Stockholm
Stockholm er Sveriges hovedstad. Byen ligger vid Mälarens utløp i Østersjøen, på grensa mellom landskapa Södermanland och Uppland. Stockholms kommun har ca. 977 000 innbyggere (2020), men tettstedet strekker seg inn i 11 nabokommuner, og det totale innbyggertallet er omtrent 1 583 000 (2018). Byen er administrasjonssentrum (residensstad) for Stockholms län.
I perioden 1814 til 1905, da Norge og Sverige var i personalunion, var den også hovedstad for det samla riket.
Unionstida
Ministerhotellet
Utdypende artikkel: Ministerhotellet
I unionstida bodde og virka den norske statsrådavdelingen i Stockholm på ministerhotellet på Blasieholmen, med adresse Södra Blasieholmshamnen 4. Bygningen het også Pechlinska Palatset («Pechlinske palasset») og var oppført på slutten av 1650-tallet av general Arvid Forbus. Den het opprinnelig Forbus palats, deretter de la Gardieska huset etter Forbus' datter og svigersønn.
De to lands felles utenrikstjeneste var sterkt svenskdominert, noe som senere skulle bidra til å sprenge unionen. Slik ble Ministerhotellet Norges eneste representasjon i utlandet, overfor Sverige, men også mot alle andre lands ambassader som var i Stockholm. Sosialt og politisk ble dette i praksis det første norske ambassademiljø. I løpet av 1890-årene ble Ministerhotellet nærmest et radikal-liberalt kulturhus for åpenhjertig konversasjon, kvinnesak og fredssak, foredrag og musikk, godt hjulpet av de to politikerhustruene Randi Blehr og Fredrikke Marie Qvam som fylte vertinnepliktene med stort hell.
Ole Richter, Norges statsminister i Stockholm fra 1884, tok sitt liv på statsministerkontoret i ministerhotellet den 15. juni 1888. Bygningen ble revet i 1911.
Kommunikasjon
I 1871 ble det togforbindelse mellom Kristiania og Stockholm, da siste etappe av Nordvästra stambanan i Värmland sto ferdig. Kongsvingerbanen på norsk side av grensa er en del av denne jernbaneforbindelsen. Med togforbindelse hele veien ble reisetiden betydelig nedkortet fra de opprinnelige sju dager og tre timer.
I forbindelse med at svenskene oppheva mellomriksloven, som sikra tollfrihet mellom Norge og Sverige, bygde bergenseren Christian Gerhard Sundt (1860-1939) en gardinfabrikk ved Svartviken i daværende Bromma kommune. Fabrikken ble etablert i 1896.
Utdanning
Utdypende artikkel: Kungliga Tekniska Högskolan
På slutten av unionstida var det også en del norske studenter i Stockholm, blant annet ved Kungliga Tekniska Högskolan. Arkitektene Arnstein Arneberg, Georg Eliassen og Andreas Hesselberg Bjercke er blant nordmennene som studerte ved denne høgskolen.
Også tiden like etter andre verdenskrig var det et nytt oppsving med norske studenter ved skolen. Blant utdannede sivilingeniører fra skolen fra denne tiden var Haldor Ottar (eksamen 1948), John Gravråk (eksamen 1951) og Gunnar A. Dahl (eksamen i 1952).
Mellomkrigstida
Prinsesse Märtha (1901-54) ble i 1929 gift med Kronprins Olav (1903-91). Som svensk prinsesse hadde hun bodd på Djurgården i Stockholm, og der vitner Prinsessan Märtas Väg om henne. Vegen fikk sitt navn i 1954, samme år som Märtha døde.
Oslo-Stockholmsrittet ble arrangert på 1920-tallet, muligens seinere også. Dette var Nordens største landeveisritt på sykkel.
Andre verdenskrig
Under andre verdenskrig ble mye av den norske krigsinnsatsen koordinert gjennom Den norske legasjonen i Stockholm. Rundt 3000 nordmenn flykta til Stockholmsområdet i okkupasjonstida.
Nyere tid
Det norske miljøet i byen er konsentrert rundt Det Norske Samfund (1895), Svensk-norska föreningen (1942) og Kronprinesse Märthas kirke (1976). Leif Ottersen var norsk prest i Stockholm 1961-69.
I bydelen Husby, nordvest for sentrum, er alle gatene oppkalt etter norske byer, landskap og personer.
Norske innflyttere til Stockholm
- Adolf Theodor Boyesen (1823-1916), oppvokst i Aker, tidligere offiser som ble swedenborgsk pastor.
- Gunnar A. Dahl (1921-2003), oppvokst i Trondheim, bygningsingeniør og formann i byggekomiteen for Kronprinsesse Märthas kirke.
