Lokalhistoriewiki:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Månedens dugnad

Fuglenek på Rødtvedt i Oslo.
Foto: Ida Tolgensbakk

Julestria er her igjen, og forhåpentligvis kommer også julefreden over oss - enten man feirer jul eller ikke er det jo en tid for fridager og innekos. Og da kan det kanskje også være godt å innimellom sette seg ned og skrive en wikiartikkel.

Vi ønsker oss fortsatt flere artikler om jula - om tradisjoner, julemat, småkaker, julesanger og alt annet knytta til denne høytida. Personlige minner om jula har vi noen av i Kjeldearkivet, som dette om «joli i 1929». Det er mange tradisjoner, både regionale, lokale og innen familien, som bør dokumenteres før de blir glemt. For eksempel å skyte inn jula, en skikk som lever i beste velgående noen steder, men som forlengst er borte andre steder. Bilder, og særlig bilder fra feiringer i gamle dager, kan du også laste opp. Du trenger ikke å være redd for å mangle kilder til artikler, for Nettbiblioteket har hundrevis av bøker om jula. Vil du virkelig gå i dybden har Nasjonalbiblioteket til og med masser av brev og manuskripter der jula nevnes.

Men vi vil også ha mer om andre høytider. For eksempel senhøst- og midtvintershøytider som sukkot og ḥanukka i jødedommen, divali i hinduismen og sikhismen og kwanzaa i afroamerikansk kultur. Eller kanskje man lengter til våren og vil skrive om påske eller pinse i stedet – kanskje til og med sankthans frister i den mørkeste årstida. Det er nok å ta av - bare se på oversiktene over gamle og nyere merkedager hvis du trenger inspirasjon. Også her kan Nettbiblioteket tilby masser av litteratur.

Du kan lese mer på hjelpesida for dugnaden.

Bli med på wikidugnad!

Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på:

  • Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder. Webinarene er dessverre midlertidig ute av drift.
  • Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.

Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet.


Smakebiter fra artiklene

Sørum folkeboksamling holdt til i Festiviteten fra 1938 til 1965.
Foto: Ukjent.
Sørum biblioteks historie går tilbake til da Sørum sogneselskap, som ble opprettet i 1831, vedtok en målsetning om boksamling. Selskapet gikk senere over til å bli et leseselskap som var aktivt til 1849. Fra 1865 ble det dannet et Læsebibliothek for bygda Sørum. På 1900-tallet hadde Sørum bibliotek flere avdelinger i kommunen. De siste årene før sammenslåingen mellom Fet, Skedsmo og Sørum kommuner til Lillestrøm kommune fra 2020 var det hovedbibliotek på Sørumsand og en avdeling på Frogner. Her startet en ordning med visning av månedens kunstner. Frogner avdeling flyttet i 2017 til nye Frogner skole og kultursenter. Dette biblioteket var preget av varme farger, kunstneriske veggdekorasjoner og innbydende sittegrupper, og det var meråpent utenom betjent åpningstid.   Les mer …

Meierigården i Stasjonsgata 83-87, Hokksund.
Hokksund meieri var en bedrift som lå i Stasjonsgata i Hokksund i Øvre Eiker kommune. Den startet i 1891 og var i drift fram til 1957, da den gikk inn i Eiker meieri i en sammenslutning med to av de andre meieriene i kommunen, Vestfossen meieri og Fiskum meieri. Selskapet var et aksjeselskap fram til 1947, da det ble omdannet til andelslag etter pålegg fra myndighetene. Aksjonærene og andelshaverne var de lokale leverandørene. I perioden 1892-1913 ble meieridriften bortforpaktet, men for øvrig ble virksomheten drevet av en bestyrer som var ansatt av selskapet. Helt fra starten ble mye av melken solgt lokalt, gjennom Eiker Handelslag, som lå vegg i vegg med meieriet. Etter at meieridriften var avviklet, ble eiendommene overdratt til A/L Eiker Meieri og i 2014 til et nytt selskap med navnet Bøndenes Hus Hokksund A/S.   Les mer …

