Bekkestua bibliotek er Bærum biblioteks hovedavdeling, og ligger i Gamle Ringeriksvei 44 på Bekkestua.
Bekkestua bibliotek ble Bærums hovedbibliotek fra 1981. Det flyttet da inn i nye tidsmessige lokaler tegnet av arkitekt Thomas Willoch. Sandvika bibliotek hadde inntil da vært hovedbibliotek i kommunen. Bekkestua bibliotek hadde da i mange år holdt til i Bygningsarbeidernes hus.
Hovedbiblioteket har Bærum biblioteks fellesavdelinger: administrasjon, innkjøpskontor og registrering av media for alle bibliotekene. Publikum har tilgang til Bærums største voksenavdeling, barneavdeling, musikkavdeling og Bærumssamlingen. Fra 1994 er det pc-/internettilbud for lånerne. Biblioteket har automatiske utlåns- og innleveringsautomater. Bekkestua bibliotek leier ut foredragssal og mindre møterom samt utstillingslokaler. Gratis kulturarrangement holdes jevnlig på biblioteket. Les mer …
 Den daværende Haslum stasjon på Bærumsbanen i 1920-årene. Stasjonsbygningen med seteritak. Haslum var dengang banens endestasjon, og enkeltsporet videre gikk bort til verkstedsområdet på Avløs stasjon. I 1930 ble dette enkeltsporet forlenget ut til Kolsås stasjon. er i dag en del av Oslo og omegns T-banenett. Banen var før oppgraderingen i årene 2008-2014 en av A/S Oslo Sporveiers fire vestlige forstadsbaner som samles i fellestunnelen Majorstuen–Nationaltheatret–Stortinget. Strekningen fra Stortinget til Kolsås i Bærum er 17,45 km lang og hadde før stengningen i 2006 25 stasjoner. Den har felles trasé med Røabanen til den tidligere holdeplassen Sørbyhaugen, og krysser grensen til Bærum ved Lysakerelva. En rekke av holdeplassene hadde opprinnelig små ekspedisjonsbygninger, dette gjaldt Jar, Tjernsrud, Ringstabekk, Egne Hjem, Bekkestua og Haslum, alle disse er nå revet. Bygningstypen er bevart på Kolsås stasjon og er flyttet og rehabilitert i forbindelse med oppgradering av stasjonen til T-banestandard. Bygningstypen som var utformet i nybarokk med såkalt seteritak, og var tegnet av driftsingeniør Jan Bernhard Greve (1877–1940) ved Kristiania Elektriske Sporvei. Han brukte sannsynligvis tilsvarende bygninger på Ekebergbanen som forbilde. Disse var tegnet av arkitekt Erik Glosimodt. Les mer …
 Paal Berg ca. 1920 Foto: Johannes Holmsen / Oslo Museum. (født 12. januar 1873 i Hammerfest, død 24. mai 1968) var jurist og politiker ( Venstre). Han var blant sin generasjons fremste jurister, var statsråd to ganger, mangeårig høyesterettsjustitiarius, og var Hjemmefrontens leder under siste del av andre verdenskrig. Berg var virksom helt til han var i 80-årene, hans siste oppdrag var som Norges første medlem av menneskerettskommisjonen i Strasbourg i siste halvdel av 1950-tallet. Paal Berg var sønn av tollkasserer Marius Ørbek Berg (1829–1904) og Annette Karoline Rotnes (1838–91), som begge kom fra Nes i Akershus. Les mer …
 Annonse for Skotvedts automobilavdeling, 1959. (født 6. juli 1883 i Svinndal, død 6. februar 1959 på Blommenholm i Bærum) var forretningsmann, velleder og lokalpolitiker for Høyre i Bærum. Firmaet dreiv i grafiske maskiner og artikler, og han ble grosserer for særlig den grafiske bransjen. De fleste maskinene som Skotvedt var forhandler for, kom fra den tyskspråklige del av verden. Også papirindustrien, næringsmiddel- og nytelsesmiddelindustrien kjøpte maskiner fra Oscar Skotvedt, som firmaet ble hetende fra 1912. Det hadde sitt hovedkvarter i Kirkegata 10 med lager i Sagveien 21. Dette ble for lite etter hvert som bedriften ekspanderte, og den nye «Skotvedt-gården» ble reist i Stålverksveien 2. Kirkegata fortsatte som kontor og utstillingslokale, mens det i Stålverksveien var ekspedisjon, varelager og ordrekontor. Les mer …
Ottar Dahl (født 5. januar 1924 i Nannestad, død 4. april 2011 i Bærum) var en norsk historiker. Knut Kjeldstadli har kalt han «sin generasjons dominerende norske historieteoretiker». Dahl jobba særlig med historieforskningens historie (historiografi) og teori/metode. Han kalte sjøl sitt historiske grunnsyn for kritisk empirisme, med vekt på kildenær gransking og løsbare problemer, men skepsis til store teoretiske systemer. Ottar Dahl var dosent ved Universitetet i Oslo fra 1960, og professor samme sted 1966-91. Ottar Dahl ble født i Nannestad, men vokste opp i Vardal nord for Gjøvik. Han var sønn av Alfred Dahl (1894–1968) og Karen Teoline Koll (1899–1973), begge fra jevne bondekår. Faren var nest eldste sønn på garden Dal. Les mer …
| 
.JPG)
