Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Norges Landbrukshøgskole)
Hopp til: navigasjon, søk
Undervisningsbygningen i 1900, arkitekt Ole Sverre.
Foto: Aas herred (1916).

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er et av de åtte universitetene i Norge. Det har hovedavdeling på Ås i Akershus, og en campus på Adamstuen i Oslo. Fra 2019 skal hele NMBU være samla på Ås. Institusjonen ble vedtatt grunnlagt som Den høiere Landbrugsskole paa Aas i 1854, og åpna dørene for de første studentene i 1859. I 1897 fikk den høgskolestatus, og navnet Norges landbrukshøgskole (NLH) eller bare Landbrukshøgskolen på Ås. I 2005 fikk den universitetsstatus og tok navnet Universitetet for miljø- og biovitenskap. Dagens navn kom i 2014, da Norges veterinærhøgskole ble lagt under universitetet. Det er pr 2015 omkring 5000 studenter og 1700 ansatte ved NMBU.

Virksomhet

Traktordemonstrasjon for elever?
Låven fotografert i 1957.
Foto: Jac Brun

Kjerneområdene i forskning og utdanning er biologi, mat, miljø samt areal- og naturressursforvaltning. I tillegg kommer en rekke estetiske og teknologiske fag med tilknytning til disse kjerneområdene. Forskninga omfatter både grunnforskning og anvendt forskning. Universitetet har et av landets største gårdsbruk, på omkring 6000 dekar. Av dette er omkring 600 dekar parkområde med blant annet rosarium og arboret.

Universitetet har pr. 2015 tre fakulteter: Miljøvitenskap og teknologi, samfunnsvitenskap samt veterinærmedisin og biovitenskap.

Bioparken AS er en frittstående institusjon som selger forskningsoppdrager og markedsfører kompetansen ved NMBU, og som er samlokalisert med universitetet.

Norsk Landbruksmuseum og Meierimuseet ligger i NMBUs park.

Betydning for Ås

NMBU, som av mange fortsatt omtales som «Landbrukshøgskolen på Ås», er det som sterkest har bidratt til å sette Ås på kartet. Universitetet er den desidert største arbeidsplassen på Ås. Tettstedet har drøyt 9100 innbyggere (2012), og selv om ikke alle studenter bor på Ås, utgjør de en betydelig del av befolkninga. Selv om studenter ikke er den mest kjøpesterke gruppa i samfunnet, bidrar det store antallet til å opprettholde også annet næringsliv i Ås.

Studentene har siden 1955 vært organisert i Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs), og i tillegg finnes det omkring 60 til 70 andre studentforeninger ved NMBU. Siden 1959 har SiÅs hatt studentboliger på Ås. Det året åpna tolv familieleiligheter og ti hybler. I 1964/1965 ble første byggetrinn av studentboligene Pentagon tatt i bruk, med hele 138 hybler. På samme tid sto boligene Arken, Børsen og Casino klare, og i 1967 kom andre byggetrinn på Pentagon med 168 hybler. Siden har det blitt bygd en rekke nye hybelhus, og pr. 2013 var status 1037 hybler, 48 dubletter og 78 leiligheter. I tillegg kommer 58 gjestehybler og 2 gjesteleiligheter og noen få leieboliger[1]. Mange husstander på Ås har også innreda studenthybler i sine hjem.

Studentene bidrar også med kulturelle aktiviteter som er åpne også for andre innbyggere, og studentlokalet Aud.Max. som rommer opptil 750 personer leies ofte ut til andre arrangement.

Ansatte

Blant tidligere ansatte ved Norges landbrukshøgskole/Norges miljø- og biovitenskapelige universitet kan nevnes:

  • Knut Olai Bjørlykke (1860-1946), geolog og jordbunnforsker, tilknyttet Norges landbrukshøgskole 1898–1931.
  • Ole Ludvig Bærøe (1877-1943), driftsleder ved Norges landbrukshøgskole fra 1929.
  • Hans Glømme (1894-1943), professor i jordbrukslære ved Norges landbrukshøgskole 1938-1943, tidligere doesent samme sted.
  • Emil Korsmo (1863-1933), professor innen ugress ved Norges landbrukshøgskole 1920-1933.
  • Hans Misvær (1849-1938), professor i fruktdyrking 1919-1934 ved Norges landbrukshøgskole.
  • John Sebelien (1858-1932), overlærer i kjemi ved Norges landbrukshøgskole fra 1898. Fra 1914 til han gikk av med pensjon i 1928, var han professor samme sted, med melks kjemi som hovedvirkefelt.
  • Elizabeth Stephansen (1872-1961), assistent i fysikk og matematikk ved Norges landbrukshøgskole fra 1906. Fra 1921 til 1937 satt hun i et et nyopprettet dosentur i matematikk samme sted.
  • Kristoffer Støren (1873-1958), fra 1900 overlærer i meieribruk ved Norges landbrukshøgskole, og fra 1916 til han gikk av for aldersgrensen i 1946 var han professor i meieriteknologi samme sted. Fra 1946 til 1949 var han, som pensjonist, ekstralærer.
  • Nordal Wille (1858-1924), botaniker, ansatt ved Den høiere Landbrugsskole på Ås 1889-1893, senere professsor i botanikk i Kristiania.

Studenter

Blant tidligere studenter ved Norges landbrukshøgskole/Norges miljø- og biovitenskapelige universitet kan nevnes:

Æresdoktorer

  • Norman Borlaug, norsk-amerikaner, far til «den grønne revolusjonen», ble æresdoktor 1970. Fikk Nobels fredspris samme år.
  • Wangari Maathai, miljøaktivist fra Kenya ble æresdoktor i 1997. Fikk Nobels fredspris i 2004.
  • Arne Brimi, kokk og matforfatter, ble æresdoktor i 2005.
  • Donald Broom, professor ved Universitetet i Cambridge, Storbritannia, ble æresdoktor i 2005.
  • Hilde Frafjord Johnson, visedirektør i UNICEF og tidligere statsråd, ble æresdoktor i 2014.
  • Mickael Goddard, professor ved Universitetet i Melbourne, Australia, ble æresdoktor i 2014.
  • Joseph Buongiorno, professor ved University of Wisconsin, USA, ble æresdoktor i 2014.

Galleri

Referanser

  1. SiÅs årsmelding og regnskap 2013 (pdf)

Kilder