Historisk befolkningsregister
Historisk befolkningsregister (HBR) er et prosjekt for registrering og sammenstilling av personopplysninger fra forskjellige kilder, med det mål å lage en oversikt over Norges befolkning i tidligere tid. I første omgang er det særlig perioden fra folketellinga 1801 til folketellinga 1910 som dekkes i den åpne delen av HBR, mens en lukka del som skal kunne brukes i anonymisert form av forskere dekker tida fram til opprettelsen av Det sentrale folkeregister i 1960-åra.
Prosjektet ble starta opp av Registreringssentralen for historiske data (RHD) på Universitetet i Tromsø, med Gunnar Thorvaldsen som primus motor. HBR drives av RHD i samarbeid med Riksarkivet, Statistisk sentralbyrå, Norsk Regnesentral, Norsk lokalhistorisk institutt, Snøhetta forlag as. (Busetnadssoge) i samarbeid med Høgskulen i Volda, Folkehelsa, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo.
Det norske folk i 1814
Første stadium av HBR var et forsøk på å lage en oversikt over befolkninga i 1814, i anledning jubileumsåret 2014. Norges Forskningsråd bevilga to millioner til prosjektet, og deltakerne la også inn betydelig egeninnsats. Forsøket var ikke en ubetinga suksess; bare for mindre deler av landet ble det utvikla tilnærma fullstendige oversikter. Men det ble høsta viktige erfaringer, og det ble lagt inn søknad om et større prosjekt.
Utvikling av HBR
I 2013 bevilga Forskningsrådet 25 millioner til HBR. Erfaringene fra tidligere forsøk førte til at man satsa på å utvikle en ny databaseløsning, og arbeidet med skanning og transkribering av kilder ble intensivert. Folketellingene er nevnt; i tillegg er et betydelig antall kirkebøker helt eller delvis transkribert på et format som gjør det mulig å bruke dem. Dermed er det mulig å rekonstruere livsløp og familier for en betydelig del av befolkninga.
Det ble også jobba videre med løsninger for maskinelt lenking av personforekomster i kildene. Det er flere millioner personforekomster, og for å kunne komme i mål må en del av disse lenkes maskinelt. Ved bruk av avanserte algoritmer som regner ut sannsynligheten for at to personforekomster gjelder samme person, er det mulig å gjøre dette med en høy grad av sikkerhet. Det vil også være mulig å avlenke maskinelt sammenkobla forekomster dersom det viser seg at de ikke stemmer.
Pr. sommeren 2015 er nettløsningen for HBR under arbeid, og det ventes at den blir åpna for prøvebrukere i løpet av kort tid. Etter en første runde med testing er planen at den skal åpnes for bredere brukermedvirkning.
Norsk lokalhistorisk institutt og HBR
For lokalhistorikere, ikke minst de som jobber med gards- og slektshistorie, vil HBR kunne bli et svært nyttig verktøy. NLIs rolle i arbeidet er blant annet fokusert på brukermedvirkning, som instituttet har fått mye erfaring med gjennom Lokalhistoriewiki. Det er også lagt opp til koblinger mellom HBR og Lokalhistoriewiki, der HBR sammenstiller kilder mens wikien kan gi dypere kontekst gjennom biografier. Dette har ført til et systematisk arbeid med å legge inn maskinlesbare lenker til folketellinger og andre kilder på wikien, som så gir grunnlag for maskinell lenking tilbake fra HBR.