Lokalhistoriewiki:Hovedside

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Månedens dugnad

Ferjekaia i Kinsarvik i Hardanger en sommerdag i 1952 eller 1953. Bilister som skal på ferie?
Foto: K. Mittet

Nå skal de fleste bilistene ha satt på sommerdekkene, og det kan derfor være på sin plass å minne om at NAF feirer 100 år 21. mai. Dette er Norges største medlemsorganisasjon for bilister og ble grunnlagt i 1924. Vi på Lokalhistoriewiki har som vanlig et lokalt fokus, og denne måneden ønsker vi oss blant annet stoff om lokale bilforeninger. Vi har en artikkel om NAF Asker og Bærum, men mangler de fleste andre.

Det er i det hele tatt store lokale og regionale variasjoner når det gjelder bil. I de store byene er det færre som trenger å eie en, og blant de nye doningene som ruller på vegene i f.eks. Bergen og Oslo, har elbilene blitt helt dominerende de siste åra. Også tidligere har noen biltyper vært spesielt populære i visse deler av landet, noe som en kommentator i Rogalands Avis pekte på i 1994: «Ingen plass i hele vårt langstrakte land selges det så mange US Vans som i Sør-Rogaland.[...] Det er mulig at det er de driftige jærbøndene som vet å omsette landbruksstøtten i personbiler med plass til slaktekveg eller kornsekker. Ka vett eg? Jeg vet at i forhold til innbyggertallet er salget av disse rullende slagskipene over 30 % høyere i Sør-Rogaland enn i landet forøvrig.»

Kommentatoren er inne på at bilen kan dekke ulike behov. Den er nok først og fremst et transportmiddel, som kan få folk til jobb og fritidsaktiviter, og den kan dessuten frakte både slaktekveg og annet. Vi vil gjerne ha bilder og historier om bilen i hverdagen, i tillegg til den funksjonen den har hatt i ferien. Bilferie har utvikla seg fra det enkle, med (usikra) unger og telt på lasteplanet, til våre dagers campingvogner og bobiler.

For mange er ikke bilen bare nyttig, men nærmest meninga med livet! De virkelige motorentusiastene har full oversikt over årsmodeller og hestekrefter, og mange liker å treffe likesinnede på steder som Tyrigrava i Nordre Follo, OK-taketGjøvik eller Esso-stasjonen i Bø i Telemark. Den siste var også møteplassen for de såkalte «rånerne» (tidligere også kalt «raggere») i TV-serien Rådebank. For å summere opp trenger wikien stoff om alt mulig innafor bil og motor. Vi vil vite mer om bransjens steder, som bilforretninger, bilverksteder, bensinstasjoner, racer- og glattkjøringsbaner, og personene som i arbeid eller fritid har drevet med bil. Skriv gjerne om drosjesjåfører, trafikkskolelærere, kjente bilforhandlere og mindre kjente hobbymekanikere. Husk også at kvinnene nå er sterkere representert i bilbransjen, og spesielt blant sjåførene. Grete Bassøe var Norges første kvinnelige fagutdanna bilmekaniker.

Bilhistorieforsiden viser et utvalg av artikler. Vår bibliografi for bilhistorie trenger også påfyll.

Bli med på wikidugnad!

Visste du at alle artikler i Lokalhistoriewiki er under kontinuerlig utvikling? Er det noe du ønsker å skrive om eller omskrive? Registrer deg som bruker og bli med på laget! Har du mindre korrigeringer eller supplerende opplysninger? Ta kontakt med oss på Norsk lokalhistorisk institutt!

Om du trenger hjelp med å komme i gang, kan du ta en kikk på:

  • Wikiwebinarene våre, der du blant annet finner et generelt wikikurs og et kurs om bilder. Webinarene er dessverre midlertidig ute av drift.
  • Hjelpesidene våre om hvordan du kan formatere artikler og bilder, og om hvordan finne og bruke kilder.

Hele wikien er en dugnad, og vi vil gjerne ha flest mulig med på den digitale løvrakingen også. Kanskje er du god på å oppspore hvem, hva, hvor og når for bilder som mangler denne informasjonen. Om du liker å gjøre røde lenker blå, kan du ta en kikk på wikiens ønskelister for bilder og artikler. Du kan også utvide artikkelspirer, legge inn bilder i artikler, lese korrektur og mye annet.


Smakebiter fra artiklene

Silhuett av Birgithe Kühle, muligens utført i Assens.
Birgithe Kühle f. Solberg (født 16. januar 1762 i København, død 27. mars 1832 i Sønderby, Danmark) virket som journalist, redaktør, forfatter og skuespiller.

Norsk presses historie omtaler henne som "den norske pressehistoriens aller første kvinnelige redaktør", en tittel flere kjemper om. Kühle var født i Danmark-Norge og bodde 12 år i Bergen før Norge ble selvstendig. Der etablerte hun hun tidsskriftet Provincial-Lecture, som hun altså var redaktør for, uten å ha ervervet tittelen verken gjennom arv eller ekteskap.

