Fredrik Paasche (1886–1943)
Johan Fredrik Paasche (født 3. februar 1886 i Bindal i Nordland, død 1. september 1943 i Uppsala i Sverige) var litteraturforsker, mangeårig professor i litteratur i Oslo, også kjent som aktiv forfatter og foredragsholder.
Familie
Fredrik Paasche var sønn av sogneprest og stortingsmann Olaf Kristian Amundsen (1850–1910) og Kirsten Birgitte Paasche (1850–1915). Han ble gift i 1916 i Gävle, Sverige, med Agnes Viveka Aimée Hamilton (1891–1917), deretter, som enkemann, i 1928 i Stockholm med Eva Kristina (“Stina”) Mörner (1889–1992). Hun ble 103 år gammel, og var således enke etter ham i nesten 60 år. Han var bror av jurist og politiker Olaf Amundsen (1876-1939), som blant annet var justisminister i Otto Albert Blehrs andre regjering.
Navneendring fra Amundsen til Paasche (morens pikenavn) ble foretatt i 1905.
Liv og virke
Fredrik Paasche, den gang Amundsen, kom i 1902 til Kristiania, hvor han tok examen artium i 1903. Etter å ha vært hjelpelærer i to år hos Kai og Katti Anker Møller på Thorsø i Østfold, begynte han på filologistudiet. Blant hans lærere var Sophus Bugge, Lorentz Dietrichson og Gerhard Gran.
Paasche tok filologisk embetseksamen (cand. philol.) i 1910 med fagene tysk, historie og norsk. Da hadde han allerede i 1908 utgitt boken Gildet paa Solhaug. Ibsens nationalromantiske digtning, hvor han viste seg fram som selvstendig litteraturhistoriker.
Både før og etter sin embetseksamen eksamen hadde Paasche flere studieopphold i Tyskland, og i 1911 ble han universitetsstipendiat i tysk litteratur, selv om norrøn litteratur var hans hovedinteresse. I 1915 disputerte han for doktorgraden på avhandlingen Kristendom og kvad. En studie i norrøn middelalder, der han viste at norrøn skaldediktning fra 1100- og 1200-tallet er bærer av romerkirkens idealer og billedspråk.
Høsten 1916 reiste Paasche og hans kone til Tyskland, der han skulle være krigskorrespondent. Kona ble imidlertid syk, og døde der tidlig i 1917, etter mindre enn et halvt års ekteskap. Han giftet seg på nytt i 1928.
I 1917 ble Paasche beskikket som dosent i tysk litteratur, og i 1920 fikk han et professorat i europeisk, særlig tysk litteratur. I 1938 fikk han et professorat i middelalderens litteratur. Ved siden av drev han forskning innen norsk og norrøn litteratur.
I 1920 gav han ut biografien Kong Sverre, og 1922 kom biografien Snorre Sturlason og Sturlungerne. På samme tid var han aktiv som omreisende foredragsholder, og han bidro med bind 1 og 3 til Norsk litteraturhistorie i perioden fra 1923 til 1932. Han skrev dessuten 78 biografier til 1. utgave av Norsk biografisk leksikon mellom 1921 og 1939.
Paasche var på 1930-tallet aktiv i hjelpearbeidet for politiske flyktninger, blant annet gjennom organisasjonen Nansenhjelp etter 1936. Etter den tyske invasjonen av Norge i 1940 dro han i eksil til Sverige, de han talte Norges sak, blant annet som omreisende folketaler. I 1941 ble han knyttet til Uppsala universitet, der han også ble æresdoktor.
Ettermæle
I sin artikkel om Fredrik Paasche i Norsk biografisk leksikon, gir Asbjørn Aarseth denne beskrivelsen av ham (utdrag):
| Både som taler og som forfatter var Fredrik Paasche entusiastisk og medrivende. Han hadde sin styrke i evnen til å leve seg inn i den diktningen han formidlet. Hans energi kunne være ensidig; det var et trekk ved hans forskernatur at han kunne følge ett samlende synspunkt gjennom et historisk stoff, uten å trekke inn spor som syntes å peke i andre retninger. Paasches kristen-humanistiske innstilling var et viktig grunnlag både for hans skriftlige arbeider og for hans omfattende foredragsvirksomhet. Dette bidrog til slagkraften i hans ordkunst. | ||
I sin biografi om Paasche fra 1986, gir Philip Houm denne beskrivelsen av ham:
| Fredrik Paasche, som helt fra sin første ungdom slo til lyd – så ofte og så kraftig – for aktuelle saker han var opptatt av, ble nok med årene stillferdigere, beskjednere; mer og mer drog han sin egen person i bakgrunnen. Men aldri ble han redd for å si fra, aldri ble han «forsiktig». | ||
Fredrik Paasche døde i eksil i Sverige i 1943, men er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo (urnen nedsatt 28. september 1945).
Et minnesmerke over Paasche (stein med relieff) står i Universitetshagen ved Universitetet i Oslo, utført av Knut Steen, reist i 1950. Minnesmerket har påskriften Reist av norske og svenske elever.
Kilder
- Aarseth, Asbjørn: Fredrik Paasche i Norsk biografisk leksikon. Hentet 14. februar 2022.
- Studentene fra 1903. Oslo. 1928. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Houm, Philip: Fredrik Paasche. Utg. Aschehoug. Oslo. 1986. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Johan Fredrik Paasche i Historisk befolkningsregister.
| Artikkelen Fredrik Paasche (1886–1943) er relevant for delprosjektet Prestefolk i Nordland |