- Even Christian Gjestvang (1853-1932), oppvokst på Nes på Hedmarken, flytta til Stockholm i 1890. Ble bl.a. Sveriges største bilimportør. Han var gift med Anna f. Kleiberg (1859-1940), og de fikk dattera Alexandra g. Lindh (1882-1939).
- Mathias Hansen (1823-1905), født i Moss, Sveriges første hoffotograf.
- Arne Imsen (1930-1999), født i Oslo, en av grunnleggerne av Maran Ata-bevegelsen i Sverige.
- Agnes Helena Lindman (1869-1948), oppvokst i Kristiania. Kona til sportsjournalisten Edvard Alexander Lindman (1862-1939). Bodde på Östermalm.
- Søren Christian Justus Monrad (1859-1931), oppvokst i Kristiania. Grosserer og mangeårig styremedlem i Det Norske Samfund.
- Tore Moxness (1903-1976), oppvokst i Trondheim, arkitekt i Stockholm fra 1929, formann i Det Norske Samfund, tegna Kronprinsesse Märthas kirke.
- Hans Olsen (1859–1951), forretningsmann, diplomat og lokalpolitiker i Kristiania, flytta 1924 til Strandvägen med sin svenskfødte kone Esther Wilhelmina («Mina») f. Nobel (1873–1929), Alfred Nobels niese.
- Cathinka Carin Aletha Peyron f. Due (1839-1892), datter av statsminister i Stockholm Frederik Due, gift med den svenske sjøoffiseren Knut Peyron (1831-1914).
- Gunnar Qvenild (1906-2007), oppvokst i Trondheim, vd i Industrimetoder AB i Stockholm og sterkt engasjert i det norske miljøet i byen (bl.a. Det Norske Samfund og Kronprinsesse Märthas kirke).
- Anna K. Salander (1857-1911), født Kolstad i Kristiania, legefrue i Stockholm.
- Christian Gerhard Sundt (1860-1938), grunnla Tangens Gardinfabrik ved Alvik, aktiv i Det Norske Samfund.
- Camilla Albertina Antonia Söderström f. Goetz (1862-1933), Christiania-født dame som ble gift med en «skeppsstuvare», bosatt først på Södermalm og deretter i Saltsjöbaden.
- Henning Throne-Holst (1895-1980), sjef for Marabou m.m., den eneste nordmannen som nådde til topps i svensk industri på 1900-tallet. Han var gift med:
- Gunhild Throne-Holst (1899-1986), født Jenssen og oppvokst på Vinje bruk i Mosvik.
- Alf Væring (1863-1912), fotograf som vokste opp i Kristiania, flytta med familien til Djurgårdsbrunn rundt 1895, bodde seinere i Brännkyrka.
- Alice Wallenberg (1858-1956), oppvokst i Kristiania, gift med finansmannen Knut A. Wallenberg.
I tillegg kommer personer som ikke flytta permanent til byen, men som bodde der i mange år:
- Frederik Due (1796-1873), bodde der fra 1815, først som adjutant for prins Oscar, deretter statssekretær, og 1841-1858 som norsk statsminister i Stockholm.
- Frederik Georg Knut Due (1833–1906), diplomat, født og oppvokst i Stockholm, arbeidet i utenriksdepartementet der 1856–1859.
- Vilhelm Bjerknes (1862-1951), fysiker og meteorolog som fra 1895 til 1907 var professor ved Stockholms högskola.
- Esben Lykke-Seest (1905-1988), oppvokst i Kristiania, barneskuespiller, utdannet jurist. Flyttet til Stockholm i 1962 da han ble verkställande direktør i Svenska BP Olieaktiebolag og konsernsjef samme sted 1967-1970.
- Kjell Pihlstrøm (1948-), NRKs korrespondent i Stockholm i to perioder (1994–1997) og (1999–2006).
Ønskeliste
- Ane Brun (1976-), sanger og låtskriver fra Molde som har bodd i Stockholm siden 2000.
- Jack Berg (1936-2020), fjellklatrer og dataingeniør fra Grue i Solør, bosatt i Stockholm fra 1960-tallet.
- Tove Fahlén (1911–1995), oversetter, bosatt i Djursholm, datter av Arnold Ræstad.
- Beate Grimsrud (1963-2020), født i Bærum, forfatter. Bodde i Stockholm (Södermalm) fra 1984 til sin død.
- Leif Hagen (1942-2020), «pornokonge» fra Oslo som fra slutten av 1980-tallet bodde på Tyresö.
Stockholmere som flytta til Norge
- Ellen Gulbranson (1863-1947), operasanger som ca. 1890 flytta til Bærum.
- Inga Harriet Svendsen (1914-2015), født Borèn, møtte sin framtidige ektemann i Stockholm under krigen, og etterpå flytta de til Kongsvinger.
Galleri
Kronprins Olav og kronprinsesse Märtha fotografert i Stockholm vinteren 1929, rett før de gifta seg.Foto: Axel Malmström
Foran Even Christian Gjestvangs forretning i Strandvägen. Fotografi fra ca. 1913.Foto: Automobilhistoriska klubben
Strandvägen 59, der den norske legasjonen holdt til ved krigsutbruddet i 1940.Foto: Trond Nygård
Husby T-banestasjon. Stavanger- og Trondheimsgatan er oppkalt etter norske byer.Foto: Trond Nygård
Statsråd Henrik Laurentius Helliesens villa i Stockholm.Foto: Ole Tobias OlsenHenrik Laurentius Helliesen
Den norske garde, soldater og musikkorps.Foto: Ole Tobias Olsen
Forsikringsselskapet Thule annonserer i tidsskriftet Samvirke nr. 1-2 1903.
Harstad Mandskor på Skansen som sangkoret «De Svenska»s gjester.
Deltakermedalje 6. Nordiska arbetarsångar- och musikerfesten i Stockholm 1972.Foto: Gunnar E. Kristiansen
Estonia-monumentet ved Galärvarvskyrkogården på Djurgården.Foto: Stig Rune Pedersen
Hjørund Setsås Pettersen (6) var et av seks norske ofrene i Estonia-ulykka i 1994.Foto: Trond Nygård
Stigbergsgatan 24 i 1961, der den norske kirka ble reist 15 år seinere.
7. mai 1945, andre verdenskrig er slutt. Glade mennesker vinker med svenske og norske flagg.Foto: Aftonbladet
«Minnesstenen Norges tack» på Djurgården i Stockholm kommer fra Vassfaret, der motstandsbevegelsen hadde en viktig base under krigen.Foto: Trond Nygård (2019).
Annonse i avisa Hadeland, 29. mai 1948. Hushjelp kunne få post i «hypermoderne villa» i Djursholm utafor Stockholm.
Minnestein i en park i Kista for Måbødalsulykka, der 16 mennesker omkom.Foto: KistaChic
Minnestein i Kista kyrka.Foto: Trond Nygård
Tekst under minnesteinen i Kista kyrka.Foto: Trond Nygård
Kvarnbackaskolan, der 12 av ofrene for Måbødalsulykka var elever.Foto: Trond Nygård
Sarkofagene til Karl Johan og Desideria i Riddarholmskyrkan.Foto: Trond Nygård
Sarkofagene til Oscar I og Josefine i Riddarholmskyrkan.Foto: Trond Nygård
Sarkofagene til Oscar II og Sofie i Riddarholmskyrkan.Foto: Trond Nygård
Sarkofagene til Gustav V og Victoria i Riddarholmskyrkan.Foto: Trond Nygård
Kilder og litteratur
- Järnvägnet: Banguide (lest 9. desember 2013)
- «Norska Ministerhotellet», Wikipedia
- Avsnitt om Ministerhotellets funksjon, regjeringen.no
- Det Norske Samfund (hjemmeside)
- Svensk-norska föreningen (hjemmeside)
- «Märtha af Sverige», Wikipedia
- «Stockholm», Wikipedia
Se også
Videre lesing og eksterne ressurser
- Adler, Mats: När Norges sak blev vår : Svensk-norska föreningen 1942-1992. Uppsats 60 poäng, Historiska institutionen, Stockholms universitet VT 1992.
- Grimnes, Ole Kristian: Et flyktningesamfunn vokser fram : nordmenn i Sverige 1940-45, Aschehoug 1969. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Korshavn; Håkon Stein: Mange bekker små, 2010 (om den norske kirka).
- Intervju med Leif Hagen 2019 (Aftenposten).
- Ringsby, Per Jostein: Det norske statsministerembetet i Stockholm – Otto Albert Blehr og Ole Anton Qvams statsministerperioder i Stockholm mellom 1898 og 1903, Prosjekt 1905 - skriftserie nr. 2, Oslo 2005.
- Skjeseth, Alf: Nordens Casablanca. Nordmenn i Stockholm under krigen, 2018.
- Skjævesland, Odd Inge: Ministerhotellet : unionens glemte maktarena, 2005. ISBN 978-82-9161-424-3. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- 1890-folketellinga for Stockholm, personer med Kristiania som fødested
- Nettstedet Svenska gravar