Fredrik Stang (1867–1941)
_-_no-nb_digifoto_20160302_00001_blds_01720.jpg)
Fredrik Stang (født 27. november 1867 i Christiania, død 15. november 1941 i Oslo) var jurist og politiker (H), statsråd, Høyre-formann og professor i rettsvitenskap fra 1897 til 1932, herunder universitetsrektor 1921-1927.
Familie
Fredrik Stang var sønn av høyesterettsassessor, statsminister Emil Stang (1834–1912) og Adelaide Pauline Berg (1840–1931).
Han var gift tre ganger, først i 1894 med Caroline Schweigaard (1871–1900), datter av høyesterettsadvokat, statsminister Christian Homan Schweigaard (1838–1899) og Thea Meyer (1846–1922), deretter i 1919 med Margrethe (“Maggen”) Grung Heiberg f. Andvord (1883-) - som mellom 1905 og 1913 var gift med teatersjef Anton Vilhelm Scheel Heiberg (1878–1947) - ekteskapet oppløst i 1923, og til sist i 1935 med Nini Augusta Blom f. Wedel Jarlsberg (1881-1963), datter av godseier Carl Gustav Wedel Jarlsberg (1854–1924) og Amalie Thomine Michelet (1859–1933), som var gift 1903–1935 med høyesterettsadvokat Christian Blom (1877–1958).
Fredrik Stang var sønnesønn av statsminister Frederik Stang (1808–1884), dattersønns sønn av Bredo von Munthe af Morgenstierne (1774–1835), og bror av Emil Stang d.y. (1882–1964).
Liv og virke
Fredrik Stang tok examen artium ved Gjertsens skole i Kristiania i 1885 og juridisk embetseksamen i 1890. Etter praksis som advokatfullmektig ble han høyesterettsadvokat i 1896. Han var fra 1897 til 1932 professor i rettsvitenskap. Mellom 1921 og 1927 var han også universitetets rektor.
Stang var stortingsrepresentant 1906–1909, justisminister i Jens Bratlies regjering 1912–1913, og formann i Høyre 1908–1911.
Stang var medlem av Nobelkomiteen, der han var formann helt fra 1922 til sin død i 1941. I 1936 deltok han dermed i beslutningen om å gi Carl von Ossietzky fredsprisen for 1935. Han var også redaktør av Tidsskrift for Retsvidenskab 1921–1936.
Stang ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1911, til kommandør av 1. klasse i 1913 og til storkors i 1938.
Ettermæle
I et minneord over Fredrik Stang i Nationen 17. november 1941 (usignert) ble han beskrevet slik (utdrag):
| Han var så å si født til høirepolitiker – selv tredje generasjon av ansette og betydelige høireførere og statsmenn. Men politikken blev ikke hos ham som som hans far og bestefar livets hovedinteresse. Det var som betydelig videnskapsmann, som representant for et omfattende humant- og kulturelt syn, og som bærer av vårt folks beste tradisjoner at Fredrik Stang ruvet iblandt oss. At han fikk de høie stillinger som hans kyndighet som jurist utpekte ham til var gitt. Men han blev også satt i spissen hvor det gjaldt hverv som måtte kreve menneskelighet og humanitet, takt og innsikt i norsk liv og lynne. | ||
Fredrik Stang er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med sin tredje kone, Nini. Tittelen professor er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Michalsen, Dag: «Fredrik Stang» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 9. februar 2026 fra https://nbl.snl.no/Fredrik_Stang
- Studenterne fra 1885. Kristiania. 1910. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kobro, I.. Studenterne fra 1885. Ved 40 aars jubilæet 1925. Kristiania. 1925. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Nationen 1941.11.17. Digital versjon på Nettbiblioteket. Nekrolog.
- Fredrik Stang i Historisk befolkningsregister.