Thorstein Hiortdahl (1839–1925)
Thorstein Hallager Hiortdahl (født 4. mai 1839 i Bergen, død 29. oktober 1925 i Oslo) var kjemiker. Han var professor i kjemi ved universitetet i Kristiania i over 45 år, og ga blant annet viktige bidrag til forståelsen av sammenhengen mellom stoffers kjemiske sammensetning og ytre form.
Familie
Thorstein Hiortdahl var sønn av kjøpmann Samuel Baar Hiortdahl (1807–1863) og Augusta Jacobine Hallager (1814–1892), og ble gift i 1869 med Anna Karine Nilson Hals (1847–1908), datter av krigskommissær, oberstløytnant Christian Dorph Hals (1817–1896) og Karen Nilson (f. 1825).
Liv og virke
Hiortdahl vokste opp i Bergen, hvor han i 1857 tok examen artium etter å ha vært elev ved Bergen katedralskole. Han begynte deretter å studere medisin i Christiania, og avla 1. avdelings eksamen i 1861, men fattet interesse for kjemi, og skiftet til dette fagområdet, samt mineralogi.
I 1863 vant Hiortdahl Kongens gullmedalje for en oppgave om mineralsyrer, og fikk deretter stilling som amanuensis ved universitetets mineralkabinett. Han oppholdt seg i Paris 1864–1865 for videre studier i kjemi, mineralogi og krystallografi.
Etter oppholdet i Paris returnerte Hiortdahl til Christiania, hvor han var universitetsstipendiat 1866–1868 og deretter førsteamanuensis i kjemi 1868–1872. Denne stillingen ble i 1872 omgjort til et personlig professorat, et embete som han innehadde helt til 1918, i over 45 år. Han var dessuten lærer i kjemi ved Den militære Høiskole 1868-1872. Som del av sitt embete var Hiortdahl dessuten bestyrer for universitetets kjemiske laboratorium, samt dekanus ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1887–1892 og formann i Det akademiske kollegium 1890–1892.
Hiortdahl var også blant annet medlem av Kristiania bystyre 1883–1892, medlem av Tilsynskomiteen for Aas høiere Landbrugsskole 1881–1896 og av Kontrollkommissionen for Rigets Maal og Vægt. Han var også blant initiativtakerne til opprettelsen av Norsk Kjemisk Selskap i 1893 og var selskapets formann fra 1906 til 1912, da han også ble æresmedlem.
Som forsker konsentrerte Hiortdahl seg om feltene kjemisk sammensetning av mineraler og krystallografi, spesielt sammenhengen mellom mineralers sammensetning og krystallform. Han var også interessert i organiske stoffer og forandringer etter substitusjonsreaksjoner. Han utga flere bøker, blant annet Kortfattet Lærebog i Chemie (i flere utgaver), og en lærebok i kvalitativ kjemisk analyse, også i flere utgaver. Hans største verk var Fremstilling af kemiens historie (1906-1908).
Hiortdahl ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i og fikk kommandørkorset (av 2. klasse) i 1911. Han var også ridder av den svenske Nordstjärneorden.
Fra 1900 til sin død bodde Hiortdahl i den såkalte Professorboligen i Universitetshagen i Kristiania.
Ettermæle
I et minneord i Morgenbladet 31. oktober 1925 (usignert) ble Thorstein Hiortdahl beskrevet slik (utdrag):
| Som videnskapsmand og universitetslærer har han i aarenes løp gjort et stort og fortjenstfuldt arbeide. Hans lærebøker i kemi har faat meget stor utbredelse, og i sit verk "Kemiens Historie" har han git vor videnskabelige litteratur en betydelig berikelse. ... Men Hiortdahl var ikke bare en høit anset vidensskapsmand. Han var tillike et sjelden elskværdig og sympatisk menneske som var avholdt i vide kretse. | ||
Thorstein Hiortdahl er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Titelen professor er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Kjølberg, Ove: "Thorstein Hiortdahl" i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 1. desember 2024 fra https://nbl.snl.no/Thorstein_Hiortdahl
- Dødsfall. Aftenposten 1925.10.29. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Dødsfall. Morgenbladet 1925.10.31. Digital versjon på Nettbiblioteket.