Allehelgensdag

Allehelgensdag, på latin Festum Omnium Sanctorum og tidligere ofte kalt helgemesse, er en kristen høytidsdag. Den var opprinnelig, og er i Den katolske kirke fortsatt, en helligdag til minne om alle de helgener hvis navn ikke er kjent og som derfor ikke har noen egen festdag. I Den norske kirke markeres den som en minnedag for alle avdøde. Den var opprinnelig lagt til 1. november, men i nyere tid velger mange kirkesamfunn – deriblant Den norske kirke – å feire den på første søndag i november.

I Den katolske kirke henger denne dagen tett sammen med allesjelersdag, 2. november. Denne dagen er til minne om og forbønn for de avdøde i skjærsilden. Da læren om skjærsilden og forbønn for avdøde ikke inngår i luthersk lære, ble den avskaffa i Norge ved reformasjonen, og allehelgensdag tok over en del av skikkene knytta til allesjelersdag. Dette gjelder blant annet tenning av lys på graver; i katolsk skikk gjøres dette heller på allesjelersdag. Allehelgensdag forble en festdag i Norge til 1771, da den ble nedgradert ved festdagsreduksjonen. Den ble etter dette gjerne regna som en prikkedag, det vil si en halv helligdag.

På primstaven var allehelgensdag markert 1. november med mange kors, et skip (symbol for kirka) eller en omvendt båt (tid for at skipsfarten skulle opphøre for vinteren).

Kilder og litteratur

• Helgemesse i Norsk historisk leksikon.
• Allehelgen, kirken.no.
• Allehelgensdag på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Allehelgensdag, katolsk.no.