Universitetshagen (Oslo)
Universitetshagen i Oslo er 10 dekar stort parkområde bak Universitetet i Oslos bygninger Domus Media, Domus Academica (Urbygningen) og Domus Bibliotheca, og videre avgrenset av Universitetsgata, Kristian IVs gate og Frederiks gate.
Grosch
Det er ikke kjent når parken var ferdig opparbeidet, men den var på Christian Heinrich Grosch' tegninger over universitetsanlegget da arbeidene begynte i 1841, og anlegget var ferdig i 1852.
Anlegget
I hjørnene mot de tre gatene ligger henholdsvis Professorboligen i nordøst og Universitetets gymmnastikksal i sørøst, begge oppført i årene oppført 1852 til 1856, Grosch var også arkitekt for disse. Professorboligen ble tatt i bruk i 1856, det var opprinnelig bolig for kjemilæreren på universitetet i den sørøstlige delen. I kjelleren bodde vaktmesteren og i den andre halvdelen av bygningen var det stall. I midten av bygningen er det et atrium som skiller de to delene. Huset og hagen er totalrenovert, stallen har blitt møterom og kjemilærerboligen er innredet til representasjon. Tre kjemilærere bodde her; Adolph Strecker fra 1856 til 1860, Peter Waage fra 1862 til 1900 og Thorstein Hiortdahl fra 1900 til 1925
Det går en mye benyttet, hellelagt gangvei gjennom parken for publikum fra Universitetsgata ved Universitetets gymmnastikksal og til Universitetsplassen med adkomst mellom Domus Media og Domus Academica.
Det er smijernsporter mot Universitetsplassen med smijernsrelieffer av Apollon og Minerva.
Fra 1904 til 1926 sto Osebergskipet plassert i et midlertidig skur i Universitetshagen, inntil det ble flyttet til Vikingskipshuset på Bygdøy.
Gjerdet rundt parken sto opprinnelig rundt Empirekvartalet, og ble flyttet til dagens plassering da dette ble revet i 1954.
I forbindelse med at universitetets bygninger ble rehabilitert, ble også Universitetshagen i 2015 ført tilbake til den stil og utforming den hadde fra 1955, da grusveier og plasser blr belagt med bruddheller.
Skulpturer og minnesmerker
- Minnesmerke i grå granitt over Fredrik Paasche, utført av Knut Steen, avduket 1950
- byste av Torgny Segerstedt (1876–1945) plassert mellom to små fontener ved et lite basseng, utført av den svenske billedhoggeren Sigrid Fridman (1879-1963) i 1955. Minnesmerket over Segerstedt ble reist på initiativ fra norske studenter.
- portrettbyste av Fridtjof Nansen, utført av den danske kunsteneren Kai Nielsen i 1921, oppstilt ved Oslo rådhus i 1949, flyttet til dagens plassering høsten 2011
- byste av Christian Grosch, utført av Merete Sejersted Bødtker, avduket 2011, Oslo kommunes gave i forbindelse med universitetets 200 års jubileum
Hageanlegget ble forskriftsfredet sammen med hele universitetsanlegget 4. mai 2001.
Galleri
Skulpturer og minnesmerker
- Minnesmerke over professor i litteraturhistorie, Fredrik Paasche (1886-1943). Minnesmerket har påskriften «Reist av norske og svenske elever».Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
- Portrettbyste av den svenske redaktøren Torgny Segerstedt (1876-1945) som var en forkjemper for Norges sak under krigen. Minnesmerket har påskriften «Reist av takknemlige nordmenn 7. mai 1955».Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
- Portrettbysten av Fridtjof Nansen (1861–1930).Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
- Portrettbysten av Christian Heinrich Grosch.Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
Bygninger og annet
- Professorboligen fra 1856, brukes i dag som til møterom og representasjon.Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
- Professorboligen, atrium.Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
- Professorboligen, den tidligere stallen.Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
Kilder og litteratur
- Universitetshagen i Oslo byleksikon
- Universitetshagen, Norske landskapsarkitekters forening
- Universitetshagen (Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no, objekt 7