Emil Korsmo

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra Aftenposten 5. oktober 1953: Utsnitt av artikkel om dødsfallet til Emil Korsmo som følge av en fallulykke.

Emil Korsmo (født 25. juni 1863 i Grue, død 3. oktober 1953 i Oslo) var agronom og internasjonalt kjent ugressbiolog, professor ved Norges landbrukshøgskole, den første som delte ugressene inn i biologiske grupper. Han var også blant annet i en årrekke gårdsbestyrer og forvalter av Kristiania kommunes eiendommer, herunder Frogner hovedgård.

Familie

Emil Korsmo var sønn av gårdbruker Hans Hansen Korsmo (1827–1917) og Anne Eriksdatter (f. 1829), og ble gift i 1898 med Aagot Jacobine Wiger (1868-1954). Han var far til arkitekt Arne Korsmo (1900-1968).

Liv og virke

Emil Korsmo er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Emil Korsmo gikk på Jønsberg landbruksskole 1885-1887. Deretter tok han Den tekniske elementærskole i Kristiania i 1887, gikk på Den kgl. Tegneskole 1887-1888 og på Kristiania tekniske skole 1895-1896. Han hadde ikke examen artium, men fikk likevel 1911-1913 følge botanikkundervisningen og alle øvingskurs ved universitetet i Kristiania.

Som utdannet agronom hadde Korsmo kompetanse til stillingen som gårdsbestyrer og forvalter av Kristiania kommunes eiendommer, blant annet Frogner hovedgård i perioden 1888–1913. Han var dessuten ansatt ved Kristiania renholdsverk 1897-1912.

Inspirert av landbruksskolemannen Johan Hirsch begynte Korsmo et pionerarbeid innen faget herbologi (ugressforskning) i 1890-årene. Hans første bok, Ugræs i Ager og Eng, kom i 1896. Som den første klassifiserte Korsmo ugressartene i to hovedgrupper, frøugress og rotugress. Slik kunne man forklare og forstå hvilke dyrkingsmåter og mekaniske mottiltak som var fornuftige.

I 1902 fikk Korsmo stipend fra Det Kgl. Selskap for Norges Vel for å foreta en reise rundt i landet for å studere ugress. Mellom 1908 og 1912 bevilget landbrukskomiteen midler slik at Korsmo kunne reise rundt til landbruksskolene for å holde foredrag og utføre forsøk.

I 1913, etter flere bokutgivelser og en rekke foredrag, ble Korsmo ansatt som statskonsulent i Landbruksdepartementet.

I 1920 ble Korsmo, uten å ha søkt, utnevnt til ekstraordinær professor ved Norges landbrukshøgskole. I tillegg til å undervise fortsatte han sin forskning. I 1925 utga han forsøksresultatene i boken Ugress i nutidens jordbruk, som ble oversatt til flere språk.

Korsmo gikk av som professor for aldersgrensen i 1933, men fortsatte sin ugressforskning. I 1935 utga han verket Ugressfrø. Posthumt, i 1954, utkom verket Ugras i nåtidens jordbruk.

Emil Korsmo var aktiv til det siste. Han døde som følge av en fallulykke utenfor Horngården ved Egertorget i Oslo, hvor han hadde kontor.

Bosteder

Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er Emil Korsmo oppført som Assistent for Gjødselafdelingen og Landeiendommene ved Kra. Renholdsverk, med adresse Niels Juels gate 3. Ved folketellingen samme sted for 1910 er Korsmo oppført som assistent ved Kristiania renholdsverk med adresse Sorgenfrigata 37. Den samme adressen er han oppgitt med i adresseboka for Kristiania for 1918, da med titlene agronom, tekniker, statskonsulent. Han har også denne adresse i adresseboka for 1940.

I adresseboka for Oslo for 1950 er Korsmo oppført på adressen Rosenborggata 3.

Ettermæle

Emil Korsmos vei i Oslo fikk navn i 1961.

I boka Den Grønne evolusjon. Jord- og plantekulturforskning i 100 år (Hillestad, Olsen, Ringlund (red.), 1989) ble Emil Korsmo og hans arbeid beskrevet slik (utdrag):

Alt i 90-åra satte Korsmo i gang undersøkelser over ugrasets skadevirkninger og enkelte arters livsformer, morfologiske og biologiske eiendommeligheter, formeringsevne og spredeveier. Små stipendier gjorde det mulig, men den største ressursen var hans egen forskertrang. Korsmo gikk grundig til verks i alt han foretok seg.

Emil Korsmo er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo sammen med kona Aagot og sønnen Arne. Tittelen Professor er benyttet på gravminnet.

Emil Korsmos vei på Manglerud i Oslo ble navngitt i 1961, i et område der flere av veiene har landbruksrelaterte navn. Ved Bioforsk Plantehelse på Ås, like ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, finnes Korsmos ugrashage, en besøkshage/plantesamling med ugrasarter.

Korsmo fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1919 og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1931.

Kilder og referanser

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Emil_Korsmo&oldid=2104079»