Lokalhistoriewiki:Månedens dugnad 2025
Gjennom Månedens dugnad vil vi dels vise fram mangfoldet i wikien, dels invitere deg med i arbeidet mot enda større mangfold. Mange opplever at de kan bidra med mer enn de trodde når de først tar seg en tur utafor vante stier. Kanskje kan du skape en liten spire om til en fyldigere artikkel eller få fram en ny spire om et av dugnadstemaene. Kanskje har du bilder eller personlige minner du vil dele. Det kan også være du blir oppmerksom på andre typer dugnadsoppgaver. For selv om du er vant med dugnadsånden på Lokalhistoriewiki, er det ikke sikkert du har tenkt på at «digital løvraking» kan få innholdet til å tre enda bedre fram. Kanskje kan du rette distraherende skrivefeil, sette bilder inn i artikler, kategorisere eller identifisere. Det er mange oppgaver å ta av!
JanuarMånedens dugnadI 2025 er det 200 år siden den første organiserte utvandringa til Nord-Amerika. I juli 1825 la sluppen «Restauration» ut fra Stavanger med 52 emigranter. Overfarten var hard, men 53 kom trygt fram – vesle Margaret Allen Atwater ble født ute på Atlanterhavet. Vel framme ble de møtt av selveste Cleng Peerson, som hadde lagt til rette for dem. «The Sloopers», som de kalles, ble en helt spesiell gruppe i det norske-amerikanske miljøet; de var pionerene som hadde dratt i gang det som skulle bli så mye større. Norge og Irland ble de to landene hvor størst andel av befolkninga kryssa havet for å finne et nytt liv. Noen søkte lykken, eller kanskje bare et anstendig utkomme. Andre hadde store ambisjoner om å slå seg opp i Amerika. Og noen hadde helt spesielle grunner til å reise, som ønsket om religionsfrihet før det ble en realitet i Norge. Blant de som dro i 1825 var det mange kvekere som ville ha mer frihet. Det blir mange markeringer av dette gjennom året. På Lokalhistoriewiki drar vi altså i gang allerede i januar og februar med en dugnad. Vi ønsker oss stoff om utvandrere, om stedene de dro til – «det norske Amerika» såvel som andre steder nordmenn har satt sitt preg på – og om hvordan utvandring påvirka både Norge og landene de reiste til. Vi vil også gjerne ha stoff om de vi kaller «remigranter», de som kom tilbake fra Amerika. Flere steder i Norge er denne tilbakevandringa til Norge noe som fortsatt setter synlige spor i lokalsamfunnet. Og ikke føl at du er nødt til å skrive bare om utvandring til Nord-Amerika. Nordmenn havna på alle kontinenter, og alle historier er like viktige å samle. I kategorien Utvandring finner du flere innganger til stoffet, og i Bibliografi:Utvandring kan du få tips til kilder. |
FebruarMånedens dugnadI 2025 er det 200 år siden den første organiserte utvandringa til Nord-Amerika. I juli 1825 la sluppen «Restauration» ut fra Stavanger med 52 emigranter. Overfarten var hard, men 53 kom trygt fram – vesle Margaret Allen Atwater ble født ute på Atlanterhavet. Vel framme ble de møtt av selveste Cleng Peerson, som hadde lagt til rette for dem. «The Sloopers», som de kalles, ble en helt spesiell gruppe i det norske-amerikanske miljøet; de var pionerene som hadde dratt i gang det som skulle bli så mye større. Norge og Irland ble de to landene hvor størst andel av befolkninga kryssa havet for å finne et nytt liv. Noen søkte lykken, eller kanskje bare et anstendig utkomme. Andre hadde store ambisjoner om å slå seg opp i Amerika. Og noen hadde helt spesielle grunner til å reise, som ønsket om religionsfrihet før det ble en realitet i Norge. Blant de som dro i 1825 var det mange kvekere som ville ha mer frihet. Det blir mange markeringer av dette gjennom året. På Lokalhistoriewiki drar vi altså i gang allerede i januar og februar med en dugnad. Vi ønsker oss stoff om utvandrere, om stedene de dro til – «det norske Amerika» såvel som andre steder nordmenn har satt sitt preg på – og om hvordan utvandring påvirka både Norge og landene de reiste til. Vi vil også gjerne ha stoff om de vi kaller «remigranter», de som kom tilbake fra Amerika. Flere steder i Norge er denne tilbakevandringa til Norge noe som fortsatt setter synlige spor i lokalsamfunnet. Og ikke føl at du er nødt til å skrive bare om utvandring til Nord-Amerika. Nordmenn havna på alle kontinenter, og alle historier er like viktige å samle. I kategorien Utvandring finner du flere innganger til stoffet, og i Bibliografi:Utvandring kan du få tips til kilder. |
MarsMånedens dugnad Mellom vinterferie og påskeferie kjører vi i gang en ny dugnad her på wikien. I månedene mars og april ønsker vi nye artikler og bilder av skoler, et emne som ofte pleier å engasjere, og ikke minst når det er snakk om nedlegging. Når grendeskolen står i fare, mobiliseres lokalsamfunnet. Skriv gjerne om en grunnskole eller en videregående skole du kjenner til, og som illustrasjoner kan du både bruke eldre bilder og ta nye. På wikien har vi allerede ganske mange skoleartikler, så i noen tilfeller kan det også være aktuelt å utvide eller oppdatere disse. I tidligere Sogn og Fjordane fylke har vi prosjektet Skulen min, der det er gode muligheter for å legge til flere opplysninger. I Oslo-området har vi for eksempel Asker og Bærum leksikon, hvor flere artikler burde oppdateres. I Nes på Romerike åpner i vår nye Auli skole. Skolebygningene er sjølsagt viktige, men uten elever og lærere ville de ikke ha blitt bygd. Legg gjerne ut skolebilder, men sjekk gjerne vår hjelpeside om bildelisenser før du publiserer dem. Når det gjelder lærere og lektorer, har de ofte en spennende yrkeskarriere, blant annet fordi mange har jobba i ulike kommuner og landsdeler. Som inspirasjon anbefaler vi bibliografien for utdanning, i tillegg til aviser og bøker i Nettbiblioteket. Som råstoff for lærerbiografier er verket Norske skolefolk et godt utgangspunkt. Dette verket kom ut i tre utgaver, og på wikien har vi portretter fra 1952-utgaven av oppunder åtte tusen lærere. De fleste av dem finnes her og her, og er ypperlige illustrasjoner til biografiske artikler om lærere! |
April |
Mai |
Juni |
Juli |
August |
September |
Oktober |
November |
Desember |
