Akershus slott og festning

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Akershus festning,ca 1910
Foto: Ukjent fotograf/Riksantikvaren
Akershus slott og festning sett fra fjorden.
Foto: Marcin Szala

Akershus slott og festning, i dagligtale oftest kalt bare Akershus festning, er en festning og et kongelig slott fra middelalderen. Det ligger på Akersneset i Oslo sentrum, og har gitt navnet til fylket Akershus. Den var, med et avbrudd fra 1815 til 1836, en operativ militær festning fram til 1856. Siden 1850 har festningen vært et militært hovedkvarter, og denne funksjonen ble opprettholdt også etter at den opphørte å være en aktiv festning. I 1820 ble det etablert fengsel der, senere kjent som Akershus landsfengsel.

Det aller meste av festningen er åpen for publikum. To museer – Forsvarsmuseet og Norges Hjemmefrontmuseum – har tilhold der.

Navn

Festningen har navn etter gården Aker kombinert med hús («borg»), altså «Akersborgen». Den ga navn til Akershus hovedlen, dets etterfølger Akershus stiftamt og til slutt Akershus fylke.

Festningsområdet

Seremoni på Festningsplassen 8. mai 2011. Statsminister Stoltenberg taler.
Forsvarsminister Faremo taler ved retterstedet på Akershus festning 8. mai 2011.
Foto: Stig Rune Pedersen (2011)

Festningsområder dekker rundt 170 dekar, mens bygningsmassen er på til sammen rundt 91 000 m². Området består av to hoveddeler: Indre festningsområde og ytre festningsområde. Den opprinnelige middelalderborgen er omkranset av en ringmur, og utenfor denne ligger flere bastioner. På det ytre området ligger nyere anlegg som Festningsplassen, kvartalet i Myntgata og området rundt Forsvarsdepartementet. Det meste av bebyggelsen i den ytre delen er fra 1800-tallet, etter at festningen gikk ut av operativ bruk.

Indre festningsområde

Indre festningsområde er et muromkranset område som er avgrenset av Kongens gate, Akershusstranda, Kontraskjæret og Myntgata. Dette kan igjen deles i to deler: Akershus slott og Indre bastionsfestning eller Hovedfestningen med utenverker. Borgen, eller slottet, ble bygget om fra slutten av 1500-tallet slik at den kunne fungere sammen med bastionsfestningen.

Akershus slott

Akershus slott er det opprinnelige borganlegget fra middelalderen, riktignok med senere tilføyelser og forandringer. I sentrum ligger borggården, som dannes av Nordfløyen, Romeriksfløyen, Skriverstuefløyen, Sydfløyen, Fruerstuehuset, restene av Vågehals og Fadebursfløyen. Her finner vi også trappetårnene Romerikstårnet og Blåtårnet. Mot syd ender borgen ved Munks tårn, og mot nordvest ved Knutstårnet. Det er funnet rester av murer fra middelalderen mot nord og øst, og mot vest og syd står murene fortsatt.

Indre bastionsfestning

Indre bastionsfestning er de deler av indre festningsområde som ligger utenfor slottet. Hornverket og Den nye tenalje er de viktigste utenverkene. Andre deler er Skarpenords bastion, Kronprinsens bastion, Prins Carls bastion, Romerike bastion og Det dobbelte batteri. Disse er forbundet med kurtinemurer.

Ytre festningsområde

Myntgatekvartalet med Offisersstallen foran nede til venstre.

Det som hører med til ytre festningsområde er:

Det ytre festningsområdet har et tydelig militært preg, men er svært åpent ettersom vollene ble fjernet på midten av 1800-tallet.

Militærhistorie

Akershus festning har vært sentral i forsvaret av Oslo gjennom historien. I 1624, etter bybrannen, ble byen fra dagens Gamlebyen til området som nå er kjent som Kvadraturen, rett ved festningen. Den har blitt angrepet flere ganger, men har aldri blitt tatt med storm. Derimot har festningen blitt overgitt flere ganger, sist i 1940, etter at den ikke lenger var operativ festning.

Begynnelsen

Da den opprørske adelsmannen Alv Erlingsson den yngre angrep Oslo i 1287, hadde man ikke noe forsvarsanlegg som kunne stå imot. Kongsgården hadde nok enkle forsvarsverker, men ikke nok til å stoppe et slikt angrep. Kongens høvedsmann Hallkell Krøkedans ble «innkastet», antagelig i et fangehull på Isegran, og senere drept. Behovet for et sterkere forsvarsanlegg ble tydelig, og Håkon V Magnusson grunnla derfor noen år senere borgen ute på Akersneset. Det nøyaktige tidspunktet for når byggingen startet er ukjent, men det antas at det skjedde i 1290-åra. I år 1300 het det at en gjenpart av et brev fra kongen til Mariakirken skulle ligge på Akersneset. Byggingen av borgen var altså kommet så langt at den ble sett på som et sikkert oppholdssted for et hjemmelsbrev, uten at det er klart om den da sto ferdig.

Første gang festningen ble testet var i 1308. Den ble da beleiret av Erik av Södermanland støttet av norske stormenn. Festningen sto imot beleiringen inntil hertugen trakk seg tilbake etter å ha møtt en norsk bondehær i slag ved Oslo bro. Flere opprør fulgte i 1330-åra. Enkelte ganger hadde opprørerne også kontroll over Akershus, ikke ved at de tok borgen med storm, men fordi også høvedsmannen støttet opprør.

Lenge var vår eneste kilde til borgens eldste historie en beretning fra slutten av 1500-tallet. Der het det at det lenge bare var tre tårn på Akershus og at hele den nordlige delen ble murt opp under Håkon VI og dronning Margrete, mens Kristian II skulle ha latt reise hele sørfløyen.[1] I 1924 publiserte imidlertid Holger Sinding-Larsen sin teori om at hele anlegget var bygget ut under ett, basert på sine 18 år med bygningsarkeologiske undersøkelser. Siden hans tid har disse to konkurrerende teoriene med modifikasjoner hatt sine forkjempere. Til dels kan konkurransen også sies å ha et ideologisk element, der sistnevnte teori plasserer festningsverket som et nasjonalt selvstendighets-symbol, mens førstnevnte gjør det til et symbol for fremmed styre. Arkeolog Gerhard Fischer sluttet seg helhjertet til Sinding-Larsens teori, uten å utelukke at verket har blitt flikket på også i Håkon VIs tid.

