Oscar I
| Oscar I | |
|---|---|
| |
| Oscar I portrettert av Joseph Karl Stieler. | |
| Personalia | |
| Tittel: | Konge av Sverige og Norge |
| Regjeringstid: | 1844–1859 |
| Valgspråk: | Rätt och sanning |
| Fødselsnavn: | Joseph François Oscar |
| Fødselsdato: | 4. juli 1799 |
| Fødested: | Paris |
| Bortgang: | 8. juli 1859 |
| Dødssted: | Stockholm |
| Foreldre: | Karl III Johan og Desideria |
| Ektefelle(r): | Josefine av Leuchtenberg |
| Barn: | Karl IV Oscar II Eugenia August |
Oscar I (født 4. juli 1799 i Paris, død 8. juli 1859 i Stockholm) var konge av Norge og Sverige fra 1844 til sin død. Hans dåpsnavn var Joseph François Oscar; dette ble forsvensket til Josef Frans Oscar. Han var sønn av Karl III Johan og Desideria.
Da Oscar ble født, var hans far fyrste av Pontecorvo. Den 21. august 1810 ble han utnevnt til Sveriges tronfølger, og samtidig ble det slått fast at hans ektefødte mannlige arvinger skulle ha arverett til tronen. Oscar fikk i den forbindelse tittelen hertug av Södermanland. Han fikk undervisning i svensk, humaniora, statsrett og andre fag. Etter at Norge kom i personalunion med Sverige i 1814, lærte han også norsk. I 1818 ble faren kronet som konge av Sverige og Norge, og Oscar ble dermed kronprins i begge land.
I 1819 ble han general i begge lands hærer og kommandant for flere avdelinger i disse. I 1823 giftet han seg med Josefine av Leuchtenberg. Paret fikk fire barn, hvorav to ble konger: Karl IV og Oscar II. Året etter ble han visekonge i Norge.
8. mars 1844 tok han over tronen i Sverige, og den 28. september ble han kronet i Sverige. I Norge ble han aldri kronet. Han var en svært arbeidsom konge, som tok direkte kontroll over styringen av de to landene.
I Norge kjente man lite til kongen, og det var i noen kretser frykt for et statskupp fra hans side. Dette viste seg å være en fullstendig gal oppfatning. Karl II Johan hadde i 1839 oppnevnt en unionskomité, som hadde fullført sitt arbeid i 1844. Men før de var ferdige hadde Oscar I presset gjennom innføringen av unionsmerke i flagget, til tross for sterke protester fra svensk side. Senere skulle sildesalaten bli svært upopulær i Norge, men da unionsmerket kom i flagget i 1844, ble det sett som en sidestilling av de to nasjonene og dermed et betydelig framskritt for Norge. Kongen hadde også allerede ved sin tiltredning gått med på det norske ønsket om at han skulle kalles seg «Konge av Norge og Sverige» og ikke «av Sverige og Norge» når han undertegnet saker som gjaldt indre norske forhold.
Selv om en del symbolsaker ble gjennomført slik man ønsket det fra norsk hold, stoppet revideringen av unionsvilkårene opp. Dette skyldtes i stor grad at presset fra norsk side avtok etter hvert som man fikk gjennom noen av de mest profilerte sakene. Det kom en ny ordning for konsulatvesenet i 1858. Et forsøk på å få ordnet bidragene til militærvesenet samt handel og sjøfart lyktes ikke. Dels ble det forkastet i Norge, og dels stoppet en del opp på planstadiet.
Da den siste rikstattholderen gikk av i 1850-åra, ble kronprins Karl utnevnt til visekonge i Norge.
25. september 1857 tiltrådte kronprins Karl som regent ettersom Oscar I var alvorlig syk. Det var klart at dersom kongen skulle overleve sin sykdom måtte han ikke utsette seg for anstrengning, og han kom ikke tilbake i sin funksjon som regjerende monark. Den 8. juli 1859 døde han på Stockholms slott. I likhet med de andre medlemmene av den svenske kongefamilien ble han gravlagt i Riddarholmskyrkan i Stockholm.
I Norge har flere steder navn etter Oscar I. Dette gjelder blant annet Oscarsborg festning, lystslottet Oscarshall og Oscars gate i Oslo. Han sørget også for grunnkapitalen til Kong Oscars Minde som åpnet i 1862 og fortsatt eksisterer, nå i Oscars gate 90.
Galleri
Josefine og Oscar Is sarkofager i Riddarholmskyrkan i Stockholm.Foto: Trond Nygård (2019).
Kilder og litteratur
- «Oscar I», Wikipedia