dei opphavlege grunnfonda i stand? Ved donasjonar frå lokale kaksar, kommunale løyvingar, realisering av bygdemagasin?
  • Kva næringar prioriterte banken å støtte opp om? Kva tiltak elles tilgodesåg banken med gåver? – lag og organisasjonar, bygdemuseum, grendehus, skulestipend…?
  • Kven sat i forstandarskap og styre? Når vart dei fyrste kvinnene med i dei styrande organa?

Ei hovudsak for det tidlege sparebankvesenet var å fremje idealet om sparsemd, særleg blant dei «lågare klassene». Svært mange lokale bankar tok inn følgjande føremålsparagraf, formulert frå sentralt hald : «Sparebankens Formål er at modtage smaae Summe af Personer af begge Kjøn, i Særdeleshed af Arbeids- og Tjenestefolk, og at gjøre samme frugtbringende for Eierne ved Beregning af Renter og ved at lægge Renterne til Capitalen.»

Den folkeoppdragande sida ved sparebankvesenet hekk lenge i. Iallfall så seint som på 1960-talet var det mange stader tett samarbeid mellom den lokale sparebanken og barneskulen for å lære borna opp til sparsemd og flit. Borna fekk skulebankbok, og sparebankane gav ut barnebladet Lykkesmeden. Kanskje nokon kan lage ein artikkel om historia til skulebankordninga generelt? Eller kanskje korleis ordninga var ved den enkelte skulen, banken, bygda? Kva med ein artikkel om Lykkesmeden?

Og vi ønskjer illustrasjonar – forsider av Lykkesmeden? Har nokon ei skulebankbok eller ei sparebøsse bevart? Bilete av banklokale? Kanskje av "bankbussen" – mobile filialar som somme stader vart tekne i bruk?

Bli med på wikidugnad!

Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på:

  • Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder.
  • Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.
  • Rettleiing- og metodesidene våre om hvordan du kan skrive om ulike temaer og om ulike lokalhistoriske sjangre.

Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet.


Smakebiter fra artiklene

Grensemerke 32 mellom Norge og Sverige fra 1887, med monogrammet til kong Oscar II.
Foto: Fra boka Aremark og Ømark (1909).
Riksgrensen er Norges landegrense til nabolandene, den er i totalt 2564 km lang, fordelt med 1630 km mot Sverige, 736 km mot Finland og nesten 198 km mot Russland.

Riksgrensen er hovedsakelig markert med grenserøyser, grensegater og grensestolper. Grensen går i rette linjer mellom hvert markeringspunkt eller brytningspunkt, et umarkert punkt som definerer grensen, som kan være skjæringspunkt mellom rettlinjer basert på de to nærmeste riksrøysene på hver side av brytningspunktet, eller grensen kan følge et vassdrag. I Iddefjorden og i munningen av Varangerfjorden går grensen i sjøen fram til territorialgrensen. Grensen mot Sverige og Finland er markert med grenserøyser, en steinsetting som kalles røys, selv om de kan være oppmurte. Grenserøysene har form av avskårne kjegler, rundt 1,5 meter høye, rundt to meter brede i bunnen og en halv meter smalere øverst. I toppene er det murt inn opptil en meter høye steinplater (hjertesteiner) med innhugd nummer, byggeår og kongenavn.

Det er langs grensen to treriksrøyser, Treriksrøysa (Storfjord) er grenserøys nr 294 hvor landegrensene mellom Norge, Sverige og Finland møtes og Treriksrøysa (Sør-Varanger) som ligger vest for Pasvikelva, 15 kilometer sørvest for Nyrud i Sør-Varanger kommune hvor landegrensene mellom Norge Finland og Russland møtes. Punktet ble en treriksrøys etter de finske landavståelsene til Sovjetunionen etter andre verdenskrig. Dette er også det eneste stedet i verden hvor tre tidssoner møtes.

  Les mer …

Professor Emil Bertrand Münster.
Foto: Ukjent, hentet fra Arnesen 1923.
Emil Bertrand Münster (født 10. januar 1816 i Drammen, død 28. desember 1888) var utdannet bergkandidat, og var i en årrekke professor i metallurgi i Christiania. Emil Bertrand Münster var sønn av Jørgen Andreas Münster (1775–1835) og Henriette Christiane Colding (1780–1847). Begge foreldrene var fra Danmark. Han ble gift på Kongsberg i 1852 med Andrea Sophie With (1829-1918). Sønnen Thomas Georg Münster (1855-1938) var myntmester ved Den Kongelige Mynt, ordfører i Kongsberg i flere perioder og stortingsrepresentant.   Les mer …

Petter Lillebrænd.
Foto: Studentene fra 1915 (1942)
Petter Lillebrænd (født 16. august 1896 i Nord-Aurdal, død 3. januar 1987 i Gjøvik) var realfagslektor og yrkesskolerektor. Han jobbet ved Gjøvik høyere skole i 30 år (1922–1952), var rektor ved Gjøvik yrkesskole i tretten år (1952–1965) og representerte Venstre i Gjøvik bystyre i 33 år (1929–1959, 1964–1967) hvorav 19 år i formannskapet. Lillebrænd, som hadde befalskurs fra 1916, deltok i felttoget 1940 og ga seinere ut boka I krig langs Begna i 1949. Han skreiv også kapitlet «Skolen under okkupasjonens trykk 1940–1945» i skolens jubileumsbok Fra borgerskole til videregående skole. Her heter det at Lillebrænd selv ble fengslet like etter skolestart høsten 1942, og satt en måned.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 65 872 artikler og 198 578 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...

NB-logo-no-farge liten.png


Ukas artikkel

Minnesteinane ved Loen kyrkje.
Foto: Arnfinn Kjelland (2010).
Lodalsulukkene 1905 og 1936 var to rasulukker i Lodalen i Stryn. Til saman omkom 135 menneske, de fleste som følgje av flommen då steinmassane frå Ramnefjellet raste ut i Loenvatnet. Dei to rasa reknast som dei verste naturkatastrofane i Noreg i nyare tid. Lodalen vart fråflytta etter raset i 1936. Først i seinare tid har nokre få busett seg der; i 2011 budde det to familiar i Bødal.

Det er sett opp ei koparplate ved turistvegen mellom Bødal og Kjenndal, med namna på dei som ikkje vart funne att. Ved Loen kyrkje står det to minnesteinar med namna på alle dei omkomne. På Nesodden vart det reist ein stor kross, nær staden kor det første minnesmerket stod.Les mer...

Ukas bilde

Porsgrunn, Sandøya, Kommunebrygga.jpg
Kommunebrygga på Sandøya i Porsgrunn kommune.
Foto: Roy Olsen, mai 2022


Nyeste sider på Lokalhistoriewiki

Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki