Alice Wallenberg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fra Uppenbarelsekyrkan i Saltsjöbaden. Knut og Alice Wallenberg er gravlagt her.
Foto: Wikimedia Commons (brukeren «Ankara»)

Alice Olga Constance Wallenberg (født Nickelsen 4. juli 1858 i Christiania, død 1. mars 1956 i Stockholm) var kona til finansmannen og politikeren Knut Wallenberg (1853–1938). I 1917 oppretta paret Knut och Alice Wallenbergs Stiftelse, etter å ha donert 20 millioner svenske kroner. I Norge er ekteparet blant annet kjent for å ha finansiert glassmalerier i Trefoldighetskirka i Oslo. Eplesorten «Alice» er oppkalt etter Alice Wallenberg.

Christiania og Paris

Hun vokste opp i Christiania, som datter av kjøpmann Nicolai Nickelsen og Sophie. Faren var født i hovedstaden, mens mora var fra Altona ved Hamburg. Ifølge folketellinga for 1865 bodde Nickelsen-familien i Store Strandgate 9. De var velstående, og hadde på dette tidspunktet tre tjenestejenter. Nicolai Nickelsen og broren hadde arva den store formua til faren, som hadde vært en av Kristianias større redere og kjøpmenn. Nicolai Nickelsen begynte imidlertid å spekulere i kaffebransjen, og i 1866 gikk han konkurs. Nickelsen tok deretter livet av seg.

Enka Sophie måtte stole på økonomisk hjelp fra venner av familien. Med generalkonsul Peter Petersen i spissen ble det sørga for at Alice Nickelsen fikk ta sangutdanning. I 1875 bodde hun sammen med mora i Pilestredet 20 og ble titulert som «operasangerinde». Kort tid seinere flytta hun til Paris for å studere sang. På en sammenkomst hos den norsk-svenske militærattacheen Ferdinand Staff møtte hun 3. januar 1878 Knut Wallenberg, en av sønnene til den rike bankmannen André Oscar Wallenberg.

Alice og Knut Wallenberg gifta seg i Trefoldighetskirka i Christiania 10. oktober 1878. Ekteparet fikk ingen biologiske barn, men i 1888 adopterte de Jeanne «Nannie» Nyström (1885–1962), gift med Helge Lybeck (1879–1961).

Stockholm

Som nygifte bodde Alice og Knut Wallenberg i en leilighet ved Norrmalmstorg sentralt i Stockholm. I 1883 flytta de til en større bolig i Brahegatan på Östermalm; ifølge folketellinga for 1890 var adressa «Elgen N:o 4 och 6». I tillegg skaffa de seg sommerhuset «Täcka Udden» ved Djurgården. Fra 1878/79 var Knut Wallenberg ansatt i Stocholms Enskilda Bank, som faren hadde grunnlagt i 1856.

Med sin bakgrunn var Alice Wallenberg lenge en «outsider» i den høyborgerlige stockholmsfamilien. Hun var innflytter, uten formue, og i tillegg hadde hun i ungdommen blitt påvirka av den radikale Kristianiabohemen. Også Knut Wallenberg hadde som ung vært i opposisjon til etablissementet. Alt dette bidrog ifølge Knut Wallenbergs biograf, Ulf Ohlsson, til at ektefellene Wallenberg levde i et nært og tett ekteskap (s. 106). Alice var for eksempel svært ofte med mannen når han var på forretningsreiser i inn- og utland. Gjennom mannen ble hun også en del av sosietetsmiljøet, som inkluderte de nordiske kongehusa. Blant breva som er bevart etter Alice Wallenberg, er det blant annet flere hilsener fra medlemmer av kongefamiliene som takker for oppvartning eller blomster fra drivhusa på Täcka Udden.

Sanginteressen fortsatte hun å dyrke i private sammenhenger. Særlig svigerfaren var svært glad i sangen hennes. Ved familiesammenkomster kunne Knut akkompagnere henne på piano.

Donasjoner

Ekteparet Wallenberg ble kjent for de store donasjonene sine. I 1917 ble Knut och Alice Wallenbergs Stiftelse (KAW) oppretta, og denne bidrog blant annet til å finansiere Stockholms stadshus, Stockholms stadsbibliotek og handelshøgskolen i byen. KAW-stiftelsen finansierte også forskning på landbruk og hagebruk, blant annet utvikling av nye fruktslag. Eplet «Alice» ble som en hyllest til stiftelsen oppkalt etter Alice Wallenberg.

I 1928, på gullbryllupsdagen sin, ga ekteparet 50 000 kroner til Trefoldighetskirka i Oslo, som skulle brukes til glassmalerier i koret. Pengene ble satt inn på et fond, og kunstneren Frøydis Haavardsholm utforma seinere fem store glassmalerier.

Et av de største prosjektene som ble finansiert av Knut og Alice Wallenberg, var Uppenbarelsekyrkan i Saltsjöbaden utafor Stockholm. På 1890-tallet hadde Knut Wallenberg bygd Saltsjöbanan, en jernbane som skulle utvikle stedet Saltsjöbaden til et eksklusivt badested og en villaforstad for de bemidlede. Uppenbarelsekyrkan ble oppført i åra 1910-13, og her spilte Alice Wallenberg ei større rolle enn i de mange andre prosjektene til mannen. Ulf Ohlsson skriver (s. 242) at «Hon tog livlig del i kyrkobyggandet. De textila inslagen i kyrkans utrustning låg henne varmt om hjärtat, liksom musiklivet i den färdiga byggnaden».

Knut Wallenberg hadde stilt ett krav til den store donasjonen: at han og kona skulle gravlegges i et gravkor i kirka. Her ble han sjøl stedt til hvile i 1938. Alice Wallenberg overlevde han med 18 år; hun døde 1. mars 1956, nær 98 år gammal, etter å ha blitt pleid ved Saltsjöbadens Badhotell i mange år.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker