Rådhusgata (Oslo)
Rådhusgata er ei gate i Oslo. Den går fra Langkaia ved Bjørvika til Oslo rådhus. Den ble anlagt som en av langgatene i Christianias opprinnelige byplan fra 1624, og het først Raahusstræde. Der den krysser Øvre slottsgate ligger Christiania torv, hvor man finner Christianias rådhus. Hellig Trefoldigheds kirke lå ved torget.
Gata endte opprinnelig mot øst i Dronningens gate, som var Christianias yttergrense. Mot vest endte den ved Øvre Vollgate. Det var tett bebyggelse på begge sider av gata, men etter bybrannen i 1686 ble det ikke gjenreist bygninger på sørsida. Hellig trefoldigheds kirke ble skadet i brannen, og i stedet for å sette den i stand igjen ble den revet. På kirketomta ble det i 1878 reist en ny kirke, Johanneskirken. Den sto ferdig i 1878. Kirken ble skadet i jordskjelvet i 1904 og revet i 1928. Kontraskjæret ble liggende stort sett uten bebyggelse.
Bygninger
Flere av bygningene langs Rådhusgata er blant de eldste i byen.
Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1-3 | 2004 | Kirkens Hus | Kontoret for sentralorganer i Den norske kirke, utleie til kristne organisasjoner og andre. | |
2 | 1999 | Forretningsgård | Bygget etter bybrannen i 1708 Thyrholmgården, Guldfisken restaurant tilhørende Kristiania Folkerestauranter fra 1916, Kvinnehuset 1975–1989. Totalskadet av brann 1990, revet. Nybygg for Olav Thon-gruppen 1999. | |
4 | ca. 1720 | Toetasjes bygård | Herberge for sjøfolk, Det engelske Flag. Kolonial- og vinhandler P.A. Larsen fra 1847. Ny fasade 1890, femetasjes tilbygg mot Skippergata 1904. Kontorer fra 1923. Rest. 1970-åra, Arkitekturvernprisen 1976. | |
5 | Bygård | |||
5b | Bygård | Tidl. Ellefsgården fra 1600-tallet, påbygd 1708. Navn etter kjøpmann Daniel Ellefsen. Maler H.A. Grosch og sønnen stadskonduktør Chr. H. Grosch bodde i gården. Revet 1930-åra. | ||
6 | ca. 1708 | Postmesterbolig for J.A. Wessel fra 1785, vinfirmaet H. Poulsen & Co 1861–1922. Påbygde tredje etasje 1891. Vinmonopolet første hovedkontor. Nå kontorer. | ||
7 | ca. 1625–1630 | Garmanngården | Byens antatt eldste bevarte hus (men se også nr. 19). Ankerjern 1647, ant. fra påbygging av eldre kjerne. Navn etter landkommissarius Johan Garmann; hans bolig fra 1647. Også kalt Landkommissærens gård. Rådhus fra 1734. Ombygging 1760, fjernet karnapper, trappegavler og trappetårn. Se artikkel for senere eiere. Fra 1866 til 1963 Rådhusgata politistasjon. | |
7b | Thon Hotel Oslo Panorama | |||
8 | 1986 | Norges Bank | Oppr. bygning fra 1750-åra, med Victoria Hotel 1853–1930, revet 1936–1938. Deretter Victoriagården, sjuetasjes forretningsbygg i funksjonalisme fra 1938, ark. Christian Due Astrup, revet 1980–1983, for oppføring av nåv. del av Norges Bank med adr. Bankplassen 2. | |
9 | 1898 | Forretningsgård | Tidl. gård fra 1600-tallet, påbygd 1647. Eid av sogneprest Trugels Nielsen. Den frie mathematiske Skole (Krigsskolen) 1752–1803. Den kgl. Tegne- og Kunstskole 1819–1860. Revet 1891, nybygg 1898. | |
10–14 | 1629– | Tre nå sammenføyde bygårder | Nr. 10, Niels Wulfsbergs gård var oppr. enetasjes gård, påbygd til tre etasjer i 1856. Niels Wulfsberg drev trykkeri her. Nr. 12 er var opprinnelig et enetasjes murhus i halve tomtens lengde, oppført i 1629. Gullsmed Marcus Møller, eier fra 1749 til 1783, forlenget det og bygget på 2. etasje i to byggetrinn 1766-77. Huset ble modernisert i 1802 av politimester Balthazar Fleischer og i 1810 av kjøpmann Otto Collett. Fra 1835 til 1929 tilhørte det flere generasjoner av familiebedriften A. Hesselberg & Co, etablert av Abraham Hesselberg, annen halvdel av 1800-tallet. Nr. 14 er Enevold Falsens gård oppført i 1629, ankerjern 1655 ant. fra påbygg til to etasjer, hage ned til Skippergata. Påbygd ca. 1760. Tilhørte Enevold Falsen 1802–1808, senere Jonas Anton Hielm 1820–1848. Det norske Nationalmuseum 1845–1856. Fra da kontor for P.W.W. Kildal & Co. Rest. 1980–1986, da bygd inn i Norges Banks hovedkontor. | |
