Lokalhistoriewiki:Hovedside

Kommunestyret i Øvre Eiker 1952-55. Til høyre ser vi de fem kvinnelige representantene, «fru J. Koren, fru H. Sønju, fru K. Strøm, fru C. Thorgersen, fru G. Borgersen.» Foto: Erling Holden/Eiker Arkiv Månedens dugnad På lokalhistoriewiki åpner vi 2021 med å invitere til dugnad om lokalpolitikkens historie. Vi tenker først og fremst på kommunepolitikk, men fylkespolitikk kan også være et aktuelt emne. Bidra med artikler og bilder om partilag, både lokallaga til de nasjonale partiene og de litt sære by- og bygdelistene som det har eksistert mange av, som Sammen for Sarpsborg, Nei til bompenger i Tromsø og By- og bygdelista i Hamar. Den siste har styrt mjøsbyen i til sammen 17 år. Vi trenger også politikerbiografier, men ikke bare om ordførere og de andre frontfigurene i det lokale sjølstyret. Det er mange «menige» folkevalgte som bør løftes fram, og spesielt slår vi et slag for kvinnepionerene i politikken. På wikien er det allerede ei liste over de 100 første kvinnene i kommunestyrene (1901), men så seint som på 1960-tallet var under 10 prosent av kommunestyrerepresentantene kvinner. Vi trenger dessuten flere lister over folkevalgte. Artikler om saker som det sto strid om, er også velkomne! På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det for eksempel ei rekke lokale folkeavstemninger om oppretting av brennevinssamlag. På wikien har det tidligere ikke vært en egen bibliografi for lokalpolitikk, men i forbindelse med dugnaden er denne oppretta. Denne ønsker vi at wikibrukerne kan bidra med å utvide, med relevant litteratur for ulike kommuner og fylker. Vi har også bibliografier for politiske partier, blant annet Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti, og flere er under arbeid.Les mer Bli med på wikidugnad! Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt! Om du trenger hjelp med å komme igang, kan du ta en kikk på: Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder. Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder. Rettleiing- og metodesidene våre om hvordan du kan skrive om ulike temaer og om ulike lokalhistoriske sjangre. Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, rette korrektur og mye annet. Smakebiter fra artiklene Oddvar Aas fotografert i Stockholm i 1946. Foto: Dagens Nyheter Oddvar Aas (født 12. desember 1910 i Hokksund i Øvre Eiker, død 26. juni 1989 i Oslo) var journalist, pressemann og diplomat. Han var journalist i Fremtiden og Arbeiderbladet før han ble ansatt i Utenriksdepartementet, der han arbeidet til han gikk av med pensjon i 1978. Oddvar Aas var sønn av lærer Hans Christian Aas (1867-1929) og lærerinne Oleanna Klara Evensdatter Laeskogen (1864-1940). De var i slekt og kom fra Toten. Aas vokste opp på småbruket Kantum ved Hokksund. Hans søster var billedkunstneren Hjørdis Aas Adler. I ungdomsårene skrev Aas revytekster til noen av de første Eiker-revyene sammen med svogeren Rolf Adler og den senere teatermannen Alfred Solaas, som i sin ungdom bodde hos familien Aas på Kantum. I disse revyene opptrådte både Aas og Solaas.   Les mer … Badehuset Foto: Fra bildeboken Bad Sandefjord og Bad Modum i Norge/Norsk Folkemuseum Sandefjord bad, også kalt Sandefjord kurbad eller bare Kurbadet, ble åpnet 1. august 1837 under navnet Sandefjords Svovl- og Sjøbad av legen Heinrich Arnold Thaulow. Badet åpnet i en staselig bygning i klassisistisk stil med gavl og søyleveranda midt på som Thaulow selv hadde tegnet. Thaulow hadde tatt medisinsk embetseksamen i 1833 og flyttet samme år til Sandefjord som byens første faste lege. Det bodde da rundt 780 mennesker i byen. Da han åpnet kurbadet i Sandefjord var dette landets første kurbadanstalt. Dette var i en del av byen mot den indre del av fjorden som var myrlendt og ubebodd. Kort tid etter at han hadde flyttet til Sandefjord oppdaget han en svovelholdig kilde som han tok i bruk i behandlingen. Likeledes innførte han bruk av maneter. Den såkalte thaulowske metode var en kombinasjonskur som bidrog til badets voksende ry. Allerede i 1839 flyttet Thaulow til Modum fordi han ikke tålte det fuktige kystklimaet i Sandefjord, men drev fortsatt badet der videre, etter hvert sammen med Modum bad som han opprettet i 1857. Han besøkte badet hver sommer.   Les mer … Faksimile fra Aftenposten 27. desember 1929: Utsnitt av nekrolog over Alexander Bugge. Alexander Bugge (fødd i Kristiania 30. desember 1870, død i København 24. desember 1929) var historikar. Han var professor ved universitetet i Kristiania 1903-1912, deretter statsstipendiat. Dei faglege spesialfelta hans var vikingtidssamfunnet og mellomalderen, med vekt på handels-, skipsfarts-, og byhistorie, og dessutan eldre busetjingshistorie. Ved sida av fleire betydningsfulle vitskaplege avhandlingar skreiv han populærvitskaplege historiske framstillingar, og han var ein etterspurd foredragshaldar. Bugge var blant dei akademikarane som engasjerte seg sterkt i den lokalhistoriske rørsla tidleg på 1900-talet. Mellom anna skreiv han gards- og ættesoge for Våler i Solør.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 59 639 artikler og 183 388 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer... Ukas artikkel Forretningsgården i 2001. Foto: Bjørn Kristoffersen Hus no. 12 i Vestfossen er en eiendom og forretningsgård i sentrum av Vestfossen i Øvre Eiker. Den kalles også Halvorsethgården etter landhandler Christen Halvorseth, som var eier fra 1900, eller Røgeberggården etter Peder G. Røgeberg, som var eier fra 1929. Eierne er kjent tilbake til slutten av 1700-tallet, da eiendommen var et småbruk i utkanten av tettbebyggelsen i Vestfossen. I dag ligger eiendommen på hjørnet av Storgata og Støabakken, og den nåværende adressen er Storgata 27-33 og Støabakken 7. Bygningen som står der i dag, er en forretningsgård i mur, med leilighet i 2. etasje og forretningslokaler i 1. etasje. Her har det opp gjennom årene blant annet vært kolonialforretning, bakeri, klesforretning, byggevarehandel, farvehandel, blomsterforretning, frisør og fotpleie.Les mer... Ukas bilde Snødekt tunnelinngang på Bergensbanen — ved Finse i Ulvik herad. Ukjend fotograf og dato. Biletet er henta frå biletsamlinga ved Nasjonalbiblioteket. Ukas bildespørsmål Hver uke velger vi ut et bilde på Lokalhistoriewiki som vi trenger mer opplysninger om. Som bruker på wikien kan du selv gå inn og tilføye opplysninger på bildesiden – der du også kan finne de opplysningene vi har allerede – eller du kan skrive på bildets diskusjonsside. Her er vi ikke bare ute etter fasitsvar – alle hint er velkomne så vi kan sirkle oss inn mot svaret. Dette flyfotoet er tatt av J. Kruse / Widerøes Flyveselskap den 3. juli 1963 et sted i tidligere Snillfjord kommune. Drar du kjensel på stedet eller vet noe annet om bildet, så del det gjerne på diskusjonssida. Foto: J. Kruse