Det må også nevnes at Kühle skal ha født hele 23 barn. Av dem er 14 å finne i norske folketellinger. I 1794 etablerte Birgithe etter engelsk mønster tidsskriftet Provinzial-Lecture, som hun også var redaktør for, en posisjon hun verken hadde arvet eller giftet seg til. Bladet kom ut ukentlig med til sammen 52 nummer, og Kühle skrev både selv og oversatte artikler fra engelske, franske og svenske publikasjoner.

I forordet til første nummer skrev hun at bladet skulle "[...] Oplyse, gavne og moere Medborgere af begge Kiøn med nyttige og behagelige Afhandlinger, som hverken støder deres Smag eller forderver deres Hierter». At en kvinne stakk seg fram som redaktør, gikk ikke upåaktet hen. Til tross for at bladet inkluderte opplysende artikler om naturvitenskap, teknologi, historie, kunst, litteratur og annet, ble det plassert i triviallitteratur-boksen. En innsender til Lærde efterretninger kalte det et "Opkaag af gamle Romaner og Elskovsbreve".   Les mer …

Byste av Niels Henrik Abel ved Gjerstad kyrkje, laga av Brynjulf Bergslien og reist i 1958.
Foto: Heidi Thöni Sletten (2013)
Niels Henrik Abel (fødd 5. august 1802Finnøy, død 6. april 1829 i Froland) var ein av våre største matematikarar. Sjølv om han ikkje rakk å fylle 27 år, sette han spor etter seg både i Noreg og internasjonalt, og reknast som ein av skaparane av den moderne matematiske provføringa. I 1821 blei Niels Henrik Abel student. Han hadde middel karakterar i alle fag, bortsett frå matematikk der han hadde beste karakter. Truleg hadde han større matematiske kunnskapar enn nokon av dei som skulle undervise han på universitetet. Han hadde allereie byrja på femtegradslikninga. Europeiske matematikarar hadde jobba med å finne løysinga på den allmenne femtegradslikninga i meir enn 250 år. Abel trudde at han hadde klart det. Dei to professorane i matematikk i Christiania, Søren Rasmussen og Christopher Hansteen, fann ikkje nokon feil. Det gjorde heller ikkje professor Ferdinand Degen i København, men han tvilte på at ein ukjend student i Christiania hadde klart det. Men han såg at Abel hadde eit stort talent, og meinte at han måtte gje seg i kast med elliptiske funksjonar og integralar, eller «de elliptiske Transcendenter» som dei blei kalla, og at femtegradslinkninga var for lite for han å nytte kreftane på. Abel klarte å føre prov for sin løysing på femtegradslinkninga, men han gjekk òg løs på elliptiske funksjonar og integralar. Her kom han med nye vinklingar som skulle omforme matematikken som vitskap.   Les mer …

Johanne Sinding

Johanne Sinding (født 22. april 1851 i Våler prestegjeld, Smålenene, død 29. desember 1929 i Aker) var lærer og lokalpolitiker. Hun var en av de tre første kvinnene som ble stemt inn i Tønsberg bystyre i 1901, på Høyres liste.

Fra 1895 var hun inspektrise ved Tønsberg kommunale høyere allmennskole, i dag Greveskogen videregående skole. Hun arbeidet som inspektrise her frem til 1918. Det fortelles at den første tiden Sinding arbeidet ved allmennskolen skal hun ha voktet på at pikene og guttene ikke skulle se på hverandre under opp- og nedmarsj i frikvarterene. Sinding skal ha vært en myndig, men også populær lærer. Da gymnassamfunnet Uglen ble opprettet i 1900 ved den høyere allmennskolen, kalte de sin orden Johannaordenen etter hennes navn.   Les mer …

Volla skole i 1928
Volla skole i Lillestrøm ble tatt i bruk i 1922. Daværende Lillestrøm kommune (1908-1962) kjøpte i 1916 en tomt på 9 ½ mål av Lillestrøm Torvstrøfabrik for å bygge ny skole på Volla. Prisen på tomten var 11 000 kroner. Byggekomiteens første møte ble holdt i mars 1919, og tre år etter sto den ruvende treetasjes murbygningen ferdig. Knut Monsen Nordanger ble ansatt som skolestyrer. Fra 1933 til 1957 hadde Volla og Sørum skoler felles skolestyrer. I 1990-åra ble det foretatt en større modernisering av skolen. Den sjudelte barneskolen har i 2011 440 elever fordelt på 19 klasser, mens skolefritidsordningen har omkring 160 elever.   Les mer …

