Lokalhistoriewiki:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Månedens dugnad

Staben ved Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter Veitvet under organisasjonens 30-årsjubileum på Kjeller 30. april 2022.
Foto: Marianne Wiig.

30. april 2022 feiret Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter sitt 30-årsjubileum på Kjeller for rundt tusen frammøtte. Elever fra organisasjonens 16 lokallag formidlet dans, musikk og drama, og gratulasjoner ble frambrakt av blant andre Oslos ordfører, Marianne Borgen, og kultur- og likestillingsminister, Anette Trettebergstuen. I Lokalhistoriewiki følger vi opp med å vie månedens dugnad til tamilenes historie og kultur i Norge.

I dag bor det over 15 000 personer med tamilsk opphav her i landet. De aller fleste har røtter i de tamilske bosetningene nord og øst på Sri Lanka, som tamiler selv kaller Tamil Eelam. Antony Rajendram regnes som den første tamil som kom til Norge i moderne tid. Han bosatte seg i Bergen i 1956 for å arbeide i fiskeindustrien og studere fiskerifag. Andre fulgte i hans fotspor, som Kandiah Mylvaganam, Manuelpillai Soosaipillai og Josef Alosyias, slik at det dannet seg et lite pionermiljø av tamiler i Bergen og Hordalandsområdet. De første tamilene som bosatte seg i Norge, kom for å arbeide og studere. Men da borgerkrigen på Sri Lanka brøt ut i midten av 1980-åra, kom det i løpet av få år flere tusen tamilske flyktninger til Norge. Mange av dem fikk arbeid i fiskeindustrien langs Finnmarks-kysten, der de utmerket seg som svært produktive arbeidere. Men arbeidet var hardt og krevende, og da fiskeindustrien gjennomlevde en krisetid på slutten av 1990-åra, valgte mange å flytte, ikke minst til storbyene i Sør-Norge. Likevel bodde det så sent som i 2004 tamiler i mer enn 200 norske kommuner.

Lokalhistoriewiki har samarbeidet med tamilske miljøer i mange år, noe som har resultert i over tre hundre artikler om norsk-tamilsk historie og kultur. Først gjennom prosjektet Tamilenes liv og historie i Norge, basert på en bok av Umapalan Sinnadurai. Forfatteren ønsker alle velkommen til å oppdatere og revidere disse artiklene. Et godt utgangspunkt for å finne ny informasjon kan være Nasjonalbibliotekets samling av digitaliserte aviser. Til det nye og pågående prosjektet Et mangfold av historier – norsk-tamilenes historie ønsker vi oss både leksikalske artikler om tamilers etablering, bosetting og kultur ulike steder i Norge og enkeltpersoners opplevelser på norske arbeidsplasser og i lokalsamfunnene. Rektor Sherrene Santhiapillai og politiker Sulaksana Sivapatham har bidratt med gode minneartikler, og slike vil vi gjerne ha flere av! Du finner tips til hva du kan skrive om i ønskelistene våre.

Bli med på wikidugnad!

Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på:

  • Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder.
  • Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.
  • Rettleiing- og metodesidene våre om hvordan du kan skrive om ulike temaer og om ulike lokalhistoriske sjangre.

Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet.


Smakebiter fra artiklene

Jacob Aall, eier av jernverket 1799-1844.
Nes Jernverk, tidligere Baaseland, er et nedlagt jernverk i Tvedestrand kommune. Verket var i drift fra 1665 til 1959. Anlegget ved Storelva er Norges best bevarte produksjonsanlegg for jern med masovn, hammerbygning, digelstålverk og maskinverksted. Stiftelsen Næs Jernverksmuseum vedlikeholder og driver anlegget som er omgjort til museum hvor man kan oppleve hvordan jern og stål ble fremstilt i tidligere tider. Anlegget er et av Riksantikvarens 15 prioriterte tekniske og industrielle kulturminner.I 1665 fikk Niels Pedersen, Lauritz Andersen og Strange Trøner privilegier til å starte et jernverk i Holt prestegjeld. Initiativtakeren var Niels Pedersen, som i 1664-65 oppholdt seg i København og drev lobbyvirksomhet blant annet for opprettelsen av jernverket. Privilegiene omfattet blant annet at eierne skulle få kjøpe gårdene Barbu og Vestre kroken, som begge var krongods, og få kjøpe billige redskaper fra det nedlagte jernverket Barbo. Navnet Baaseland kjenner vi først fra 1670, da verksprivilegiene igjen ble stadfestet av kongen under navnet «Holdte eller Baase Jernverch».   Les mer …

Torpederinger ble så vanlige at Aftenposten brukte overskrifta «Dagens torpederinger». Senkninga av «Gurre» med tap av nitten menneskeliv vakte særlig stor avsky da nyheten ble kjent. Klipp fra Aftenposten 5. mars 1917.

