Randi Blehr

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Faksimile fra Aftenpostens aftenutgave 13. juni 1928: utsnitt fra nekrolog over Randi Blehr.

Randi Marie Blehr (født Nilsen 12. februar 1851 i Bergen, død 13. juni 1928 i Oslo) var kvinnesaksforkjemper, aktiv i den organiserte kvinnesaksbevegelsen fra oppstarten i 1880-årene. Hun var også aktiv innen fredsbevegelsen, og hun arbeidet for gjenskaping av gammel norsk husflid.

Familie

Randi Blehr var datter av skipsmegler Andreas Rasmussen Nilsen (1822-1898) og Margrethe Andrea Tornøe (1827-1909), og ble gift i 1876 med sorenskriver, senere statsminister Otto Blehr (1847-1927). Hun var mor til folkerettsjurist, godseier og senere NS-politiker Eivind Stenersen Blehr (1881-1957), og søster til maleren Hildur Prahl (1855-1940).

Liv og virke

Randine Nilsen, som hun opprinnelig het, var eldst i en stor søskenflokk. Hun tok ingen formell utdanning, men hadde interesser innen aktiviteter som tegning, teater og sang. Hun gikk en tid i sanglære hos Nina Grieg, men fulgte ikke opp denne interessen.

Som 18-åring ble Randi Nilsen med i Vestmannalaget i Bergen, Norges eldste mållag, hvor hun ble del av en kulturell og politisk radikal krets som arbeidet for gjenreising av et norsk teater. Dette arbeidet førte i 1876 til etableringen av Den Nationale Scene.

Etter å ha giftet seg med Otto Blehr ble Randi Blehr engasjert i arbeidet som fant sted i Kristiania med sikte på å etablere en organisert kvinnesaksbevegelse. Hun ble med i diskusjonsklubben Skuld kort tid etter stiftelsen i 1883, og denne klubben ble en av kjernegruppene da Norsk Kvindesagsforening (NKF) ble stiftet i 1884. Randi Blehr var senere formann i NKF i to perioder (1895-1899 og 1903-1922). I 1885 var hun dessuten en av stifterne av Kvinnestemmerettsforeningen og i 1896 var hun med på stiftelsen av Norske Kvinners Sanitetsforening, blant annet som følge av det spente forholdet til Sverige. Foreningen ble etablert som forsvarsforening til støtte for Hærens Sanitet.

I 1905 tok Randi Blehr initiativ til en landsomfattende foreningsadresse til støtte for unionsoppløsningen, og representerte selv NKF i delegasjonen til Stortingets president folkeavstemningsdagen 13. august.

Randi Blehr hadde også ledende verv innen fredsbevegelsen. I 1903 ble hun valgt til leder av Norske Kvinners Fredsforbund, og i 1906 arrangerte hun en fest til ære for nobelprisvinneren Bertha von Suttner.

Blehr gjorde også en innsats for å gjenskape gammel norsk tekstilkunst. Allerede før hun kom til hovedstaden, etter opphold i Nordfjord, Sogn og Tromsø, opprettet hun den første norske billedvevskole, i Sogn i 1880. I 1897 bidro hun til etableringen av Norsk Billedvæveri med billedveveren Frida Hansen som daglig leder.

Randi Blehr fikk Kongens fortjenstmedalje i gull på sin 70-årsdag i 1921.

Ettermæle

Randi Blehr og ektemannen Otto er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I en nekrolog i Aftenposten 13. juni 1928 (usignert), ble Randi Blehr beskrevet slik (utdrag):

I ord og gjerning, i tale og skrift, har fru Blehr virket for mangfoldige sociale og humanitære formål. Hun deltok i arbeidet for kvinners stemmerett, var med å stifte Sanitetsforeningen, var ivrig for fredssaken og god forståelse folkene imellem. Og alltid var hun besjelet av den varmeste fedrelandskjærlighet og forstod å meddele andre noget av sin egen glade arbeidsiver.

Randi Blehr og ektemannen Otto er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Kilder

Eksterne lenker