Knutstårnet het opprinnelig Kanniktårnet, men fikk nytt navn etter Knut Alvsson

Neste beleiring kom i 14491450. Heller ikke den svenske kongen Karl Knutsson Bonde klarte å innta festningen. Deretter var det fredelig på Akershus fram til 1502, da Knut Alvsson kom med en hær og avsatte den danske høvedsmannen Peder Griis. Festningen var nå på norske hender igjen, og den danske kongen sendte skotske leiesoldater som senere i 1502 beleiret Akershus. De lyktes ikke i å ta festningen, og kongen skrev ut hver tredje mann på Sørøstlandet til militærtjeneste for å gjenvinne kontrollen. Han tok tilbake styringen i lenet da Knut Alvsson ble drept da han var på vei til forhandlinger.

I 1523 beleiret svenske soldater Akershus. Befolkningen i Oslo brant husene sine, og svenskene kunne ikke holde beleiringen lenge.

Reformasjonen til eneveldet

Noen år før reformasjonen ble festningen sterkt skadet da lynet slo ned og forårsaket brann i det indre borgområdet. Da Christian II beleiret Akershus i 15311532 var det derfor en svak borg som møtte ham. Garnisonen på borgen var bare på tyve-tredve mann, da store deler av den var ute i annet oppdrag. Høvedsmannen Mogens Gyldenstjerne bløffet, og klarte å få på plass en våpenhvile. I mars 1532 kom unnsetningen, en styrke fra Danmark og Lübeck som hevet beleiringen.

Mens beleiringen pågikk angrep Gyldenstjerne den 21. januar 1532 Hovedøya kloster. Abbeden ble tatt til fange, og klosteret ble plyndret. Stein fra klosteret ble i tiden som fulgte brukt til å forsterke festningen. Høvedsmannen fikk også større midler til rådighet ved at han tok over klosterets leilendinger.

Christen Munk fikk reist Munks tårn i 1559.

I 1567, under den nordiske syvårskrigen, ble Akershus beleiret av svenske styrker, med hjelp av tyske landsknekter etter å ha slått mannskaper fra festningen på det som senere fikk navnet Svenskesletta. Christen Munk, som nå var slottsherre, brant byen slik at svenskene også denne gang ble stående uten forsyninger og tak over hodet. Svenskene måtte derfor trekke seg tilbake.

Under Christian IV var det igjen omfattende byggeaktivitet på festningen. I 1593 startet en utbygging som skulle modernisere festningen. Det hadde vært en enorm utvikling innen våpen siden festningen sist ble opprustet. Spesielt var det viktig å tilpasse den til tidens artilleri. Arbeidet var kostbart, og ble finansiert gjennom ekstraskatt på Østlandet og i Agder og gjennom pliktarbeid. Første fase var klar i 1604, med ytterverker bygget etter det italienske bastiosystemet.

I årene 16161646 fortsatte arbeidene. Festningen ble i denne perioden nærmere knyttet til byen. Etter bybrannen i 1624 ble byen flyttet til området rett ved festningen, det som nå er kjent som Kvadraturen, og gitt navnet Christiania. Det ble anlagt voller rundt byen, slik at den kunne forsvares i sammenheng med festningen. Dermed ble muligheten til å beskytte byen langt bedre. Festningens profil ble i denne tiden sterkt endret. Restene av det gamle hovedtårnet Vågehals ble revet. To nye tårn, Blåtårn og Romerikstårnet, ble reist. Rundt borggården ble bygningene gjort sammenhengende. Kruttkammeret under slottskirken ble gjort om til fire fangehull. To av disse er bevart. Kongens og stattholderens kamre ble ominnredet, slik at de ble mer komfortable. Gjennom disse og andre endringer hadde festningen blitt forandret fra en middelalderborg til et befestet renessanseslott.

Helt i slutten av denne perioden mistet Danmark-Norge Båhuslen, Jemtland og Herjedalen. Dette førte til enda en runde med utbygging av Akershus festning, som hadde blitt enda viktigere som en nasjonal festning. Isaac van Geelkerck ble hentet inn som arkitekt.

Enevoldstiden

Ved innføringen av enevelde i 1660 mistet Norge de fleste av sine riksinstitusjoner, og festningen ble dermed i større grad rent militær. På 1700-tallet var Overhoffretten den eneste sivile institusjon som hadde fast tilhold på festningen. De militære anlegget ble igjen opprustet fram mot midten av 1700-tallet. I 1686 var det igjen en stor bybrann, og etter denne ble vollene rundt byen fjernet. Samtidig ble festningen utvidet nordover. Etter denne omgangen med nybyggingen dekket festningen et nesten like stort område som byen.

Under det første Norgesfelttoget, den 8. mars 1716, ble festningen angrepet av Karl XII av Sverige med 10 000 mann. Festningen var ikke klar til kamp, men kommandant Jørgen Christopher von Klenow klarte å samle rundt 3000 mann. Et forsøk på å storme festningen mislyktes totalt, og svenskene innledet en beleiring. Denne ble brutt da de svenske forsyningslinjene sviktet slik at de måtte trekke seg tilbake.

Rundt midten av 1700-tallet hadde tiden gått fra Akershus festning. Anlegget hadde ikke lenger noen stor militær betydning på grunn av utviklingen i krigskunst og våpenteknologi. Etter unionsinngåelsen med Sverige i 1814 begynte en prosess med å deaktivere festningen, og fra 1815 var den ikke lenger i aktiv militær bruk.

Unionstiden

Oljemaleri av festningen sett fra omtrent der Vestbanen er i dag.

Riving av festningsvoller

Ettersom den militære nytten av festningen i stor grad var borte og byen trengte plass til nye byggeprosjekter, ble deler av de ytre murene revet. Tomtene som dermed ble liggende åpne ble brukt til både offentlige og private formål. Oslo Børs, Christiania Theater, Norges Bank og Frimurerlosjen er blant bygningene som ble reist i dette området. Vollene ble åpnet som friluftsområde, og Akershusstranda ble et populært badested.

Annet bruk av bygningene

Inne på festningen ble flere av bygningene tatt i bruk som lagre. Riksarkivet hadde sine første lokaler der fra 1840; i 1866 flyttet arkivet ut blant annet fordi forholdene ikke var egnet for langvarig oppbevaring av dokumenter.

Slaveri/fengsel

Gata med det tidligere slaveriet/fengselet i dag:
venstre side: Bakeriet (1759) (nærmest), Store provianthus (1690),
høyre side: Lille provianthus (hvit bygning, øverst, 1751, påbygget), Fengselskirken (1866), og Kornmagasinet (1788).
Foto: Holger Uwe Schmitt (2023).

Utdypende artikkel: Akershus landsfengsel

Fra 1820 tok slaveriet over en større del av festningen, og ble en av de viktigste aktivitetene der. Man hadde tatt imot straffanger i slaveriet siden 1739 da Bremerholm i København ble lagt ned, og allerede i middelalderen hadde man brukt forbrytere som arbeidskraft[2]. Gjest Baardsen og Ole Høiland er blant de mest kjente fangene som satt der. Mennene som ble dømt etter Kautokeinoopprøret i 1852, unntatt Aslak Hætta og Mons Somby som ble henrettet, ble satt i slaveriet på Akershus. Under sitt opphold der gjorde Lars Hætta den første oversettelsen av Bibelen til nordsamisk. Fengselet ble opprinnelig kalt Akershus festnings slaveri. I 1854 fikk det navnet Akershus straffanstalt, og fra 1900 ble det hetende Akershus landsfengsel.

Nye militære bygninger

I 1850 ble festningen et militært hovedkvarter, og man begynte å reise nye militære bygninger. Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno sto bak flere av disse. Samtidig kom det stadig sterkere krav om å rive festningsanlegget. Redningen ble en økt forståelse for betydningen av å bevare kulturminner på slutten av 1800-tallet.

Restaureringsarbeider

Rundt århundreskiftet startet et omfattende restaureringsarbeid. Dette fortsatte helt fram til 1960, og også senere har det blitt utført arbeider på enkelte bygninger. Peter Andreas Blix la i 1896 fram det første utkastet, og Stortinget bevilget penger i 1897. Det var en omfattende diskusjon om hvordan arbeidet skulle gjennomføres og hvilke prinsipper som skulle legges til grunn. Harry Fett fikk gjennomslag for mange av sine tanker, der det mest sentrale var at bygninger fra alle perioder i festningens historie måtte bevares, ikke bare middelalderbygningene.

Fra 1905 til 1925 hadde arkitekt Holger Sinding-Larsen en sentral rolle restaureringen. Hans bidrag var lite synlig utenfra, men i denne perioden fikk man rettet opp skader i murer, gulv og takkonstruksjoner for å sikre bygningene. Sinding-Larsen gjorde også den arkeologiske registreringen av bygningene, og dette er fortsatt for den kunnskap en fortsatt har om den første festningen.

Utdypende artikkel: Akershuskomiteen av 1922

I 1922 overtok Forsvarsdepartementet ansvaret for vedlikeholdet av anlegget og satte da ned et utredningsutvalg med fagpersoner, kalt Akershuskomiteen av 1922. Dette var også som et svar på den omfattende debatten om hva som skulle ligge til grunn restaureringen og hva denne skulle lede fram til. Komiteen utredet hvordan særlig slottet skulle anvendes, og i så tilfelle «hva det der i store trekk burde foretas» med slottet. Innstillingen skulle leveres Stortinget, og det skulle eventuelt utlyses arkitektkonkurranse om de arkitektoniske løsningene. Komiteen leverte sin sluttrapport sommeren 1926 og gikk inn for at anlegget skulle være åpent for publikum og det skulle foretas det de kalte en «en historisk istandsættelse». Kommiteen gikk inn for at slottet skulle bli innredet til et festlokale som kunne brukes ved større arrangementer og representere det offisielle Norge med rikshistoriske minner.

Stortinget vedtok i 1928 å slutte seg til komiteens innstilling med hensyn til bruk og utstyrt med rikshistoriske minner. Til hjelp med gjennomføringen oppnevnte departementet et sakkyndig utvalg, men byggearbeidene ble ikke satt ut i en arkiitektkonkurranse, men burde heller overlates til en kompetant arkitekt. Arnstein Arneberg leverte i 1932 forslag til hhvordan dette skulle løses og Stortinget sluttet seg til disse planene i 1934.

I 1929 fikk Arnstein Arneberg ledelsen, og samarbeidet med blant annet Gerhard Fischer. Både i 1936, ledet av Fischer, og senere i 2020 ble det funnet og registrert en svært gammel mur som sannsynligvis er fra festningens første år, men stemmer ikke med Sinding-Larsens registreringer og fortolkning som har gitt oss et bilde av hvordan den første festningen kan ha sett ut. Fischer tolket denne som et hvelv av tegl, funn i 2020 kan tyde på at muren er lenger enn Fischer forutsatte.

Arbeidene på festningen pågikk fram til krigsutbruddet i 1940, og ble tatt opp igjen etter krigens slutt.

Okkupasjonsårene

Overgivelsen av festningen 11. mai 1945
Foto: Johannes Stage
Retterstedet som ble brukt under krigen
Foto: J.P. Fagerback

Under okkupasjonen 1940–1945 var festningen under Wehrmachts kontroll, og fungerte som kaserne, fengsel og rettersted.

Den 1. februar 1942 ble Vidkun Quisling innsatt som ministerpresident gjennom statsakten på Akershus. Josef Terboven hadde da lånt lokaler på festningen for anledningen.

