Bybrannen i Oslo 1624

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Hallvardskatedralen var en av mange bygninger som ble sterkt skadd av brannen.
Foto: Pål Giørtz

Bybrannen i Oslo 1624 var en storbrann som den 17. august 1624 la størstedelen av Oslo i aske, og dermed praktisk talt utslettet middelalderbyen. Etter brannen bestemte Christian IV at byen skulle gjenreises på vestsiden av Bjørvika, nær Akershus slott og festning. Den nye byen fikk navnet Christiania, mens den bebyggelsen som dukket opp der byen før hadde ligget beholdt navnet Oslo. Området som brant tilsvarer i stor grad Gamlebyen.


Skadene

I et brev til kongen undertegnet av borgermester Søffren Mogensen og medlemmene av byens råd ble skadene beskrevet. De fleste bolighus var ødelagt, bare noen bolighus sto igjen. Hallvardskatedralen og sjøbodene hadde blitt flammenes rov, med alt innhold. Grunnmuren til byens sognekirke og rådhuset sto igjen. Oslo Hospital, Bispeborgen og Oslo Katedralskole overlevde brannen, skolen med store skader. Kjellere var også i stor grad uskadet.

Ettertiden viste at Hallvardskirken ikke kan ha vært helt utbrent, for den ble brukt i lang tid etterpå. Den siste begravelsen inne i kirken fant sted hele 30 år etter brannen, i 1654[1].

Gjenreising

I sitt brev til kongen søkte borgermesteren og rådet om tillatelse til å gjenreise byen på samme sted. De ba også allernådigst om å få slippe å betale skatt i noen år framover. Begrunnelsen for å ville bygge opp byen på samme sted var at mange av grunnmurene og kjellerne sto, så man ville spare både tid og penger på å bygge samme sted.

Kongen ville det annerledes. Både bønder og borgere klagde på avgjørelsen om å flytte byen. Flere gårder rundt festningen måtte eksproprieres, og folk hadde ikke råd til å starte helt på nytt. Det ble ikke gitt tillatelse til noen gjenoppbygging på branntomtene, men vinteren var på vei og det ble noe bygging uten tillatelse. Etter bybrannen i 1567 ble det også besluttet å gjenoppføre byen ved festningen, men den gang ble ikke beslutningen gjennomført.

I den nye byen, Christiania, ble gateløpene anlagt etter et rutenett, det som nå er kjent som Kvadraturen. Byen som brant beskrives gjerne som en renessanseby; den var resultatet av gjenoppbygging etter 1567-brannen, og mange bygninger var oppført i renessansestil. Da den nye byen ble grunnlagt ble det også gjenoppført en del renessansebygg, og nå kunne man også gjennomføre kvadratursystemet og dermed skape en by organisert etter moderne prinsipper. Det ble innført murtvang i byen for å forhindre nye storbranner.

Da den nye byen var opprettet ble området der Oslo hadde ligget lagt ut som ladegård for Oslo. Det var lenge et jordbruksområde, med bare noen få bygninger som bispegården, Oslo ladegård, Saxegården og Oslo Hospital. Først langt inn på 1800-tallet begynte det å komme bebyggelse i større skala i området hvor byen hadde ligget.

Referanser

  1. Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 1 (1648-1704), Døde og begravede 1654, side 84-85: Se 21. juli, «i gammelby begrafuenn»

Litteratur

Koordinater: 59.906049° N 10.768272° Ø