Lorentz Dietrichson

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Lorentz Dietrichson ca. 1914.
Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum

Lorentz Henrik Segelcke Dietrichson (født 1. januar 1834 i Bergen, død 6. mars 1917 i Kristiania) var kunsthistoriker og forfatter, den første norske professor i kunsthistorie. Han sto også bak et omfattende forfatterskap innen både litteratur- og kunsthistorie, og var en kjent kunnskapsformidler.

Familie

Lorentz Dietrichson var sønn av bankbokholder Fredrik Dietrichson (1800-52) og Marie Heiberg Dahl (1808-83), og ble gift i 1862 med kunstmaler Johanne Mathilde Bonnevie (1837–1921). Datteren Honoria var en av landets første kvinnelige leger.

Liv og virke

Lorentz Dietrichson fikk i 1876 oppført en villa i Homansbyen i Kristiania, på adressen Uranienborg terrasse 5, arkitekt Niels Stockfleth Darre Eckhoff. Villaen var pr. sommeren 2013 under oppussing.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Dietrichson var elev ved Bergen katedralskole, hvor han blant andre hadde Lyder Sagen som lærer, men sluttet, og tok examen artium som privatist i Christiania i 1853, og anneneksamen i 1854. Han begynte så å studere teologi, men oppga studiet for godt i 1858.

I 1860 fikk han et ulønnet dosentur i estetikk og nordisk litteratur i Uppsala, og 1862–65 levde han et “vagabondliv” i Tyskland og Italia, særlig Roma. Han ble i denne perioden kjent med både Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.

I 1866 ble han amanuensis ved det nyåpnede Nationalmuseum i Stockholm. I 1867 fikk han et vikariat som lærer i kunsthistorie ved Fria Konstnernas Akademi i Stockholm, hvor han i 1869 ble ekstraordinær professor. På samme tid var han privatlærer for prinsesse Louise (1851-1926), den senere danske dronning Louise, Haakon VIIs mor, i dansk litteratur og historie.

Dietrichson ble i 1875 Norges første professor i kunsthistorie. Som kunsthistoriker foreleste og forsket Dietrichson på hele det kunsthistoriske felt, og var kjent i samtiden for sin levende muntlige fremstillingsform.

Han var aktiv i realiseringen av Skulpturmuseet (del av Nasjonalgalleriet), der han var styremedlem 1876–89 og direktør 1889–1902. 1897–1900 var han styremedlem i Fortidsminneforeningen. 1886 kjøpte han Nore stavkirke i Numedal for å redde den fra å bli revet, og skjenket den til foreningen i 1890.

Dietrichson hadde et omfattende forfatterskap innen både litteratur- og kunsthistorie, og han skrev dikt, skuespill, reisebeskrivelser og memoarlitteratur.

I folketellingen for 1900 er Lorentz Dietrichson registrert på adressen Uranienborg terrasse 5 i Homansbyen i Kristiania sammen med kona, og legedatteren Honoria. (Dette var en villa han fikk oppført i 1876, arkitekt Niels Stockfleth Darre Eckhoff). Han har her tittelen Professor, Skulpturmuseets Direktør. I 1910 er Dietrichson og kona registrert på adressen Holtegata 28. Datteren er i 1910 registrert i Harbitz’ gate 19.

Ettermæle

Lorentz Dietrichson er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I en lengre nekrolog på forsiden av morgenutgaven til Aftenposten 7. mars 1917 sto det blant annet:

Han er den norske kunsthistoriske forsknings far. Han har behandlet videnskabelig fortidens kunst i Norge, trukket frem og reddet fra glemsel dyrebare fortidsminner. … Lorentz Dietrichson var dog ingen livsfjern gransker. Ved siden af sit videnskabelige forfatterskab og sin vækkende lærervirksomhed kastede han sig ivrig og tempermentsfuld op i praktisk arbeide og aktuelle stridsspørgsmaal. … Lorentz Dietrichson var en veltalende mand, og han talte gjerne. I 60 aarenes skandinavisme tog han begeistret del, som den fuldblods romantiker han var.

I 1889 ble han tildelt Kong Oscar IIs belønningsmedalje og i 1904 ble han kommandør av St. Olavs Orden i 1904.

I 1907 satte Dietrichson sin formue i Professor Lorentz Dietrichson og hustrus legat til fremme av kunsthistorisk forskning.

Lorentz Dietrichson er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Kilder og referanser

Eksterne lenker