Fengslet på Akershus, Kriegswehrmachtgefängnis Akershus, ble brukt til fanger der man trengte ekstra høy sikkerhet. Det gjaldt særlig fanger som ventet på overføring til Tyskland og dødsdømte. Også tyske soldater som hadde blitt dømt av en krigsrett kunne bli plassert på festningen. Det var gjennom det meste av krigen rundt 80 fanger der, men langt flere i de siste krigsmånedene. Bygningene som ble brukt dette var landsfengselets.

Det ble etablert en brakkeleir ved Festningsplassen og på Grev Wedels plass. Her var Frontleitstelle 12, forsyningskommandoen med lager og depot, blant annet for uniformer og støvler og innkvartering av soldater fra Hæren på gjennomreise. I bygning 47, var militærsykehus for Hæren Standort Krankenrevier.

42 nordmenn ble henrettet på retterstedet i 1945. De første var gisler som ble henrettet 9. februar som represalier etter likvideringen av politigeneral Karl Marthinsen. Det ble også henrettet et ukjent antall tyskere på festningen, muligens på samme sted. Stedet er markert med et minnesmerke.

Den 11. mai 1945 ble festningen formelt overgitt av den høyst tilstedeværende tyske offiseren, major Josef Nictherlein fra intendanturen til Terje Rollem fra Milorg.

Etter okkupasjonen

Etter krigens slutt ble Quisling fengslet på en celle i Kronprinsens kruttårn på festningen og deretter i Møllergata 19 etter at dommen hadde falt. Han, og flere andre som ble dømt til døden under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig, ble henrettet på festningen.

Etter krigen ble landsfengselet brukt som soningssted for landsviksdømte, og ble lagt ned i 1950.

Bygningshistorie

Kart over festningen fra før Forsvarets ledelsesbygg ble etablert 2004-2006, bygning 54, 55 og 56 ble revet.
Kart: Verneplanen for Akershus festning

Festningens bygningshistorie kan deles inn i noen hovedperioder:

  • Middelalderborgen fram til midten av 1600-tallet
  • Renessanseslottet fra midten av 1600-tallet til begynnelsen av 1800-tallet
  • Endringer etter at festningen gikk ut av bruk som aktiv militær fortifikasjon.

Middelalderborgen

Det er i dag bare enkeltdeler som gjenstår av middelalderborgen, og det er vanskelig å se mønstre fra denne perioden i bygningsmassen. Enkelte av murene fra perioden står fortsatt. Bygningene er også endret i senere tid. I seinere år er det gjort funn som bidrar til datering av borgen.

I forbindelse med restaureringsarbeider ble det i 2012 gjort funn av en innmurt trestokk nær bakkenivå på østveggen av Sydfløyen. Den ble C-14-datert, og dateringa antydet i følge Forsvarsbyggs antikvar Britt-Alise Hjelmeland at festningen kunne være påbegynt tidligere enn antatt, men at flere funn trengs for å avgjøre det sikkert.[3][4]

Bygning Oppført Nummr Beskrivelse Tilstand Bilde
Fuglesang ca. 1300 Tårn Ingen spor
Jomfrutårnet ca. 1300 0002/8 Befestet ytre port. Slisse for fallgitter og rester etter vindebroen er bevart. Eksisterende tårn er av senere dato. Jomfrutaarnet Akershus.jpg
Knutstårnet ca. 1300 1052 Flankeringstårn mot nord. Opprinnelig kalt Kanniktårnet, skiftet navn i senmiddelalderen. Delvis gjenreist på opprinnelige murer. Knutstaarnet Akershus.jpg
Nordfløyen ca. 1300 0002/1 Hovedbygningen med storhall og kongens private kammer. Nordfloeyen Akershus.jpg
Romeriksfløyen ca. 1300 0002/10 Støttebygning med kjøkken mm. Akershus Romeriksfloeyen og taarnet.jpg
Sydfløyen ca. 1300 0002/6 Sydfloeyen Akershus.jpg
Skriverstuefløyen ca. 1300 0002/9 Forbindelsesfløy mellom Sydfløyen og Romeriksfløyen.
Vågehals ca. 1300 0002/3 Sentraltårn Brannskadet 1527, senere delvis revet. 1932-1958, delvis gjenreist, opprinnelig utstrekning markert med hellelegging, fra rundt 1985 med smågatestein i Borggården. Vaagehalsen Akershus.jpg

Renessanseslottet

Under Christian IV ble festningen utvidet, og den fikk et lettere preg og en lavere profil. Utbyggningen medførte at det ved kongebrev av 28. juni 1589 ble det gitt ordre om å innrette en teglovn på festningsområdet for å forsyne utbyggngen. Dette teglverket ble lagt nedenfor bryggen sør for festningen. I 1593-1594 ble det brent 50 000 stein her. Det nevnes to teglbrennere: Mats Teglbrender og Hans Rossenow. I 1597 brente Mats 47 300 mursten i ovnen.[5]

Det italienske bastionsystemet lå til grunn for ombyggingene.

Bygning Oppført Nummer Beskrivelse Tilstand Bilde
Blykjelleren Mellom 1600/1657 0020 Oppr. antakelig flankeringskasematt før 1600, da utvidet i lengderetning. Underjordisk forbindelsesgang til Skarpenords kruttårn. 1836: Kalt Materialhus.
Idag ikke i bruk. Rehablilitert 1999
Blåtårnet 1623 0002/5 Trappehus for Sørfløyen og kirketårn. Blaataarnet Akershus.jpg
Festningsporten 1653 0034 Port Vindebro fra 1848. Festningsporten Akershus.jpg
Munks tårn Ca. 1560 1056 Krutt- og porttårn, erstattet Jomfrutårnet. Oppkalt etter Christiern Munk. Munks taarn Akershus.jpg
Romeriksfløyen Middelalderen, ny etasje i 1633 0002/10 Administrasjonsrom, bl.a. stattholderens kontorer Akershus Romeriksfloeyen og taarnet.jpg
Romerikstårnet 1630-åra 0002/11 Akershus Romeriksfloeyen og taarnet.jpg
Skarpenords kruttårn 1657 0019 Kruttårn. Også kalt Store kruttårn. Underjordisk forbindelsesgang til Blykjelleren. Skarpenords kruttaarn Akershus.jpg
Slottskirken Middelalderen, ominnredet 1620-åra og 17381742 Kirke Akershus slottskirke 20090503-01.jpg
Sydfløyen ca. 1300, restaurert på 1600-tallet 0002/6 Representasjonsrom mm. Sydfloeyen Akershus.jpg

1700-tallet og senere

I denne perioden først strukturer som ble oppført for å modernisere festningen fram til rundt 1750, og deretter bygninger knyttet til den militære administrasjon, fengselet og andre institusjoner. En struktur fra 1600-tallet, Det dobbelte batteri fra ca. 1692, regnes med i denne kategorien fordi det er en modernisering i forhold til renessansefestningen, samt også andre bygninger i det ytre festningsområdet som var knyttet til driftsmessige funksjoner til den militære fortifikasjonen.

Bygning Oppført Nummer Beskrivelse Tilstand Bilde
Arméens depot 1832 0039 Tegnet av ingeniørkaptein Michael Smith Arentz (1794-1853). 1957–1963 innredet til kontorer. Rehabiliert i 2010, brukes nå som kontor for Forsvarsdepartementet. Armeens depot Akershus.jpg
Arsenalforvalterboligen 1860 0060 Oppført med kontorer i 1.etasje og bolig i 2.etasje, arkitekter Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Idag kontorer og verksteder Arsenalforvalterboligen Akershus.jpg
Artilleribygningen 1774 0018 Også kalt Det lange, røde hus, oppført som artillerimagasin i utmurt bindingsverk. Huser nå informasjonssenteret. Artilleribygningen Akershus.jpg
Artillerigården 1829 0040 Tegnet av ingeniørkaptein Michael Smith Arentz (1794-1853) i to etasjer, første etasje med bl. a. grovsmie og «Cachotter», i andre hovedsaklig kontorer for artilleribrigadesjefen og Felttøymesteren. Fra 1987 kontorer for Forsvarsdepartementet
Artillerimagasinet 1870 0065 Oppført som arsenal, tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Restaurert i 1995 til kontorer for FBT (Forsvarsbygg), museumslokaler og til mottakelser. De fleste endringer fra tidligere perioder fjernet. Artillerimagasinet Akershus 1.jpg
Artillerikasernen 1908 0064 Tegnet av Olaf Nordhagen Forlegning til 1945, deretter ombygget til kontorer. Rehabilitert i 2003 og brukt av Forsvarets ledelse fram til det nye ledelsesbygget sto ferdig i 2007 . Siden brukt bl.a. av Forsvarets militærgeografiske tjeneste. Artillerikasernen Akershus.jpg
Artilleriets kontorbygning 1891 0053 Oppført som kontorbygning Verkstedsbygningen, fra 1910 for Generalinspektøren for feltartilleriet. Interiøret vesentlig ombygget i 2006, kun eksteriøret er fredet. Inngår i Forsvarets ledelsesbygg, det nye kontorbygget fra 2006 knytter den til nabobygningene, Skolebygningen og Verkstedsbygningen. Artilleriets kontorbygning.jpg
Artilleristallen og Østre kavaleristall 1861/1867 0030 Tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Oppført som Artilleristall, 1867 forlenget med Østre kavaleristall. Del av Myntgatekvartalet 1952-1953: ombygget til kontorer. 2017: Solgt til Oslo kommune og leies ut til kommunale, statlige og private virksomheter som Forsvaret, Bykuben, kunstnere og private virksomheter. Nedre Slottsgate Oslo 2012.jpg
Bakeriet 1759 0014 Bakeri med fire bakerovner og fire tørkeovner i 1. etasje og fire håndmøller på loftet Kontor/undervisning Bakeriet Akershus.jpg
Barakkene 17471778 0003 Mannskapsbrakker på nedre festningsområde Barakker Akershus.jpg
Corps de Garde 1751 0001 Vaktstue Corps de garde Akershus.jpg
Den militære kontorbygning 1834 0038 Oppr. tegnet av ingeniørkaptein Michael Smith Arentz (1794-1853), utvidet 1864–65 ved Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno, ny fasade 1898–99 ved Christian Fürst Lokaler for militære overkommandoer, for Norges Bank og nå for Forsvarsdepartementet Forsvarsdepartementet Oslo.jpg
Det dobbelte batteri 1691 0021 Dobbelt kanonbatteri i halvbastion, med panelt bindingsverk som kunne fjernes. Bygget om til dagens utseende med tegl og åpent bindingsverk. Huser Norges Hjemmefrontmuseum. Hjemmefrontmuseet Akershus 7jun2005.jpg
Det kongelige mausoleum 1948 0002/7 Det kongelige mausoleum.jpg
Fengselsdirektørboligen 1858 0007 Oppført som bolig og kontor Kontor for feltprosten fra 1996, fra 1954 tatt i bruk til skolerom og kontorer. Fengselsdirektoerboligen Akershus.jpg
Fengselskirken 1866 0009 Oppført som kirke, kjøkken, bad, tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Ombygget til undervisningsformål i 1948, huser idag undervisingslokaler for Forsvarets høgskole. Fengselskirka Akershus.jpg
Festningsbroen 1921 1058 Bro over Kongens gate. Festningsbroen - Akershus 21.04.2014 12-58-02.JPG
Fyrhuset 1851 0010/2 Utvidet 1867/1868, bygget til Lille provianthus i forbindelse med at dette ble en del av slaveriet. Fyrhus
Gamle ridehus 1828 0043 Tegnet av ingeniørkaptein Michael Smith Arentz (1794-1853) i empirestil. 1978 til 2003 bygningen disponert av Riksteateret. Fra ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​2007 vært den faste konsertscene til Forsvarets stabsmusikkorps Gamle Ridehus - Akershus festning 21.04.2014 12-31-35.JPG
General Glads bolig 1844-1846 0058 Kommandantbolig, ark. J.H. Nebelong, erstattet Kommandantskapet. 2010-2013: Totalrehabilitert utvendig og innvendig. Brukes i dag til kontorer. General Glads gaard Akershus.jpg
Generalintendanturens kontorbygning 1790/1911 0041 Også kalt Intendanturverkstedet, oppført for arsenalets kontorer og håndverksverksteder for Intendanturen.

1911: ominnredet og oppusset til kontorer for Generalintendanturen

I dag kontorer for Forsvarsdepartementet
Gymnastikksalen 1861 0066 Tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Gymsalen - Akershus.JPG
Halmlageret 1861 0012 Oppført som lager for halm og brensel langs Kongens gate 1896: Forlenget til dagens lengde. 1965-1991: restaureringsatelier for Riksantikvaren. I dag: lager/verksted Halmlageret - Akershus festning 21.04.2014 13-16-16.JPG
Hovedarsenalet 18591866 0062 Tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Sørfløy oppført 1859–1860, vestfløy 1862–1863, østfløy 1865–1866. Huser Forsvarsmuseet. Hovedarsenalet Akershus.jpg
Hovedportens vakt 1989 0067 Oppført som vakt- og pauserom med garderober for festningskonstablene til avløsning av en liten bu på samme tomt. Utformet i stil med militære vaktstuer fra 1700 tallet i klassisistisk barokkstil med åpen søylehall i fronten, men tilpasset for bedre sikt. Portvakten Akershus 21.04.2014 12-34-10.JPG
Hovedvakten 1724 0004 Oppført som vakthus og kort etter også benyttet som slaveri. Utvidet i 1820 mot vest. Ombygget i 1855 til dagens utseende i en enkel, senklassisistisk stil Hovedvakten Akershus.jpg
Høymagasinet 1845 0025 Oppført som høylåve i en etasje. 1975: planlagt revet, istandsatt av Byantikvaren i 1985. Huser Oslo bymodell. Hoeymagasinet Akershus.jpg
Ingeniørstallen 1897 0031 Oppført som ingeniørstall, 1917: ombygget til gymnastikksal, 1949: påbygg med undervisningslokaler, 1955: Ombygget til kontorer. Del av Myntgatekvartalet 2017 solgt til Oslo kommune. Ingeniørstallen Akershus.jpg
Kavalerikasernen 1898 0029 Oppført som forlegning, eskadron- og rideskole, arkitekt Ove Ekman. Del av Myntgatekvartalet. Huset 1972-2015 Miljøverndepartementet, 2017 solgt til Oslo kommune. Kavalerikasernen Akershus.jpg
Kommandantens stall 1891 0057 Ark. Ove Ekman, oppført som erstatning for stall som måtte rives da Artillerimagasinet ble utvidet. 1945-1946: Ombygget til formannskontor for festningens vedlikeholdstjeneste. Kommandantens stall.jpg
Kommandantskapet 1800 0059 Oppført som kommandantbolig, ark. Patroclus von Hirsch. Etter 1847 bolig for plassmajoren (nestkommanderende). Idag embetsbolig for forsvarssjefen og representasjonslokaler og møterom for denne og Forsvarets ledelse. Kommandantskapet Akershus.jpg
Konferansehuset 1975 0037 Telefonsentral 1993/1994:ombygget til konferansesenter for Forsvarsdepartementet med ny innredning og nytt inngangsparti
Kontorbygg for forsvarets ledelse 2006 0061 Kontorbygg, arkitekt Jarmund/Vigsnæs AS Oppført som del av Forsvarets ledelsesbygg og knytter sammen Verkstedsbygningen, Skolebygningen og Artilleriets kontorbygning. Forsvarets ledelsesbygg3.jpg
Kornmagasinet 1788 0008 Magasinbygning, ombygget til slaveri 1820. Tilbakeført til Forsvaret 1948, idag: Vakt, forlegning, kontorer, selskapslokale. Kornmagasinet Akershus.jpg
Kronprinsens kruttårn 1755 0011 Kruttårn, oppført av Hans Jacob Scheel, innredet til fengsel i 1830 1983/1984: Eksteriør restaurert, markering av opprinnelig ytre profil, delvis restaurert innvendig. Museum. Kronprinsens kruttårn Akershus.jpg
Laboratoriekjøkkenet 1836 0022 Oppført som «ensomt fengsel», tegnet av ingeniørkaptein Michael Smith Arentz (1794-1853). Fra 1862; kjøkken for laboratoriene, 1915: Forlenget mot sørøst. Fra 1945: Kontorer. Fra 2013 leid ut til restaurantvirksomhet («Festningen restaurant»). Ødelagt i brann i februar 2023. Laboratoriekjoekkenet Akershus.jpg
Lille provianthus 1751 0010/1 Oppført som proviantmagasin, ombygget 1833/1834 til slaveri/fengsel, påbygget 1840, 1851, 1887 og 1902/1903. Ombygget til kontorer og undervisningslokaler i 1952. Huser idag ledelse, drift- og fagstab til Forsvarets høgskole, sammen med to av skolens enheter Stabsskolen og Institutt for forsvarsstudier. Lille provianthus Akershus.jpg
Materialgården 1778-1790 0048 Bolig/lager 1962-1964: innredet til kontorer med kantine på loftet. Materialgården.jpg
Materialskur 1897 0055 Lager Oppført i to etasjer i panelt bindingsverk og labankdører. Revet i 2004 for oppføring av det nye kontorbygget til Forsvarets ledelsesbygg.
Midtre brakkestokk 1744 0046 Mannskapsforlegning, oppført i en etasje. Ombygget i 1825 til fire større arbeidssaler for håndverkere, fra 1852 kontorer og tilskjærerverksted, fra 1880 som undervisningslokaler. Ominnredet til kontorer fra 1910.
Nordre brakkestokk Mellom 1744/1759 0047 Mannskapsforlegning, oppført i en etasje. Fra 1825 brukt av gifte mannskaper og 1862-1865b til bedre fasiliteterfor færre mannskaper, fra 1902 til tre leiligheter. Fra 1911 fire kontorer, en 5-roms-, og en 7-roms leilighet, fra 1930 tre leiligheter.
Nordre brohus 1877 0006 Lagerbygning Transformator. Eksteriøret fredet
Nye ridehus 1900 0044 Kopi av tidligere bygning som sto på Vippetangen og måtte rives, utført i utmurt bindingsverk. Fra 2007 disponert av Forsvarets stabsmusikkorps som lager og øvingslokaler. Nye ridehus - Akershus festning 21.04.2014 13-04-11.JPG
Offisersstallen 1891 0028 Arkitekt Henrik Nissen. Del av Myntgatekvartalet. Brukes siden 1974 av Politiets rytterkorps. Offisersstallen Akershus.jpg
Ridehuset på Kontraskjæret 1900 0033 Oppført som kopi av Nye ridehus, bygning 0044 Ridehuset på Kontraskjæret.jpg
Skolebygningen 1858 0049 Tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Inngår i Forsvarets ledelsesbygg, det nye kontorbygget fra 2006 knytter den til nabobygningen, Artilleriets kontorbygning Skolebygningen Akershus.jpg
Sortieporten 1834 Oppført i murt stein, åpnet etter at de ytre festningsverker ble nedlagt. Sortiport er en mindre port i vollsystemet for adkomst til et utenverk eller for utfall fra festningen. Idag publikumsadgang Sortieporten - Akershus 21.04.2014 13-23-01.JPG
Store provianthus 1690 0013 Oppført som proviantmagasin. Forlenget i 1751, i årene 1826-1911 var det et av de tre vestre kornmagasinene. I 1830 ble vinduer og dører flyttet til dagens plassering på vestre langvegg da veien til øvre festningsområde ble flyttet på grunn av Akershus landsfengsel. I dag: Kafe, kantine, garderober Akershus Store provianthus.jpg
Søndre brakkestokk 1744 0045 Mannskapsforlegning, oppført i en etasje. Ombygget i 1825 og 1862 til bedre fasiliteter, fra 1880 undervisningslokaler og tilskjærerverksted. Ominnredet til kontorer fra 1910. S brakkestokk Akershus.jpg
Søndre brohus 1867 0005 Lagerbygning Ikke i bruk, eksteriør fredet
Tyskerbrakken 1940 0056 Tyskerbrakke, flyttet fra Hovedøya 1951/52. Brukt som kontorbygg, senere arkiv. Revet i 2004 for oppføring av det nye kontorbygget til Forsvarets ledelsesbygg.
Verkstedsbygningen 18611865 0052 Tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Det nye kontorbygget fra 2006 knytter den til nabobygningen Artilleriets kontorbygning og inngår i Forsvarets ledelsesbygg, i dag Statsministerens kontor. Verkstedsbygningen - Akershus festning.JPG
Verkstedskur 1897 0054 Lager og verksted Forlenget i 1935. Revet i 2004 for oppføring av det nye kontorbygget til Forsvarets ledelsesbygg. Verkstedskur Akershus festning.png
Vestre kavaleristall 1867 0032 Ark. Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Del av Myntgatekvartalet. Utvidet 1894 og 1901. Brukt av Miljøverndepartementet, 2017 solgt til Oslo kommune. Kavaleristallen Akershus.jpg

I tillegg til disse bygninger kommer flere staller, kaserner og andre støttebygg fra 1890-åra, samt noen moderne tilbygg.

Tre av bygningene (0049, 0052 og 0053), samt et nybygg (0061) er føyd sammen til Forsvarets ledelsesbygg og utgjør et bygningskompleks på rundt 17 200 m² og 560 kontorplasser, ble oppført desember 2004–september 2006, som fra august/september 2011 også huser Statsministerens kontor. Bygningen ble i 2011 tildelt Murverksprisen.

Sinding-Larsens undersøkelser

Faksimile fra Aftenposten 31. august 1931 om en utstilling over Holger Sinding-Larsens mangeårige arbeid med Akershus slott og festning.

Holger Sinding-Larsen var ansvarlig for undersøkelser av bygningene og utførende arkitekt for restaurering fra 1905 til 1922. I 1931 sto han bak en modell av festningen, og i den forbindelse publiserte han også tegninger basert på sine tidligere undersøkelser. Disse er gjengitt her:

Kommandanter

utnevnt fratrådt tittel etternavn fornavn bemerkninger
1629 Gedde Ove
1654 Oberst Reichwein Georg
1658 Generalløytnant Bjelke Jørgen
1662 Oberst Schort Hans Jacob
1670 Oberst Opitz Michael
1676 Oberst von Speckhan Frants Eberhard
1679 Oberst Visborg Ejler Jensen
1680 Generalmajor Schort Hans Brostrup
1683 1684 Oberst Juel Frantz
1685 1689 Oberst Coucheron Anthony
1690 Oberst de Seve Nikolaj
1706 Oberst Legel Hans Frederik
1708 Oberstløytnant Waldau Ernst Bugislav
1709 Oberst Münnich Johan Fredrik
1711 Oberst Sibbern Nikolaj
1714 1719 Oberst von Klenow Jørgen Christopher
1719 Generalmajor von Bertouch Georg
1740 Oberst Leben Johan Frederik
1744 Generalmajor Bjørnsen Jonas
1762 Generalmajor Grabow Frans
1767 1768 Oberst von Gersdorff Baron
1768 1772 Oberst Tønsberg Hans Interimskommandant
1772 1774 Generalløytnant von Ingenhaeff Christopher Frederich
Ca 1780 Generalløytnant Schnell Claus Jørgen
1780 1787 Generalløytnant Pomeau Pierre Interimskommandant
1783 1802 Oberst Hesselberg Hans Jacob Henning Interimskommandant
1802 1803 Generalmajor Harboe Niels Interimskommandant
1805 1808 Oberst Hoff E. H. Interimskommandant
1806 1814 Generalmajor von Haxthausen Friedrich Gotchalk Maximilian
1814 1819 Oberst Schilling Jacob Frederick
1819 1833 Oberst Wedel-Jarlsberg Ferdinand Carl Maria
1833 Oberst Sadolin Immanuel Interimskommandant
1833 1836 Oberst Hagemann Berthold Henrik Interimskommandant
1836 1854 Oberst Krogh Johan Bernt
1854 1862 Generalmajor Glad Christian Interimskommandant
1862 1868 Generalløytnant Fleischer Hans Kirkgaard
1868 1887 Generalmajor Wergeland Harald Nicolai Storm
1887 1895 Generalmajor Beichmann Peter
1895 1904 Generalmajor Mellebye Johan Georg Hansteen
1904 1911 Generalmajor Holtermann Eiler Christian
1915 1917 Generalmajor Bull Johan Lauritz
1917 1919 Generalmajor Spørck August Geelmuyden
1919 1928 Generalmajor Bull Karl Sigwald Johannes
1928 1932 Generalmajor Aavatsmark Ivar
1932 1936 Generalmajor L'Orange Hans Wilhelm
1936 1940 Generalmajor Hvinden-Haug Jacob
1940 1945 Tysk okkupasjon
1945 1947 Generalmajor Beichmann Johan D. S.
1947 1952 Oberstløytnant Bølling Fredrik J.
1952 1953 Oberstløytnant Hassel Wilhelm Interimskommandant
1954 1961 Oberst Sunde Leif
1961 1968 Generalmajor Dahl Ragnvald Ørnulf
1887 1895 Generalmajor Beichmann Peter
1973 1976 Generalmajor Mehre Helge Olrik
1976 1980 Generalmajor Førde Sigmund Ove
1980 1983 Generalmajor Egge Bjørn
1983 1987 Kontreadmiral Ellingsen Håkon Bjørn
1987 1990 Kontreadmiral Orning Marquard Otto
1990 1991 Generalmajor Sørensen Magne Tobias
1991 1994 Generalmajor Thune Ørnulf
1994 1995 Kontreadmiral Mauritzen Thor Nils Også i 1997
1995 1997 Oberst I Tellefsen Tryggve
1997 1998 Flaggkommandør Børresen Jacob
1998 Brigader Andreassen Stein
1998 1999 Brigader Sannes Ole
1999 2004 Brigader Waage Knut-Martin
2004 2010 Brigader Holmenes Geir
2010 Oberstløytnant Thorvaldsen Knut Henry Interimskommandant
2010 Brigader Hynaas John Einar


Referanser

  1. Berg, Jens Christian 1833, "Om Agershuus, hvem som först lod bygge, og siden Slotsherrene hver efter Kongernes befaling, siden haver forbedret og bygget", i Samlinger til det norske folks sprog og historie, bd 2 1833, s. 355-60.
  2. AS-10691 / Akershus festnings slaveri og arbeidsanstalt i Felleskatalogen for Arkivverket]
  3. Guhnfeldt, Cato, «Akershus festning, mer middelaldrende enn vi trodde?», artikkel i Aftenposten, besøkt 7. oktober 2023.
  4. Hjelmeland, Britt-Alise (2012) «Bløt(strøken) tegl i fremskutte posisjoner - teglstein i Forsvarets bygninger». Foredragsnotat Breidablikkseminaret 3. mai 2012.
  5. Akershus festning teglverk, teglverk.no, Norsk historisk teglverkdatabase

Litteratur

I tråd med innstilingen fra Akershuskomiteen av 1922 benyttes Akershus slott også ved offentlige feiringer, mottakelser og arrangementer. Her faksimile fra Aftenposten 3. juli 1963: menyen ved kong Olav Vs 60-årsfeiring på Akershus slott kvelden før.
  • Berg, Arno 1950, Akershus slott i 1600–1700 årene.
  • Baltzrud, Lillian: Debatten om restaureringen av Akershus slott, 1895-1927, masteroppgave i historie, Universiteet i Oslo, våren 2007
  • Engh, Pål Henry og Arne Gunnarsjaa 1984, Oslo – En arkitekturguide.
  • Fischer, Gerhard, Oslo under Eikaberg 1050-1624-1950.
  • Hjelmeland, Britt-Alise, Etnologsurvival - «les etnologhverdag» - bak Forsvarets skanser, Folkemuseet 2012[?].
  • Hjelmeland, Britt-Alise 2012, "Bløt(strøken) tegl i fremskutte posisjoner - teglstein i Forsvarets bygninger", seminarinnlegg Levende mur – om teglstein, mørtel og tidens tann. Bøndernes Hus i Løten, 3. mai 2012.
  • Kaldager, Chr. R. 1993, Akershus – Festning, mennesker og begivenheter gjennom 700 år.
  • Kavli, Guthorm 1987, Norges festninger.
  • Eriksson, Anna-Lena 1995, Maktens boningar – Norska riksborgar under medletiden.
  • Myklebust, Dag. Akershus slotts restaurering 1895–1922, magistergradsavhandling 1979.
  • Rognerød, D. I. 1996, Fra Akershus festning til Kronborg slott – En reise i nordisk grenseland.
  • Simensen, Christian J. (1992): «Håkon V Magnusson og finansieringen av Akershus festning». i St. Hallvard. 2/1992. Digital versjonNettbiblioteket, side 36-44.
  • Sinding-Larsen, Holger 1924–25, Bidrag til Akershus' slotts bygningshistorie i de første 350 aar paa grundlag av den bygningshistoriske undersøkelse 1905–24, bind I og II.
  • Storm, Gustav, dr. 1901, Akershus slot fra 14de til midten av 17de aarhundrede.
  • Tschudi-Madsen, Stephan. Akershus Slotts restaurering. Historikk 1895–1963. Utg. Foreningen til norske fortidsminners bevaring. 1964. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Wahl, J. O., oberst 1925–26, Akershus slots og fæstnings historie i ældre tider.
  • Widerberg, C. S. 1932, Akershus festning.

Eksterne lenker


Koordinater: 59°54′23.440″ N 10°44′10.345″ Ø