Karl Kluften og ektefelle Berthe sittende foran fem av barna, fra venstre: Bertha, Petter, Magda, Johan og Fritjof.
Foto: Ukjent (Ca. 1914-1916)
Karl Kluften (født 15. september 1867, død 20. desember 1928) var byggmester på Bøverbru i Vestre Toten. Han var svært aktiv i utviklingen av tettbebyggelsen rundt Bøverbru stasjon tidlig på 1900-tallet. For hvert enkelt bolighus foreligger det lite dokumentasjon, men en del større bygninger fra tidlig 1900-tall er eksplisitt knyttet til Karl Kluften: forretningsbygningen Hjørnset, forsamlingslokalet Håkonshallen, gamlehjemmet Gimle, og legeboligen Gilje. De nevnte husene ble bygget for bestemte oppdragsgivere. Bakeriet Haugland kan stå som et tidlig eksempel på entreprenørskapet Karl Kluften viste, for her kjøpte han i 1901 en sentrumstomt fra garden Åsjordet, bygget for egen regning et hus med bakeri i kjelleren, og leide ut dette.   Les mer …

Ferdighus fra Strømmen Trævarefabrik i Muizenberg i Cape Town. Fabrikken på Romerike leverte ferdighus til Natal og Cape Town, muligens til norske utvandrere eller med norske utvandrere som agenter. De kan også ha levert til andre steder i det sørlige Afrika.
Foto: Ukjent/Colin Johnstone
Utvandringa til Sør-Afrika var av langt mer begrensa omfang enn utvandringa til Nord-Amerika og andre deler av verden, men hadde allikevel et visst omfang. Det ble bare gjennomført én større, vellykka fellesutvandring til Sør-Afrika. Det var også en del nordmenn som bosatte seg der på egen hånd. De fleste av disse var enten sjømenn som valgte å bli i landet, eller forretningsfolk som så muligheter i det mineralrike landet. Hovedperioden for norsk utvandring til Sør-Afrika var fra omkring 1882 til 1914. Disse årstallene er ikke tilfeldige. I 1880–1881 ble Transvaalkrigen, senere også kjent som den første boerkrigen, utkjempa mellom briter og boere, det vil si etterkommere av de nederlandske kolonistene. Etter denne krigen ble området noe mer stabilt en periode, og det ble også en del oppmerksomhet omkring det.   Les mer …

Premierløytnant Alfred Evensen.
Alfred Bergiton Evensen (født i Tromsø 17. august 1883 - død i Oslo 2. mai 1942) var en musiker, komponist og dirigent som var en av Nord-Norges mest betydningsfulle personer innen musikk. Han har hatt stor betydning for Harstads kulturliv. Evensen var fra Tromsø, men virket i Harstad i 20 år, og er gravlagt der. Evensen kom til Harstad i 1900 som elev ved Underoffiserskolens Musikkskole, som ble etablert det året. I 1902 tok han eksamen og startet deretter sin musikalske løpebane. I 1905 avla han Forsvarsdepartementets «Musikinstruktørprøve» i Oslo foran 2. brigades musikkorps. I 1911 var han etablert i Harstad som nestkommanderende i det nyopprettete 6. Brigades Musikkorps. Selv om han var sterkt engasjert i byens sang- og musikkliv, kjøpte han Harstad Papirforretning av Ivar Fredriksen. I tilknytning til forretningen hadde han bokbinderi i Strandgata 1 Helga (Lind-gården) og 3 (Graadahl-gården) og trykkeri i Bertheus J. Nilsens gård på Torvet. Siden ble Fossum-gårdenRikard Kaarbøs plass revet, og Evensen kjøpte tomten i 1914. I dette huset hadde Olaus Olsen Mosaas startet Harstad Papirforretning i 1902.   Les mer …

Maleri fra 1871 av Eckersberg med ordensbåndet til St. Olavs Orden.

Johan Fredrik Eckersberg (født 16. juni 1822 i Drammen, død 13. juni 1870 i Sandvika i Bærum) var en kunstmaler som særlig er kjent for sine skildringer av høyfjellet. Bortsett fra noen arbeider fra Düsseldorf og en rekke bilder fra Madeira malte han utelukkende norske motiver.Eckersberg var elev av Johannes Flintoe ved Den kgl. Tegneskole i årene 1843–1846.

