Otto Blehr

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Foto av en ung Otto Blehr, 1870-tallet.
Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Otto Albert Blehr (født i Stange kommune i Hedmark 17. februar 1847, død 13. juli 1927) var jurist, embetsmann og Venstre-politiker. Han var statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm 1891-1893 og 1898-1902, norsk statsminister (i Kristiania) 1902-1903, og i det selvstendige Norge 1921-23. Han var også blant annet finansminister, justisminister, stortingsrepresentant og stiftsamtsmann i Kristiania.

Familie

Otto Blehr var sønn av amtsfysikus Albert Blehr (1805-72) og Maren Wilhelmine Ludovica Kathinka f. Stenersen (1818-77), og ble gift i 1876 med kvinnesaksforkjemperen Randi Marie Nilsen (1851–1928). Han var far til folkerettsjurist, godseier og NS-politiker Eivind Stenersen Blehr (1881-1957), og fetter, på morssiden, til prest og folkehøyskolelærer Christopher Bruun (1839-1920).

Liv og virke

Faksimile fra Aftenpostens aftennummer 13. juli 1927: Utsnitt av nekrolog om Otto Blehr.

Otto Blehr ble født på gården Sanderud i Stange kommune, der faren var amtsfysikus ved Sanderud sykehus som lå på gårdens grunn. Han var den nest eldste av ti søsken. I 1848 kjøpte faren Lundgård lille, som senere ble overtatt av Otto Blehrs bror, Frantz.

Blehr tok examen artium i 1865 og ble cand. jur. i 1871. I 1872 han fullmektig for sorenskriveren i Nordfjord, senere statsminister Ole Richter. Fra 1873 var han konstituert sorenskriver samme sted. Han ble boende på Nordfjordeid til han i 1877 ble overrettssakfører i Lærdal i Sogn. I I Nordfjord var han en av initiativtakerne til det venstreorienterte Fjordenes Blad, og i Lærdal startet han og var den første redaktør for Sogns Tidende.

I 1879 ble han valgt til varamann til Stortinget for Nordre Bergenhus amt, og 1883-88 var han fast representant fra samme amt. Man finner ham i folketellingen 1885 midlertidig bosatt på adressen Professor Dahls gate 1 i Kristiania, sammen med døtrene Marit (f. 1877) og Hildur (f. 1888).

I 1888 ble han konstituert som fogd i Nord- og Sunnfjord, og i 1889 ble han utnevnt til lagmann i Hålogaland, et embete han hadde til han 1893 ble lagmann i Kristiania. Han ble høsten 1894 igjen valgt inn på Stortinget, denne gang fra Nordlands amt. Han ble gjenvalgt fra Nordland for perioden 1898-1900, men virket bare noen dager på grunn av regjeringsdeltakelse.

Blehr var statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm 1891-1893 og 1898-1902 i Johannes Steens andre regjering og norsk statsminister (i Kristiania) 1902-1903. Han ble i 1905 han konstituert som stiftamtmann i Kristiania, et embete han hadde til 1921.

Blehr var i tre måneder konstituert finansminister i Gunnar Knudsens andre regjering i 1915. 1. mai 1917 overtok han Justisdepartementet i samme regjering, en posisjon han hadde til han gikk av sammen med regjeringen i 1920. Mellom 1921 og 1923 var Blehr igjen statsminister. Han etterfulgte Otto Bahr Halvorsen, som igjen etterfulgte Blehr. Han var i denne perioden også finansminister.

Fra 1909 til sin død var Blehr formann i direksjonen for Hypotekbanken.

Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Otto Blehr registrert som stiftsamtmand, og Hypotekbank-direktør på adressen Oscars gate 12. I adresseboka for Oslo for 1927, året han døde, er Blehr oppført på adressen Oscars gate 26.

Ettermæle

Otto Blehr er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2008)

I en nekrolog i Aftenposten 13. juli 1927 ble Blehr beskrevet slik (utdrag):

Sitat Otto Blehr var en typisk repræsentant for den europiske liberalisme, og til like utpræget lojal mot partiet selv da det vendte liberalismen ryggen. Han gik med ungdommens glød med paa at reformere samfundet i venstres demokratiske retning i den tro at det derved vilde bli lykkelig. … Otto Blehr var en smidig politiker og en mand med sans for realiteter. … Otto Blehrs personlige eftermæle er at han var et sjeldent elskelig menneske, en alsidig og rikt utstyrt begavelse. Betydningen av hans politiske virksomhet vil avhænge av hvorledes man bedømmer den parlamentariske og det uttøilede demokrati han var med på at skape. Men alle enerkjender hans patriotisme og mindes ham med taknemlighet fordi han altid uræd og med kraft stod op for Norges ret overfor Sverige i en vanskelig unionstid. Sitat

Blehr ble bisatt 16. juli 1927 på statens bekostning, og er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Otto Blehrs vei på Lofthus i Oslo fikk navn etter Blehr i 1935. På Hamar finnes Statsminister Otto Blehrs vei og på Nesøya i Asker ligger Otto Blehrs vei.

Kilder og referanser

Motiv fra Otto Blehrs vei på Lofthus i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Eksterne lenker