Bjørnstjerne Bjørnson
Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (født 8. desember 1832 i Kvikne, død 26. april 1910 i Paris) var forfatter og dikter med en omfattende produksjon som inkluderer romaner, noveller, teaterstykker og lyrikk. Han var også en markant samfunnsdebattant og politisk aktivist. Bjørnson skrev teksten til nasjonalsangen «Ja, vi elsker dette landet», og i 1903 mottok han Nobelprisen i litteratur. I 1907 var han med på å stifte Riksmålsforbundet.
Ekteskap og familie
Bjørnson var sønn av Peder Bjørnson (1798-1871) og Inger Elise Nordraak (1808-1897). I 1858 giftet han seg med Karoline Johanne Elisabeth Reimers (1835-1934).
Bjørnson var fetter av komponist Rikard Nordraak (1842-1866), som tonesatte «Ja, vi elsker dette landet» (Nordraaks far var bror av Bjørnstjerne Bjørnsons mor).
Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson fikk disse barna:
- Bjørn (1859–1942), skuespiller og teatersjef.
- Einar (1864–1942), forretningsmann.
- Erling (1868–1959), bonde på Aulestad og Bondeparti-politiker, aktiv i NS under andre verdenskrig.
- Bergljot (1869–1953), sanger, gift med Sigurd Ibsen.
- Dagny (1871–72)
- Dagny (1876–1974), gift Langen, seinere Sautreau.
Barne- og ungdomsår
Bjørnson ble født i Kvikne nord for Tynset der faren var pastor. I 1837 flyttet de til Nesset prestegard i Romsdal. Han tok middelskole-eksamen med Molde middelskole og latingymnasium i Molde, som var nærmeste by, og deretter som syttenåring til Heltbergs studentfabrikk i Christiania. Der begynte han i samme klasse som Jonas Lie, Henrik Ibsen og Aasmund Olavsson Vinje. I 1852 fullførte han eksamen artium, og begynte å jobbe som journalist.
Dikteråra
I 1874 kjøpte Bjørnson garden Aulestad i Gausdal. Hit flytta han på grunn av sine meningsfeller i miljøet rundt Vonheim folkehøgskole. Dette skulle bli dikterens base resten av livet, men i Aulestad-perioden hadde han også flere utenlandsopphold. For eksempel er han i folketellingen for 1900 registrert i Østre Gausdal, som Digter, men har Paris som foreløpig bosted.
I nordisk sammenheng regnes Bjørnson som en forfatter-pioner innen flere sjangre, som senromantiske fortellinger («Synnøve Solbakken»), historiske drama («Sigurd Slembe»), borgerlige drama («En fallit») og den moderne romanen, herunder skrev han om om samtidens sosiale problemer. Han betegnes også gjerne som både venn og rival av Henrik Ibsen.
Han fikk Nobelprisen i litteratur i 1903.
Riksmålsforbundet
Bjørnson var formann i Riksmålsforbundet i perioden 1907 til 1910, og reiste i disse åra rundt og talte riksmålets sak. Et av de mange stedene han besøkte, var forsamlingshuset Høyvang på Vang i Hedmark.
Bjørnsons begravelse 3. mai 1910
Bjørnstjerne Bjørnsom døde i Paris 26. april 1910. Han ble bisatt fra Trefoldighetskirken i Kristiania 3. mai, og gravlagt på Vår Frelsers gravlund.
Allerede i sitt aftennummer samme dag som begravelsen fant sted, hadde Aftenposten en meget fyldig dekning av begivenheten (utdrag):
| Himlen var dybblaa i dag; der seilede kun lette, hvide skyer. Der var vaar i luften og vaar over hans grav … Det kan saa trygt siges, at Trefoldighedskirken aldrig har været saa høitidelig smyket og aldrig har rummet en slig samling af repræsentanter for vort samfund. Der var jo saa rimelig, for han var ikke nogen enkelt korporasjons mand, han var det hele folks urolige samvittighed. … Da kongen havde taget plads, svang kapelmester Halvorsen sin taktstok og Nationaltheatrets orkester spillede Griegs sørgemarch. …
Efter at kisten var baaret ud af kirken, blev den sat op paa ligvognen, hvorpaa ligtoget satte sig i bevægelse mod Vor Frelsers gravlund. I spidsen for toget gikk Brigademusikken, 35 mand sterk. … Ligvognen blev ført med 6 heste. … Den første del av ligtoget gikk Ullevoldsveien helt opp til Akersbakken, hvor det svingede ad porten fra oversiden ind på kirkegården. Da togets begyndelse var naaet frem til Bjørnsons grav under den store pyramidepoppel midt på kirkegaarden, brød den nederste del af ligtoget af og gikk ind paa kirkegaarden ad porten ved Wesselsgade, hvor det fordeledes i de forskjellige gange op mod gravpladsen. ... Saa kommer den store flom af skolebørn ind på kirkegaarden, de, der skal dannne æresvagten ved graven – omkring 2000 skolebørn, pigerne i hvidt og gutterne i mørkt antræk, hver med sit lille flag i haanden,skole efter skole, hver med sin florbehængte fane i spidsen. … Tiden er inde: paa et givet tegn sænkes Bjørnstjerne Bjørnsons kiste med det norske flag over sig ned i graven. | ||
Galleri
Bjørnson ble født på Bjørgan prestegård i Kvikne.Foto: Anders Bugge (1931)
Mellom 1837 og 1850 bodde Bjørnson på Nesset Prestegård i Møre og Romsdal.Foto: Leif-Harald Ruud (2021).
Bjørnstjerne Bjørnson på besøk hos svigersønnen Sigurd Ibsen i «Villa Høva», Jegerveien 2 på Slemdal.Foto: Narve Skarpmoen (1905-1907).
Bjørnson på kontoret på Aulestad.Foto: Ukjent (1908).
Gustav Vigelands statue av Bjørnson ved Den Nationale Scene i Bergen.Foto: Hans P. Hosar
Fra avdukingen av Bjørnson-bautaen ved Bjørgan prestegård i Kvikne, 1932.Foto: Nasjonalbiblioteket
Avduking av minnetavle for Bjørnstjerne Bjørnson i Bratislava.Foto: Nasjonalbiblioteket
Brev fra Bjørnson i 1902 til N.M.P (Pedersen) Skansen angående bygging av Aulestad mølle, Gausdal.Foto: Skansen, Johannes P. "Bygdemøllene i Norge" (1958)
Fra gravferden 3. mai 1910 fra Trefoldighetskirken i Kristiania. Foran til høyre går Helge Væringsaasen som var marskalk.Foto: Mittet & Co. (1910).
Faksimile fra Aftenposten 3. mai 1910: Om Bjørnsons begravelse.
Bjørnsons gravminne på Vår Frelsers gravlund.Foto: Domenico Erdmann
Kilder og referanser
- Store Norske Leksikon om Bjørnson.
- Bjørnstjerne Bjørnson i folketelling 1865 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet. Bjørnson er her oppført som teaterdirektør med bosted Akersgata.
- Bjørnstjerne Bjørnson i folketelling 1875 for Gausdal prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Bjørnstjerne Bjørnson i folketelling 1900 for Østre Gausdal herred fra Digitalarkivet.