Universitetet i Oslo

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Universitetet i Oslo sentrum
Foto: Mahlum (2005).
Gamle festsal, Universitetet i Oslo (Urbygningen).
Foto: Stig Rune Pedersen (2005).

Universitetet i Oslo (latin Universitas Osloensis) er Norges eldste universitet. Det ble grunnlagt i 1811 under navnet Det Kgl. Frederiks Universitet, med navn etter Frederik VI av Danmark-Norge. Dagens navn ble innført i 1939.

I stiftelsesbrevet fra 1811 bestemte kong Frederik VI først at universitetet skulle ligge på Kongsberg, hvor Kongsberg bergseminar lå, men allerede året etter ble dette endret til Christiania.

UiO hadde i 1800-årene intensjoner om å være forskerakademi, embetskole og dannelsesarena. Fra starten var det fire fakulteter: Juridisk, medisinsk, filosofisk og teologisk. Kjente personer var matematikeren Christopher Hansteen (leder for Det astronomiske observatorium, den første egne universitetsbygningen), og historikeren P. A. Munch. Dessuten var Anton Martin Schweigaard både professor og stortingsmann.

Universitetsbygningene i sentrum, Domus Media («Midtbygningen»), Domus Academica («Urbygningen») og Domus Bibliotheca ble oppført etter Karl Friedrich Schinkel korrekturtegninger etter at arkitekt Christian Heinrich Grosch' originaltegninger var tapt, og oppført 1841-51. Til 100-årsjubileet i 1911 ble Universitetets aula oppført på baksiden av Domus Media. Arkitekter for aulaen var Harald Bødtker og Holger Sinding-Larsen. Edvard Munchs aulamalerier ble ferdigstilt i 1916.

Ved Universitetsreformen av 1905 ble universitetet formelt erklært som en selvstendig institusjon. Det akademiske kollegium med bl. a. Waldemar Christopher Brøgger erklærte at universitetets hovedansvar var å utvikle vitenskap.

Etter den annen verdenskrig ble det samfunnsvitenskapelige faktultet opprettet ved universitetene med sosialøkonomi og sosiologi. De teologisk og filosofiske fakulteter måtte gradvis vike plass for andre vitenskaper.

Det meste av Universitetets virksomhet foregår i dag på Blindern (i bydel Nordre Aker). Universitetet begynte å etablere seg på Blindern allerede før andre verdenskrig, men det var på 1960- og 1970-tallet at denne utbyggingen ble gjennomført i stor målestokk. Siste store tilvekst til Blindern campus er Universitetsbiblioteket, Georg Sverdrups hus, Moltke Moes vei 39, innviet i 1999.


Om 50-års jubileet i 1861

Faksimile fra Aftenposten 3. september 1861: Omtale av kong Karl IVs gratulasjonstelegram ved universitetets 50-årsjubileum.

2. september 1811 regnes som grunnleggingsdatoen for Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania. 50-årsjubileet ble markert samme dato i 1861, med festmiddag i Frimurerlogen, med påfølgende folkefest i sentrum av byen. Folkefesten fant sted på Klingenberg, den gang en mindre høyde i Christiania sentrum, i Pipervika, som ble sanert og utplanert ved reguleringen til det nye rådhuset i 1930-årene. Aftenposten refererte fra markeringen i sin utgave 3. september 1861 (utdrag):

Sitat Igaar aftes, efter festmiddagen i Logen, gaves paa Klingenberg en almindelig folkefest i anledning af Universitetets jubelhøitid.Kl. 7 aabnede lektor J. E. Thaasen festen ved fra talerstolen ude i haven at byde gjæsterne et hjerteligt velkommen. I sit foredrag skilderede han bestræbelserne for Universitetets oprettelse, dets store betydning for den høiere dannelse og paaviste navnlig den inderlige sammenhæng, hvori det staar med kampen for vor politiske frihed. … Senere på aftenen afbrændtes et fyrværkeri, arrangertet af hr. Lindstrøm. Hele haven var smukt oplyst. Sitat

I sin utgave 3. september 1861 refererte Aftenposten også kong Karl IVs gratulasjon i anledning 50-årsjubileet, formidlet gjennom et telegram til førstestatsråd i Christiania, Hans Christian Petersen, datert Stockholm 2. september kl. 1000 (utdrag):

Sitat Hindret fra personligen at overvære eders høitid, er jeg dog i tanken nærværende hos eder og jeg sender eder, lærere og studerende ved det norske universitet, denne min hilsen, deri indesluttende udtrykket af min glæde over universitetets velsingelsesrige virksomhed under de tilbagelagte 50 aar og deri nedlæggende mine bedste ønsker for dets fremtid til hæder, gavn og lykke for Norge. Sitat

Om 100-årsjubileet i 1911

Faksimile fra Aftenposten 3. september 1911: Utsnitt av omtale av universitetets 100-årsjubileum dagen før, der åpningshøytidligheten fant sted i Universitetets aula, som bildet i faksimilen viser. På kvelden ble jubileet markert med akademisk borgermiddag på Gamle Logen, se omtale til venstre.

