Johannes Andenæs
Johannes (Johs.) Bratt Andenæs (født 7. september 1912 i Innvik, nå Stryn kommune, død 3. juli 2003) var jurist, blant sin generasjons fremste. Han var professor ved Universitetet i Oslo i en årrekke, herunder rektor 1970-1972, og hadde en omfattende rettsvitenskaplig produksjon.
Familie
Johs. Andenæs var sønn av sogneprest Mads Olsen Andenæs (1855–1942) og Signe Theoline Mydland (1883–1958). Han ble gift i 1939 med cand.jur. Ida Johanne Røren (1913–2008).
Johs. Andenæs var bror av Erling Andenæs (1910-92), som ledet en motstandsgruppe under krigen og bygde opp et forretningskonsern i Oslo (Andenæs-gruppen), og Tønnes Andenæs (1923-75), statssekretær og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, som omkom i togulykken på Tretten i 1975.
Han var far til blant andre jusprofessor Mads Henry Andenæs (født 1940), gift med advokat Ellen Holager Andenæs (født 1947), og journalist i Aftenposten Ulf Andenæs (født 1946).
Liv og virke
Johs. Andenæs vokste opp i Innvik i Stryn, hvor faren var prest fra 1909 til 1925, deretter i Bærum, da faren ble sogneprest der. Han tok examen artium ved Stabekk kommunale høyere almenskole i 1929, og juridisk embetseksamen i Oslo i 1935. Våren 1943 ble han dr.juris på avhandlingen Straffbar unnlatelse.
Andenæs var dommerfullmektig i Moss og Harstad 1936-1937, og hadde deretter studieopphold i Tyskland, Frankrike, England og Sverige. I 1939 ble han universitetsstipendiat ved Det juridiske fakultet i Oslo. Han ble fengslet av NS-regimet i oktober 1943, og satt på Grini til julen 1944.
29. juni 1945 ble Johs. Andenæs utnevnt til professor i rettsvitenskap, et professorat han hadde helt til han nådde aldersgrensen i 1982. Andenæs var dekanus ved Det juridiske fakultet 1959–1960 og 1968–1969, prorektor ved Universitetet i Oslo 1960-1962 og rektor 1970-1972.
Johs. Andenæs var konsulent for Riksadvokaten ved innledningen av rettsoppgjøret sommeren 1945, og var i flere perioder konstituert dommer i Høyesterett. 1958-1961 var han vararepresentant til Stortinget, på Venstres liste.
Hans rettsvitenskapelige produksjon var svært omfattende, han utga blant annet Statsforfatningen i Norge i 1945, Alminnelig strafferett i 1956, Straffeprosessen i første instans i 1962, Norsk straffeprosess I–II 1984–87, og, sammen med Anders Bratholm, Spesiell strafferett, i 1983. I 1994 utga han det som har blitt kalt hans kriminalpolitiske testament, boken Straffen som problem, som drøfter en rekke grunnleggende problemer knyttet til bruk av straff.
Johs. Andenæs var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1946, og var preses der 1977-1981.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 9. juli 2003 av Knut Kaasen og Henning Jakhelln, ble Johs. Andenæs beskrevet slik (utdrag):
| Med sitt reflekterte og aktive samfunnsengasjement nådde Andenæs frem med sine synspunkter langt ut over juristenes krets. Han var gjennomført vitenskapelig i sin tilnærming – åpen og fordomsfri. … Andenæs har preget norske jurister helt siden annen verdenskrig. Som foreleser var han nærmest forgudet. Med sin klare og pedagogiske form gjorde han det komplekse forståelig. Hans arbeider har sitt tyngdepunkt i strafferett og straffeprosess, men omfatter også statsretten og innføringsbøker i det juridiske studium, og hans mange artikler spenner over en lang rekke juridiske fag. | ||
Andenæs ble kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1986.
Johns. Andenæs er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo. Han ble gravlagt på Statens bekostning.
Kilder og referanser
- Aftenposten 9. juli 2003, nekrolog over Johs. Andenæs av Knut Kaasen og Henning Jakhelln.
- «Johs. Andenæs» i Norsk biografisk leksikon av Birger Stuevold Lassen
- Om Johs. Andenæs i Hvem er hvem? 1973.
- Johannes M. Andenæs i folketelling 1920 for Innvik herred fra Digitalarkivet
- Johannes Andenæs i Historisk befolkningsregister.