Verkstedsbygningen (Akershus festning)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Verkstedsbygningen sett fra øst, hovedinngangen på den andre siden.
Foto: Vidar Iversen (2014).
Xylografi av Verkstedsbygningen som viser inngangspartiet etter en tegning av Brynjulf Bergslien.
Foto: Oslo Museum (1864).

Verkstedsbygningen, også kalt Artilleriets verkstedsbygning og SentralverkstedetAkershus festning, bygning 0052, ble oppført i nyromansk stil i årene 1861–1865 med arkitekter Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno.

Dagens bruk

Det nye kontorbygget fra 2006 knytter den til nabobygningen Artilleriets kontorbygning disse inngår i dag i Forsvarets ledelsesbygg.

Etter terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011 huser bygningen også Statsministerens kontor.

Bygningen

Bygningen er oppført på fundamenter og pilarer av bruddstein og har tønnehvelvet kjeller og bærende teglsteinskonstruksjon. Veggene er i tosteins blankmur og har et riksvåpen i hugget granitt på toppen i midtpartiets gavler mot øst og vest.

Vinduene er i hovedsak store enrams smårutete vinduer med rundbuet avslutning, utført i støpejern og i tre. Ved bygnngsrestaurering på 2000-tallet ble vinduer som i årenes løp hadde fått endret utsparinger og sprosseinndeling tilbakeført til opprinnelige mål, mens andre ble erstattet av kopier av de opprinnelige, utført i eik. De fleste vinduer har fått innvendige varevinduer med isolerglass.

Hoveddøren er trefløyet med tilbakeførte portblader. Portbladene har et kvadratisk speil nederst og et sprosseinndelt glassfelt øverst. Porten er kronet av et rundbuet vindusparti med smårutet glass og rik dekor.

Bygningen har saltak, med tverrstilte saltak på midt- og nordfløy.

Bygningshistorie

Bygningen ble reist etter at nedre vollanlegg ble fjernet på midten av 1800-tallet og frigjorde området til drifts- og økonomiområde for festningen med tilhørende bebyggelse fra rundt 1860 i dette området. Da den ble oppført hadde den smie, andre artilleriverksteder, tegnesal og kontorer. Bygningen hadde i den nordlige enden to hvelvete kullkjellere, dampmaskinrom, klokketårn med vindeltrapp og skorstein.

I 1886 ble det i nord bygget på en tverrfløy som hadde hjulmakerverksted i 1. etasje og kontorer og en kommisjonssal i 2. etasje. I forbindelse med større ominnredninger på verkstedene ble det i 1892 satt inn en ny jerntrapp.

I 1902 ble bygningen ominnredet til magasin, verksteder og kontorer for posisjonsartilleribataljonen og intendanturen. Rekrutteringstjenesten fikk kontorer og seksjonslokaler i 1. etasje med mesanin i sørfløyen.

I årene 2002-2007 ble bygningen bygget om og inn i det nye ledelsesbygget for Forsvaret etter at Stortinget vedtok at Forsvarets ledelse skulle integreres med Forsvarsdepartementet og Regjeringen.

Forsvarets ledelsesbygg

Vedtaket i 2002 om at bygningen skulle gå inn i det nye ledelsesbygg for Forsvarets nye integrerte ledelse medførte for denne bygningens del at den ble underlagt en omfattende rehabilitering og tilbakeføring. Bygningens eksteriører ble tilbakeført med utgangspunkt i Schirmer og von Hannos originaltegninger. Dette medførte også at mindre påbygg ble revet, og at endrede vindus- og dørutsparinger fikk tilbake opprinnelige mål, og andre vinduer ble erstattet av kopier av de originale, utført i eik. Den opprinnelige hoveddøren ble funnet, restaurert og tilbakeført.

Også interiøret ble tilbakeført, blant annet mesaninen fra 1902 fjernet og tilbakeføringen medførte at den opprinnelige romstrukturen med store, sammenhengende verkstedhaller gjenskapt, noe som ga med plass for personalkantinen og en tidligere påbygget smie i den nordlige delen ble kjøkken.

Fredning

Bygningen ble forskriftsfredet i henhold til Kulturminneloven 17. desember 2014. Bygningen blir i verneplanen for Forsvaret omtalt som et hovedverk innen norsk historistisk industriarkitektur. Eksteriøret godt bevart mens interiøret er sterkt preget av forskjellige ominnredninger.

Fredningen omfatter hele eksteriøret, og av interiøret hovedstrukturen med opprinnelig takkonstruksjon, innvendige etasjeskiller og støttesystem av trekonstruksjoner og støpejernssøyler, hallen med bjelketak i midtpartiets 1., 2. og 3. etasje med bæresøyler, trappen i nordfløyen, de to tårnene med skorstein og med vindeltrapp, to hvelvete kjellere under nordfløyen.

Kilder


Koordinater: 59.90608° N 10.74309° Ø