Brynjulf Bergslien

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Brynjulf Bergslien.
Foto: Claus Peter Knudsen

Brynjulf Bergslien (født 12. november 1830 på Voss, død 19. september 1898) var kunstner og billedhugger. Han var sønn av husmann og korporal Lars Bergeson Bergslien og Kirsten Knutsdotter Gjelle, bror av maleren Knud Bergslien (1827–1908) og onkel til billedhoggeren Nils Bergslien (1853-1928). Han ble gift i 1861 med Johanne Christine Tønnesen (1842–1930). I 1865 hadde de dattera Helga (1863-1915).

Som ung begynte Bergslien i gravør- og siselørlære, først i Bergen, deretter hos J. Tostrup i Christiania 1848–1852. Med håndverkstipend besøkte han 1852-53 København og Berlin. Han ble deretter elev ved Kunstakademiet i København, og var i årene 1854–61 assistent hos professorene Jens Adolf Jerichau og Herman Vilhelm Bissen i Danmark. I 1861 giftet han seg, og skaffet seg atelier og husvære i Rådhusgata i Christiania, hvor han hadde sitt faste arbeidssted resten av yrkeskarrieren.

Blant Bergsliens meste kjente arbeider er rytterstatuen av kong Karl III Johan utenfor Slottet i Oslo (1875), statuen av Henrik Wergeland på Eidsvolls plass i Oslo (1881), statuen av Peter Christen Asbjørnsen på St. Hanshaugen (1891) og statuen av skuespilleren Johannes Brun Bankplassen i Oslo (reist etter Bergsliens død, sto opprinnelig ved Nationaltheatret).

Bergslien var forøvrig Gustav Vigelands første lærer 1889–90 og underviste ved Den kgl. Tegneskole fra 1896 til sin død.

Brynjulf Bergslien er gravlagt ved Vår Frelsers gravlund i Oslo. I 1901 ble en gate i Homansbyen i Oslo oppkalt etter ham, Bergsliens gate. I hjembygda Voss ble det i 1928 reist et felles minnesmerke over Brynjulf Bergslien, hans bror Knud Bergslien og nevøen Nils Bergslien.

Galleri

Kilder og referanser

Eksterne lenker