Jacob Wilhelm Nordan

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Portrett (maleri) av Jacob Wilhelm Nordan, malt av Henriette Nordan (hans ektefelle).
Foto: Faksimile fra Hjelde (1978): Oscarshall.

Jacob Wilhelm Nordan (født 23. februar 1824 i København, død 11. april 1892 i Kristiania) var en danskfødt arkitekt som i mange år virket i Norge. Han tegnet hele 96 kirker i Norge, mer enn noen annen arkitekt, og han virket i praksis som kommunal arkitekt i Christiania. Han regnes som en av landets fremste arkitekter innen historismen.

Bakgrunn og utdannelse

Jacob Wilhelm var sønn av Johanne Jensdatter, og hadde ukjent far. Han kom til Norge allerede som barn. Som ungdom kom han i murerlære og begynte på Den kgl. Tegneskole i Christiania. Der studerte han blant annet under Johannes Flintoe, C.H. Grosch og Henrik Nebelong. Han utmerket seg som student, og ble lagt merke til av kong Oscar I. Dette utløste et gratiale som lot ham studere ved Kunstakademiet i København i 1850-åra. Han fikk også reisestipend til Bayern og Østerrike.

Virke

Jacob Wilhelm Nordan er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Teksten på gravminnet var noe vanskelig lesbart på fotograferingstidspunktet.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

Rundt 1850 var en ung Nordan assistent for arkitekt Johan Henrik Nebelong under oppførelsen av Oscarshall på Bygdøy. I 1856 etablerte han seg med egen arkitektpraksis i Christiania, og fikk en lærerstilling ved Tegneskolen. Lærerne der ble gjerne brukt av Kirkedepartementet som konsulenter ved kirkeprosjekter. Nordan ble fast konsulent i årene 1869–1886, hvilket er grunnen til at han står bak så mange kirker.

Etter bybrannen i Christiania i 1858 oppførte han flere forretnings- og leiegårder. Som uoffisiell kommunal arkitekt for Christiania er han kjent for flere skoler: Møllergata skole, Hammersborg skole og Sagene skole, samt Kampen kirke og Sofienberg kirke. Hans største verk i Oslo er Møllergata 19, som var byens hovedpolitistasjon, og arkadene ut mot Youngstorget. På samme tid sto han også bak anlegget til Carl Kraffts Chocoladefabrik i området rundt Hausmanns gate/Mariboes gate. Han sto også bak den spesielle fengselskirken i Botsfengselet, hvor man på grunn av isolasjonsprinsippet i fengselsvesenet satte opp båser slik at fangene kunne se presten, men ikke hverandre.

I 1860 giftet han seg med Henriette Dorothea Henius i København. Deres sønn Victor Nordan (1862–1933) fulgte faren som arkitekt. De virket fra 1887 til Jacob Wilhelms død som kompanjonger, og han tok i 1892 over firmaet. Victors sønn Per Nordan ble også arkitekt.

Galleri

Kirker

Verdslige bygninger

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jacob_Wilhelm_Nordan&oldid=2536132»