Da Hans Gude var hjemme fra Düsseldorf sommeren 1846, var Eckersberg på reise med Gude og Herman August Cappelen i Gudbrandsdalen og inn til Mysuseter i Rondane, deretter til Vågå og Bøverdalen. Denne turen skulle bli avgjørende for Eckersberg gjennom den kontakt og kjennskap han fikk til høyfjellsnaturen, og forståelsen for storheten og linjene i det norske fjellandskap. Dette gjorde at Eckersberg oppfattet naturen mer direkte enn slik naturen ble mer idealisert fremstillet i andres arbeider på den tiden.   Les mer …

St. Olave's Church Hart Street. I forgrunnen ses kirkegården, som fortsatt har noen eldre bevarte gravminner.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

St. Olave's Church Hart Street er en anglikansk kirke i London som på flere måter er tilknytta Norge. Først og fremst er den viet til den norske helgenkongen Olav den hellige. Den ble derfor et viktig symbol på det frie Norge under andre verdenskrig. Kirken ble ødelagt av tyske bomber, og da den ble gjenoppbygd i 1954, la kong Haakon VII ned en grunnstein som var henta fra Nidarosdomen.

Kirken ligger i City of London, på hjørnet av Hart Street og Seething Lane ikke så langt fra Fenchurch Street jernbanestasjon. Den er en av de minste kirkene i City, Londons historiske sentrum, og en av de få kirkene fra middelalderen som overlevde den store bybrannen i 1666.   Les mer …

Drosjeholdeplassen i Sandvika - på hjørnet av det som i dag heter Kinoveien og Gågaten, fotografert i 1920. I bakgrunnen middelskolen - «Rønna» - som ble revet i 1962. Foto utlånt av Bærum bibliotek.
Asker og Bærum Taxi AS, Solvikveien 9 på Blommenholm, tidligere Ramstadsletta 2 på Høvik, er et av Norges største taxiselskaper. Helt siden Drammensbanen ble åpnet i 1872, hadde vognmenn med hest fraktet folk til og fra jernbanestasjonene. Virksomheten fikk konkurranse fra drosjebilene fra begynnelsen av 1920-årene. Asker og Bærum Taxi har sin opprinnelse i Bærum Drosjeeierforening, som ble etablert i Sandvika 21. april 1922 av 20 drosjeeiere, med Ole Aamodt som formann. Han hadde drevet med offentlig hesteskyssbefordring siden 1911 og brakte den første drosjebilen til Bærum i 1915.   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 74 434 artikler og 212 950 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI.
Les mer om hvordan du kan bidra.

NB-logo-no-farge liten.png


Ukas artikkel

Skolebilde fra Forsøksgym på Tøyenhagen skole, 1982.
Foto: Ukjent
Forsøksgymnaset i Oslo (FGO), oftest omtalt bare som Forsøksgym, var en alternativ videregående skole som ble etablert i 1967 og nedlagt i 2004. Den var basert blant annet på Mosse Jørgensens pedagogiske filosofier, med fokus på frihet, medbestemmelse, valgmuligheter og direkte demokrati.

Skolen ble etablert som et privatisttilbud. Den hadde aldri eksamensrett, og elevene måtte derfor ta sin examen artium som privatister. På muntlig eksamen hadde de rett til å ha sin egen faglærer fra Forsøksgym som eksaminator.

En av målsetningene var å skape en skole der elevene selv var aktive deltakere i en demokratisk institusjon. På allmøtene, som var det viktigste styringsredskapet, hadde elevene samme rettigheter som de ansatte. Det var også et styre, «Rådet», som besto av fire ansatte og fire elever som ble valgt av allmøtet. Det var ikke noen rektor i vanlig forstand; i stedet ble en eller to lærere valgt som skoleleder for ett etter to år på allmøtet. I hovedsak ble denne strukturen stående gjennom hele skolens historie. Tilbudet på Forsøksgym ble ved nedleggelsen erstatta med ei privatistlinje på Elvebakken videregående skole. Det var en yrkesretta skole, som med denne linja fikk et tilbud innen studiespesialisering. De har beholdt den muligheten, og har noe tilbud for privatister, men det lille som ble med over av Forsøksgyms struktur forsvant da de siste elevene derfra gikk ut av skolen.Les mer...

Ukas bilde

Borge gamle kirke ca 1970.jpg
Borge gamle kirke i nåværende Vestvågøy kommune i Lofoten.
Foto: Leif Westermoen, ca. 1970


Nyeste sider på Lokalhistoriewiki

Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki