Stockholm

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Stockholms slott, der kongene hadde sitt sete i unionstida.

Stockholm er Sveriges hovedstad. Byen ligger vid Mälarens utløp i Østersjøen, på grensa mellom landskapa Södermanland och Uppland. Stockholms kommun har ca. 977 000 innbyggere (2020), men tettstedet strekker seg inn i 11 nabokommuner, og det totale innbyggertallet er omtrent 1 583 000 (2018). Byen er administrasjonssentrum (residensstad) for Stockholms län.

I perioden 1814 til 1905, da Norge og Sverige var i personalunion, var den også hovedstad for det samla riket.

Unionstida

Ministerhotellet på Blasieholmen. Bygningen ble revet i 1911.

I unionstida bodde og virka den norske statsrådavdelingen i Stockholm på ministerhotellet på Blasieholmen. Ole Richter, Norges statsminister i Stockholm fra 1884, tok sitt liv på statsministerkontoret i ministerhotellet den 15. juni 1888. Bygningen ble revet i 1911.

I 1871 ble det togforbindelse mellom Kristiania og Stockholm, da siste etappe av Nordvästra stambanan i Värmland sto ferdig. Kongsvingerbanen på norsk side av grensa er en del av denne jernbaneforbindelsen.

I forbindelse med at svenskene oppheva mellomriksloven, som sikra tollfrihet mellom Norge og Sverige, bygde bergenseren Christian Gerhard Sundt (1860-1939) en gardinfabrikk ved Svartviken i daværende Bromma kommune. Fabrikken ble etablert i 1896.

På slutten av unionstida var det også en del norske studenter i Stockholm, blant annet ved Kungliga Tekniska Högskolan. Arkitektene Arnstein Arneberg, Georg Eliassen og Andreas Hesselberg Bjercke studerte alle ved denne høgskolen.

Mellomkrigstida

Krysset Prinsessan Ingeborg Väg/Prinsessan Märtas Väg på Djurgården.
Foto: Håkon-Stein Korshavn

Prinsesse Märtha (1901-54) ble i 1929 gift med Kronprins Olav (1903-91). Som svensk prinsesse hadde hun bodd på Djurgården i Stockholm, og der vitner Prinsessan Märtas Väg om henne. Vegen fikk sitt navn i 1954, samme år som Märtha døde.

Oslo-Stockholmsrittet ble arrangert på 1920-tallet, muligens seinere også. Dette var Nordens største landeveisritt på sykkel.

Andre verdenskrig

Under andre verdenskrig ble mye av den norske krigsinnsatsen koordinert gjennom Den norske legasjonen i Stockholm. Rundt 3000 nordmenn flykta til Stockholmsområdet i okkupasjonstida.

Nyere tid

Kronprinsesse Märthas kirke i Stigbergsgatan på Södermalm, tegna av Tore Moxness.
Foto: Holger Ellgaard (2009).

Det norske miljøet i byen er konsentrert rundt Det Norske Samfund (1895), Svensk-norska föreningen (1942) og Kronprinesse Märthas kirke (1976). Leif Ottersen var norsk prest i Stockholm 1961-69.

I bydelen Husby, nordvest for sentrum, er alle gatene oppkalt etter norske byer, landskap og personer.

Norske innflyttere til Stockholm

Chr. Sundt og sønnene i Stockholms adresskalender for 1925.

I tillegg kommer personer som ikke flytta permanent til byen, men som bodde der i mange år:

  • Frederik Due (1796-1873), bodde der fra 1815, først som adjutant for prins Oscar, deretter statssekretær, og 1841-1858 som norsk statsminister i Stockholm.
  • Frederik Georg Knut Due (1833–1906), diplomat, født og oppvokst i Stockholm, arbeidet i utenriksdepartementet der 1856–1859.
  • Vilhelm Bjerknes (1862-1951), fysiker og meteorolog som fra 1895 til 1907 var professor ved Stockholms högskola.
  • Kjell Pihlstrøm (1948-), NRKs korrespondent i Stockholm i to perioder (1994–1997) og (1999–2006).

Ønskeliste

  • Ane Brun (1976-), sanger og låtskriver fra Molde som har bodd i Stockholm siden 2000.
  • Jack Berg (1936-2020), fjellklatrer og dataingeniør fra Grue i Solør, bosatt i Stockholm fra 1960-tallet.
  • Beate Grimsrud (1963-2020), født i Bærum, forfatter. Bodde i Stockholm (Södermalm) fra 1984 til sin død.
  • Leif Hagen (1942-2020), «pornokonge» fra Oslo som fra slutten av 1980-tallet bodde på Tyresö.
  • Henning Throne-Holst (1895-1980), sjef for Marabou m.m., den eneste nordmannen som nådde til topps i svensk industri på 1900-tallet.

Stockholmere som flytta til Norge

  • Ellen Gulbranson (1863-1947), operasanger som ca. 1890 flytta til Bærum.
  • Inga Harriet Svendsen (1914-2015), født Borèn, møtte sin framtidige ektemann i Stockholm under krigen, og etterpå flytta de til Kongsvinger.

Galleri

Kilder og litteratur

Se også

Videre lesing og eksterne ressurser