Folketellingen 1910

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Folketellinga 1910)
Hopp til: navigasjon, søk

Folketellingen 1910 er en landsomfattende nominell folketelling som ble gjennomført fra 1. desember 1910. Originalmaterialet oppbevares i Riksarkivet, og da taushetsplikten på 100 år opphørte 1. desember 2010 ble folketellingen lagt ut i Digitalarkivet i søkbar form. Inntil folketellingen 1920 blir tilgjengelig for bruk i 2020, er folketellingen 1910 den yngste av de nominelle folketellingene som er fritt tilgjengelige.

Publisering

Tellingen ble publisert i årene 19121916, fordelt på syv hefter:

  • Første hefte: Folkemængde i rikets forskjellige administrative inndelinger m.v.
  • Andre hefte: Finner og lapper. Hjemvendte norsk-amerikanere. Dissentere. Blinde, døve og sindssyke.
  • Tredje hefte: Bebodde hus og husholdninger.
  • Fjerde hefte: Folkemængde fordelt efter livsstilling.
  • Femte hefte: Folkemængde fordelt efter kjøn, alder og egteskabelig stilling samt fødesteder - Fremmede staters undersaatter.
  • Sjette hefte: Følkemængde forfelt efter livsstilling med angivelse av alder og egteskabelig stilling - Navnefortegnelse over personer 95 aar og derover.
  • Hovedoversigt.

Innhold

Tellingen i 1910 var den første hvor man ba folk om å oppgi statsborgerskap. Formålet med dette var å beregne hvor stor andel av befolkningen som var av «fremmed race». Det viste seg å være omkring 41 000 utenlandske borgere i riket, hvorav hele 75% var svensker. Smaalenenes amt og Kristiania hadde flest utlendinger.

Det forskerne var mest opptatt av var imidlertid ikke statsborgerskap, men rasemessig tilhørighet. Drøyt 56 000 mennesker i tellingen var født utenfor Norge, noe som var en nedgang på 13% fra forrige telling. Størsteparten av nedgangen skyldes at det bodde 11 000 færre svensker i Norge, noe som kan ha sammenheng med unionsoppløsningen som fant sted i 1905, midtveis mellom de to tellingene. Det ser ut til at statistikerne ikke regnet svenskene som fremmede, unionsoppløsningen til tross, i den grad de så på kvener, sammer og utlendinger som kom mer langveis fra som fremmedelementer. Man fjernet personer man antok var av «norsk rase» selv om de var født i utlandet; dette gjaldt spesielt barn av hjemvendte norsk-amerikanere. Konklusjonen ble at høyst 4% av befolkningen var av «fremmed race», hvorav størsteparten var svensker og dansker.

Tellingen av hjemvendte norsk-amerikanere var også noe nytt. De ble bedt om å oppgi bosted før utvandringen, bosted og jobb i USA og dato for ut- og innreise. 19 323 hjemvendte ble registrert, med størst grupper i Lister og Mandals amt og Stavanger amt.

Man hadde også egen telling av blinde, døve og sinnssyke. Det ble lagt spesielt vekt på de sinnssyke. Som i forrige telling skjelnet man mellom «aandssvake», som hadde en medfødt eller tidlig ervervet tilstand, og «sindssyke» som hadde fått tilstanden senere i livet. I tellingene på 1800-tallet hadde man ikke hatt denne inndelingen, da hadde man vært mer opptatt av hvordan tilstanden artet seg, og delte i «Fjanter eller Saadanne» eller «Rasende (Gale)», eller om man vil i saktmodige og voldsomme personer.

I delen som omhandler boligforhold merket man seg en nedgang i antall staller og fjøs som ble brukt til nattopphold. Endringen var stor; fra 2400 personer som sov i uthus i 1900 til under 1000 i 1910. Går man litt lenger tilbake, til 1875, var det da hele 14 500 som levde under slike forhold. Man så også at bolighus over tre etasjer eller mer, det som ble kalt kasernebebyggelse, ennå ikke kunne sies å være vanlig i Norge, men at det hadde blitt mer av det. I Kristiania var nærmere 62 prosent av bolighusene på tre etasjer eller mer.

Når man omtalt folks livsstilling var fokuset på hva man beskjeftiget seg med, hvordan man fikk sin inntekt. Det ble presisert i publikasjonen at man ikke målte stand og tittel, men kun hvordan folk hadde sitt levebrød. Nærmere 270 000 kvinner var i lønnet arbeid i 1910, hvorav 11 684 var under 15 år. Med begge kjønn var nærmere 25 000 barn i lønnet arbeid, men mer enn 10 000 var knyttet til foreldrenes arbeid. Antallet barn som jobbet utenfor hjemmet hadde gått ned i nesten alle næringer siden 1900.

Kilder

Eksterne lenker