Skolebygningen på Karljohansvern.
Foto: Jensens (2007)
Sjømilitære korps (SMK) var en faglig/teknisk befalsskole for Marinen for utdanning av såkalt bransjebefal, altså spesialister innen tekniske og andre bransjer som Marinen hadde bruk for og som også ga sivil kompetanse. Også vervede menige kunne få en teknisk utdannelse ved korpset. Sjømilitære korps ble opprettet 1. september 1817 i Fredriksvern for å utdanne vervede menige og underoffiserer. Dette var gjennom en sammenslåing av et Kanon Compagnie og et Baatsmans Compagnie som hadde blitt opprettet i Fredriksvern i 1750. Det nye korpset besto av et matros- og et artillerikompani som omfattet 19 underoffiserer og rundt 100 menige av matros- og artilleribransjen.   Les mer …

Forretningsgården i 2001.
Hus no. 12 i Vestfossen er en eiendom og forretningsgård i sentrum av Vestfossen i Øvre Eiker. Den kalles også Halvorsethgården etter landhandler Christen Halvorseth, som var eier fra 1900, eller Røgeberggården etter Peder G. Røgeberg, som var eier fra 1929. Eierne er kjent tilbake til slutten av 1700-tallet, da eiendommen var et småbruk i utkanten av tettbebyggelsen i Vestfossen. I dag ligger eiendommen på hjørnet av Storgata og Støabakken, og den nåværende adressen er Storgata 27-33 og Støabakken 7. Bygningen som står der i dag, er en forretningsgård i mur, med leilighet i 2. etasje og forretningslokaler i 1. etasje. Her har det opp gjennom årene blant annet vært kolonialforretning, bakeri, klesforretning, byggevarehandel, farvehandel, blomsterforretning, frisør og fotpleie.   Les mer …

Arvefyrstekrona ble tegnet av Johannes Flintoe, og utført av Herman Colbjørnsen Øyset i 1846.
Herman Colbjørnsen Øyset (født 7. januar 1808, død 2. juni 1881) var en landskjent gullsmed, født i Nes på Romerike. Han er særlig kjent for å ha utført den norske arvefyrstekrona i 1846, og for sitt forhold til Anne Brannfjell. Øyset var sønn av storbonden Engebret Øyset (1761-1837) og kona Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og vokste opp på garden Kjærnsmo sør i bygda. Faren var en stor godseier i Nes og nabobygda Blaker, og var varamann for eidsvollsmennene fra Akershus amt i 1814.   Les mer …

Gillis Bielke.
Foto: Studentene fra 1901 (1951)
Gilles Siegfried de Ponton Bielke (født 4. juli 1881 i Kristiania, død 15. juli 1966) var bankmann og lokalpolitiker for Høyre i Bærum. Han var plantasjebestyrer på Cuba mellom 1907 og 1917 og norsk konsul i landet fra 1912. Tida beskreiv han slik i Studentene fra 1901. «Det var ti interessante lærerike år med banan-, kokos- og kakaoplantning, kvegdrift, hugst av ceder, mahogni. (...) To revolusjoner oplevet jeg og ikke helt ublodige».   Les mer …

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 583 artikler og 218 219 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI.
Les mer om hvordan du kan bidra.

NB-logo-no-farge liten.png


Ukas artikkel

Torvet sett fra nord – Kanskje var Harstad kooperative Handelsforening i et av disse husene.
Foto: Ukjent.
Harstad kooperative Handelsforening som ble konstituert 30. september 1907, kom til i en periode der den kooperative ide for alvor ble brukt som agitasjonsmateriale for den voksende arbeiderbevegelsen, der vi kan slå fast at Det Norske Arbeiderparti rådde grunnen. Utsalget ble «ved Torvet», men konkursen var et faktum nøyaktig ett år seinere.

Da Leif Olsen og Henry Halsebø skrev artikkelen om Harstad Samvirkelag i boka om forbrukerkooperasjonen i Troms som kom ut i 1996, kjente nok ikke de den hele og fulle bakgrunnen for det som lå til grunn da Jern og metallforeningen i Harstad i februar 1916 drøftet mulighetene for å få organisert et kooperativt innkjøpslag. Det strandet, sies det, fordi fagforeningen hadde dårlig erfaring med et kooperativ som hadde eksistert tidligere. (Leif J. Olsen var formann i styret for – og Henry Halsebø var disponent i det lokale Samvirkelaget da de skrev artikkelen). Frode Bygdnes laga et oppsett om hva som lå til grunn for forbrukersamvirket i Årbok for Harstad 2011, men heller ikke der finner vi noe om foreninga som kom opp å stå i 1907. Og Kristian Steinnes' 100-årsberetning om Harstad fra 2004 har dessverre bommet på en del årstall omkring saken. Årsaken til dette ligger nok i at den gang disse arbeidet med problemstillingene, så var ikke digitaliseringen av lokalaviser kommet langt nok.Les mer...

Ukas bilde

Sprøitelakkering.jpg
«Skal De lakkere Deres sykkel?» Annonse fra 1949 i Sandefjords Blad for sprøytelakkeringsverksted i Kongens gate 39 i Sandefjord.


Nyeste sider på Lokalhistoriewiki

Nyeste bilder på Lokalhistoriewiki