11 | 1640 | Stattholdergården | Kalt Calmeyergården fram til 1950-åra, og Myntmestergården etter byggherren, myntmester Peter Grüner. Senere residens for stattholder Ulrich Frederik Gyldenløve. Engebret Cafes første lokale, 1857–1863. Cafe Anglais fra 1891, senere kalt Excellent og fra 1957 Statholdergaarden restaurant. Statholderens krostue i kjelleren. Brannskadet 1986, restaurert. | |
13 | 1915 | Sjøfartsbygningen | Opprinnelig Morten Leuchs palé fra 1757, fra 1781 lokaler for Overhoffretten, fra 1797 for stiftsoverretten, derfor kalt Stiftsgården, hvor Høyesterett ble satt i 1815. Fra 1814 til 1873 bolig for stattholderen, deretter til 1896 bolig for Norges statsminister. Solgt til bananmodneri i 1905. Revet i 1913 for å oppføre Sjøfartsbygningen. Den dekker også Kongens gate 6 (som nå er bygningens offisielle adresse). | |
15 | 1890-åra | Forretningsbygg | Tidl. Pipergården, byens første fireetasjes bygg, 1765. Fjerde etasje revet ca. 1780. Revet 1890-åra, nybygg av Carl Michalsen med adr. Kongens gate 7 | |
17 | 1938 | Kontorbygg | Opprinnelig et toetasjes laftehus fra tidlig 1600-tallet, senere sterkt ombygget og forblendet med murverk, revet i 1938. Nasjonal Samlings hovedkontor og generalsekretariat under okkupasjonen. | |
19 | 1626 | Rådmannsgården | Regnes ofte som eldste bevarte hus i Oslo. Fløy mot Nedre Slottsgate 1626, resten 1640-åra. Garnisonssykehuset fra 1850-åra. Huser nå Oslo Kunstforening. Den tilstøtende Anatomigården har adresse Christiania torv. | |
20 | 1898 | Forretningsgård | Tidl. toetasje murgård fra 1600-tallet, nybygg 1898, ark.: Carl Michalsen. Sam Eyde grunnla Norsk Hydro her i 1905. Tidens Tegns første redaksjonslokaler 1910–1932. Siden 1999 Fotografiens Hus. | |
21 | ||||
23b | 1917 | Forretningsgård | Oppført for skipsreder Christoffer Hannevig, ark. Henrik Bull. Nordmannsforbundet fra 1935. Postmodernistisk påbygg for Skogbrand 1983–1986, arkitekt F.S. Platou ved Jan Digerud og Finn Wang, Sundts premie. | |
24 | 1881 | Leiegård | Arkitekt August Tidemand. Unicefs kontorer. Rundt 1885 bodde kunstneren og kunstlæreren Wilhelm Peters her. | |
25 | 1934 | Redernes Hus | Tidl. femetasjes hotell- og forretningsgård fra 1896–1898. Christiania Internationale Sømandshjem, ark.: Carl Michalsen til 1932, revet dette året. Nybygg for Norges Rederforbund, ark.: Andreas Bjercke og Georg Eliassen. Tildelt Houens diplom i 1941. | |
26 | 1899 | Reginagården, forretningsbygg | 1600-tallet til 1899 bindingsverksbygning. Privatbolig fra starten, i 1807 Johan Henrich David Carstens som åpnet Carstens Hotell, nedlagt 1838. Hotel d'Angleterre til 1899, Christiania Missionshotell i samme periode. Revet, nybygg 1899, Centralhotellet til ca. 1920, så Regina hotell til 1976. Ombygd til bank- og kontorlokaler, Andresens bank. | |
27 | 1972 | Forretningsgård | Eldste bygning revet 1867, Jacob Wilhelm Nordan oppførte Nordangården, bolig- og forretningsgård. Revet, nybygg 1972. | |
28 | 1916 | Borgen, forretningsgård | Oppr. to eldre bygninger. Bygning fra 1666, senere ombygd, kalt Røverborgen fra midt på 1800-tallet pga. studentene som bodde der. Karl Halfdan Schilling vokste opp i bygningen. På fortauet er det lagt ned snublesten til minne om Max Oster, en av Oslos jøder som ble sendt i konsentrasjonsleir i 1942. Barokk forretningsgård, ark. Einar Engelstad. Kontorer, butikker og spisested. | |
30 | Tidl. byens første skolehus, enetasjes bygning fra før 1630, lik Anatomigården. | |||
32b | Kontraskjæret | Arkeologiske spor etter fem bygårder ødelagt i bybrannen 1686, ikke gjenoppbygget etter brannen pga. festningens behov. Nå friområde. | ||
34 | Skansen | Restaurant Skansen 1927-1970. Nå friområde. |
Gamle rådhus har adresse Christiania torv 1.
Litteratur
- «Rådhusgata» i: Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
- «Rådhusgata (Oslo)», Wikipedia