Lokalhistoriewiki:Hovedside
Månedens dugnad I oktober markeres Black history month i Norge. Norsk svart historie er et område Lokalhistoriewiki er svakere på enn vi ønsker å være. Derfor vil vi bruke årets oktoberdugnad til å forbedre oss. Vi ønsker oss artikler om folk med afrikansk og afroamerikansk opphav som har levd i Norge gjennom tidene. Vi vet at norsk svart historie går tilbake i alle fall til 1600-tallet, med Christian Hansen Ernst, og vi vet at historia fortsetter gjennom 17- og 1800-tallet. Bernt Ankers tjener, Christian Solimann var sannsynligvis livegen, noe som ikke ble forbudt før 1814. Også Hans Herlofsen mente at han eide sin karibiskfødte tjener, Adam Jacobsen. Heldigvis var den lokale byfogden uenig! På 1800-tallet var det flere afrikanskfødte barn og pleiebarn i for eksempel handels- og misjonærfamilier. Hvordan de hadde det, varierte fra familie til familie. Noen levde som en integrert del av familiene, enten de var biologiske barn av foreldrene sine, som Olav Joleik, eller pleiebarn, som Daniel Aas. Andre opplevde å bli sett på som en kuriositet og et annenrangs familiemedlem, og fikk dermed en vanskeligere start på livet. Noen av pleiebarna reiste videre, mens andre fortsatte å leve og virke i Norge i generasjoner, slik som Samuel Chipaka og hans etterkommere. På 1800-tallet og starten av 1900-tallet kom mange til Norge gjennom arbeid. Thomas Brown, faren til jazztrommisen Pete Brown, kom til Norge på grunn av arbeid i underholdningsbransjen. Det gjorde også fakiren og bryteren Roderick Beckels. Men vanligere var det kanskje å arbeide på norske skip. Dette kan ha vært tilfellet med sjømannen Richard Joseph Artenius Nilesen fra Philadelphia. Det var også mange afrikanske og søramerikanske krigsseilere i den norske uteflåten under andre verdenskrig. Søk i Krigsseilerregisteret viser at det var 15 sjøfolk fra Somalia, 20 fra Madagaskar og 320 fra Egypt. Av de egyptiske sjømennene var det to som døde i tjenesten: Ahmed Omar Aly og Muhamed Hanafy. Vi ønsker oss artikler om både nyere og eldre historie. I tillegg til biografier vil vi også gjerne ha artikler om butikker, organisasjoner, kunstverk og bøker. Ikke minst trenger vi å utvide artikler om afrikanske land som har hatt stor migrasjon til Norge. På 1800-tallet er Madagaskar relevant, i nyere historie Somalia, Etiopia, Eritrea. Forslag kan finnes på ønskelista vår, og her kan du ønske deg artikler som du selv ikke rekker å skrive, men som du tenker vi burde hatt.
Smakebiter fra artiklene Bygningen i Oscars gate 90, oppført 1953. Foto: Karl Teigen/Nasjonalmuseet (1955). .jpg) Harstad Mandskor hadde på 1950-tallet planer om gjenoppbygging og at huset skulle bli byens nye storstue. Korets mange luftige planer, ble bare luftige. Det endte med at Harstad Boligbyggelag i 1965 reiste en boligblokk med 35 leiligheter, inkl. 6 hybler på tomta. Les mer … Tveiter, Tveter, er gnr. 19 i Asker, Holtsmarks vei 5. Opprinnelig navn er Þveitar, som enten kan bety et utskilt stykke jord eller eng mellom bergknauser. Det siste er en god beskrivelse av innmarka til Tveiter.
Gjennom gården fører oldtidsveien mellom Asker og Sylling. På gården er det funnet en klebersteinsgryte fra yngre jernalder. I Gupuelva hadde gården både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Saga ble nedlagt i første halvdel av 1600-tallet, men satt opp igjen i 1795 og drevet frem til omkring 1900. I 1647 var Oslo Hospital eier, og brukeren het Erik. Gården hadde en av bygdas største besetninger i 1657 med 4 hester, 12 kuer, 2 geiter, 12 sauer og 3 griser. Leilending fra 1711, Anders Hanssøn kjøpte gården av Hospitalet i 1737 med lånte penger. Kreditoren, Christiania-borgeren Johan Fredrik Larssøn, overtok gården, og Anders ble igjen leilending. I 1753 kjøpte bonden på Vestre Asker, Haagen Evensøn, Tveiter. Sønnen Hans Haagensen (1744–1829) overtok gården i 1774 og bygde opp et helt lite gårdsimperium, Øvre Sem, Vestre Nes og Oust i tillegg til Tveiter. Gårdene ble fordelt på sønnene. Les mer … |
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 66 349 artikler og 200 377 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer... 
Ukas artikkelLøkjakvenna i Heddal ligger langs Stiviåo og er ei av få bevarte kverner i Telemark. Huset som står der i dag, ble bygd i 1868 av tømmermenn fra Golid i Heddal, men det har stått kverner på tomta i flere hundre år. Løkjakvenna var som ny eid av to brødre bosatt på gårdene Su-Stivi og Su-Løkja, Gregar og Johannes Ellefsen Stivi. Fra tidlig 1900-tallet til slutten av andre verdenskrig var det barnebarn av Gregar, Niri Halvorsen Løkja (1886-1981), som eide og dreiv Kvenna.Les mer...Ukas bilde
Nyeste sider på Lokalhistoriewiki
Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki
|
