Gaupe
Gaupe (Lynx lynx) er det eneste viltlevende rovpattedyret i kattefamilien i Norge og Skandinavia. Det finnes gauper i Europa og Asia, særlig utbredt i nordlige strøk. Gauper er sky og trives best i ulent lauvskog og kratt. Hiet er ofte plassert i bergkløfter eller ur, der det er lite synlig. Gaupa er rødlistet og har i historien vært nært utryddet i vestlige deler av Europa på 1930-tallet.
Gaupas særlige kjennetegn er dens lange ben og store poter, sammen med kinnskjegg og svarte dusker på ørene. Pelsen er lys rødbrun med mørkere flekker, halen er kort (19-23 cm) med sort tipp. Pelsens farge (rødbrun / grålig) og tykkelse endres i takt med habitat og sesong.
Størrelsen til gaupa varierer i forhold til habitat, de norske gaupene regnes som store, med en lengde på mellom 90–120 centimeter. Hannene blir størst, opptil 38 kg, men gjennomsnittlig med en vekt på 23 kg. Hunnenes gjennomsnittsvekt ligger på 17 kg.
Gaupa jakter på natten og hviler om dagen, og er mest aktiv i skumring og grålysning. Gaupas territorier avhenger av tilgangen på mat og kontakten med andre gauper, den kan vandre langt når motivasjonen er både mat og parring. Det er færre gauper med større territorier i områder nord og vest i landet, der tilgangen på mat er mindre og terrenget byr på færre skjulesteder. Områdene er vanligvis fra 100-1000 km², men i Troms er territorier på opptil 4000km² avdekket ved måling.
Hovednæringen får gauper fra rådyr, men også hare og fugl er på menyen. I områder med færre ville pattedyr, kan beitende husdyr som sau, ende som byttedyr for gaupa. I nord vil særlig tamreinen være utsatt. Gaupa jakter ved å smyge seg inn på byttet bakfra og angriper med bitt i strupen. Den har eksplosiv kraft i spenstige hopp og sprang, men er ikke en utholdende løper.
I sesong for parring, februar-april, kan det forekomme at man oftere hører lokking eller kommunikasjon fra og mellom gauper. Lydene er høye, lyse og langtrekkende, og kan minne om den type man hører i boligstrøk om kvelden fra katter i territoriell eller parringsmodus.
Gaupa har en drektighetsperiode på 10 uker og får kull på 1-4 unger. Ungene dier i 6 måneder, men begynner med noe fast føde fra 2 måneders alder og er fra dette med mor på jakt -læringsprosessen er lang. Når gaupene er ett år gamle, er det som regel tid for at mor får et nytt kull barn. Da starter gjerne 1 åringene å vandre for å finne sitt eget territorie og denne fasen er den mest dødelige i en gaupes liv.
Kilder og litteratur
- Rueness, Eli Knispel: Gaupe i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 4. september 2024 fra https://snl.no/gaupe
- For informasjon pågående forskning og GPS på gauper i distrikter: https://www.dyreposisjoner.no/Account/Login?ReturnUrl=%2F
Potensielle kilder for utfyllende informasjon:
- https://snl.no/gaupejakt
- https://ung.forskning.no/dyreverden-rovdyr-skog/slik-sender-gaupa-meldinger-med-lukt/1328673
- https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/vilt/rovvilt/gaupe/
- https://rovdata.no/Gaupe/Faktaomgaupe.aspx
- https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/tag/gaupe
- https://www.nina.no/Naturmangfold/Rovvilt/SCANDLYNX/