Det kongelige Fredriks Universitets 100-årsjubileum 2. september 1911 ble markert på flere måter. Åpningshøytideligheten fant sted i Universitetets aula (se faksimile til høyre i artikkelen), og på kvelden ble det arrangert en stor akademisk borgermiddag i Gamle Logen, med kong Haakon VII og andre samfunnstopper til stede. Aftenposten rapporterte dagen etter fra begivenheten i Gamle Logen (utdrag):

Sitat Den akademiske borgermiddag ved hundreaarsjubilæet var som en mønstring til samhold i den akademiske stand. Ud fra dette har denne lyse, festlige begivenhed sin vidtrækkende betydning i disse mange festernes og mindernes dage.


Det var ved sextiden igaar eftermiddag, at studenter af de forskjelligste aarsklasser, de forskjelligste livsstillinger og de forskjelligste anskuelser satte hinanden stevne i Logens gamle sal. Tilstrømningen var stor, altfor stor som til alle festligheder i disse dager. Det viste sig, da man kom ind i den gamle Loge, at her traff alle på kjænninger. Ingen behøvde at gaa fremmed omkring; thi her havde alle kuld søgt hen. … Man må give festkomiteen en kompliment. Pladsen var udnyttet paa en ganske spisfindig god maade. Saa mange mennesker har den gamle Logesal vistnok kun yderst sjelden rummet. . … Da uhret begynte at nærme sig halv syv, havde alle de 450 deltagere i festen taget plads ved de store og smaa borde, det gav indtryk of den akademikse frihed. …

Saa kom Kongen, ført frem til hædersbordet af festkomiteen med dens formand, studentersamfundets formand kand. mag. Hambro i spidsen. Ved hædersbordet sad forøvrigt Statsministeren, Høiesterettsjustitiarius, Udenrigsministeren, en del andre honoraries og tidligere formænd i Samfundet, hvoraf vi nævner den ædste af dem alle, stempelpapirforvalter Berner. Det blev en meget hyggelig, en meget gemytlig middag. Det gode studenterhumør forende alle de forskjelligartede mennesker som her sad bænkede om bordene. … Det er muligt, at det svage kjøn ikke var repræsenteret i forhold til den betydning, det i de senere aar har faaet inden den akademiske verden; men man saa ialfald en hel del af de kvindelige studenter, som efterhaanden har tilkjæmpet sig et navn inden vor akademiske verden.

Sitat

Rektorer

Didrik Arup Seip var universitetets rektor før og under andre verdenskrig, men satt i fangenskap fra 1941.
Foto: Ukjent/Oslo Museum .

Rektoratet ble innført ved lov om Det kgl. Frederiks Universitet av 9. oktober 1905, som trådte i kraft fra 1. januar 1907.

Liste over rektorer ved Universitetet i Oslo:

Fakulteter, institutt og andre enheter

Oversikten over enhetene ved Universitetet i Oslo er basert på tilstanden våren 2016.

Det humanistiske fakultet

Det humanistiske fakultet (HF), tidligere Historisk-filosofisk fakultet har sju institutt og flere sentre i utlandet.

Det juridiske fakultet

Det juridiske fakultet har tre institutt direkte under seg, og to eksterne institutt.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Mat.nat.) har åtte insitutt direkte under seg, og en rekke eksterne sentre.

Det medisinske fakultet

Det medisinske fakultet har tre instiutt og fem sentre.

Det odontologiske fakultet

Det odontologiske fakultet har to institutt.

Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) har fem institutt og flere sentre under seg.

Det teologiske fakultet

Det teologiske fakultet (TF) har ingen underavdelinger.

Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Det utdanningsvitenskapelige fakultet har tre institutt og to sentre under seg.

Galleri

Litteratur, kilder og referanser

Avisannonse for immatrikulering og opptak 1990/91.
  • Aftenposten, 3. september 1861.
  • Aftenposten, 3. september 1911.
  • Rune Slagstad: Universitetet som dannelsesinstitusjon. I: Rune Slagstad, Ove Korsgaard og Lars Løvlie (red.): Dannelsens forvandlinger. Pax forlag Oslo 2003. ISBN 82 530 2549 1
  • Oslo byleksikon, utgave 2000.
  • Enheter ved Universitetet i Oslo på UiOs nettsider.