D/S «Gurre» var et engelskbygd lasteskip fra 1889 som fra 1912 var i norsk eie. Det ble torpedert i mars 1917 etter at Tyskland hadde erklært uinnskrenka ubåtkrig. Nitten personer omkom da «Gurre» ble senka, mens tre overlevde.

Skipet ble bygd av Blyth Shipbuilding Co. i Blyth i Northumbria, og sjøsatt i august 1889. Det hadde en bruttotonnasje på 1733 tonn, og nettotonnasje på 1045 tonn. Det var 259,8 fot langt, 36,6 fot bredt og hadde en dypgang på 16,9 fot. Maskinen var en Triple 3-sylinder dampmaskin med en ytelse tilsvarende 174 hestekrefter.

Det seilte under navnet «Crimea» for Stephen, Mawson & Co i Newport fram til 1912. I desember 1912 tok H. Skougaard i Langesund over skipet, som fikk navnet «Sixtyfour». I februar 1916 gikk det så over til Bjelland & Hansen i Kristiania, som kalte det «Mango». Ellingsen & Johansen i Bergen tok over allerede i mai 1916, og kalte skipet «Fagerli». I desember 1916 fikk det så navnet «Gurre», da det ble tatt over av Christen Knagenhjelm Gran i Bergen.   Les mer …

Andreas Austlid.
Foto: Ukjent
Andreas Austlid (fødd 26. desember 1851 i Gausdal, død 27. august 1926Østre Toten) var folkehøgskulemann og lærebokforfattar. Han dreiv friskule i Lom, var lærar ved fleire folkehøgskular, og grunnla sjølv Møre folkehøgskule. Austlid var forfattar av det fyrste heile leseverket for barneskolen på nynorsk. Han var fødd på garden Austli i Østre Gausdal, ein mellomstor gard med tre-fire husmannsplassar den tida Andreas voks opp. Andreas var nesteldste son til husbondsfolket der, Anders Eirikson frå Midtvoll (1812-1889) og Ingeborg Andersdotter frå Toft (fødd 1824). Foreldra hadde kjøpt Austli i 1849. Etter den vanlege allmugeskolen gjekk Andreas i to vintrar på Christopher Bruuns folkehøgskule på Romundgard i Sel (1869-1871). Han var også med den fyrste vinteren etter at skulen vart flytta til heimbygda hans (1871-1872). Tida på folkehøgskulen vart skilsetjande for Andreas, og la retninga for hans seinare virke.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 65 090 artikler og 196 852 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...

NB-logo-no-farge liten.png


Ukas artikkel

Worm Hirsch Lund var ingeniør og direktør ved Folldal Gruver.
Foto: Oslo Museum

Worm Hirsch Lund (født 28. juni 1878 i Hammerfest, død 4. november 1953 i Oslo) var bergverksingeniør og direktør ved Folldal Gruver i perioden 1906-1931. Han hadde en sentral rolle i en av landets lengste arbeiderkonflikter, Folldalsstreiken i perioden 1929 til 1931. Worm Hirsch Lund var sønn av oversakfører Ole Lund og Malene Robertson, og vokste opp i en søskenflokk med minst fjorten barn. Han var barnebarnet til visekonsul Carl Robertson, opprinnelig fra Skottland, og søskenbarnet til politiker og handelsmann Charles Robertson, som ble Norges handelsminister og Hammerfests ordfører.Les mer...

Ukas bilde

17. mai, Trondheim, 1910 - no-nb digifoto 20140708 00006 bldsa PK18640.jpg
17. mai-feiring i Trondhjem den 17. mai 1910.
Foto: ukjent, 17. mai 1910


Nyeste sider på Lokalhistoriewiki

Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki