Forside:Lærdal kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Lærdal»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland • Vestland
TIDLIGERE FYLKE: HordalandSogn og Fjordane (Distrikt: Sogn • Sunnfjord • Nordfjord)
KOMMUNE: Askvoll • Aurland • Bremanger • Fjaler • Gloppen • Gulen • Hyllestad • Høyanger • Kinn • Luster • Lærdal • Sogndal • Solund • Stad • Stryn • Sunnfjord • Vik • Årdal

Om Lærdal kommune
1422 Laerdal komm.png
Lærdal kommune ligg i Sogn i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Sogn og Fjordane), og grensar til Årdal og Sogndal i nord, Vang og Hemsedal i aust, Ål og Hol i sør, Aurland i sørvest og Vik i vest. Administrasjonssenteret er tettstaden Lærdalsøyri.

Kommunen vart oppretta i 1964, då Borgund vart samanslegen med gamle Lærdal kommune.

Det er ein svak nedgang i folketalet; i perioden 2005–2015 gjekk det ned med 0,6 %.

I jordbruket dominerer husdyrhaldet. Kommunen har det største kornarealet i tidlegare Sogn og Fjordane fylke, sjølv om dette berre utgjer omkring fem prosent av kommunens jordbruksareal. Turisme er ei viktig inntektskjelde.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Niels Rosing Bull var prest og ordfører i Fet.
Foto: Foto av maleri

Niels Rosing Bull (født 1804 på Støren, død i Fet i 1857) var sokneprest og ordfører i Fet.

Han ble teologisk kandidat i 1828. Fra 1828 til 1830 var han bestyrer ved Stavanger lærde skole. I 1831 ble han utnevnt til sokneprest i Lærdal, og fra 1843 til 1857 var han sokneprest i Fet. I 1850 ble han utnevnt til prost i Nedre Romerike.

Bull var ordfører i Fet og Rælingen kommune fra 1846 til 1851. Han var den første formannen i bankstyret i Fet og Rælingen Sparebank, og denne funksjonen hadde han fra banken ble opprettet i 1847 til han døde i 1857. Både som prest og ordfører var han opptatt av å øke kvaliteten i skolen. Han var formann i skolekommisjonen, og hans forslag til styrking av omgangsskolen ble gjennomført. I Fet var det på dette tidspunktet en fastskole, Øverby skole. Disse funksjonene ga han blant annet innsyn i kommunens og folks økonomi.   Les mer …

Lærar og ordfører Nils Lyslo
Foto: Norske skulefolk, 1952
Nils Lyslo var fødd på Lyslo (gardsnr. 48, bruknr. 7) i Innvik i Nordfjord 30. januar 1900, og døydde på Bru i Sunnfjord 10. desember 1959. Han gjekk Volda lærarskule og var frå 1922 lærar i Åseral, før han drog til Lærdal og vart verande der til 1947. Han var ordførar i Borgund i 12 år[1] og hadde fleire andre verv.   Les mer …

Synneva Eris hus, bilde tatt ca 1920. Dette var en av fire vernede bygninger som brant ned under storbrannen, og den eneste av de fire som var fredet.

Storbrannen i Lærdalsøyri januar 2014 brøt ut på Lærdalsøyri om kvelden 18. januar 2014, spredte seg raskt i sterk vind og fikk karakter av en bybrann. Den krevde ingen menneskeliv, men skadet minst 60 bygninger, der 42 av dem ble totalskadd. Brannen i Lærdal er den største tettsted/bybrann i Norge siden andre verdenskrig, og den største i fredstid siden storbrannen i Hemnesberget 1923. Brannen oppstod i et bolighus i Kyrkjeteigen, trolig på kjøkkenet, langt øst i tettbebyggelsen. Brannvesenet mottok første melding klokken 22.53. Den første brannbilen var på plass klokken 22.59. Da brant ytterveggen på et hus, og huset var antagelig allerede overtent. Brannvesenet fikk beskjed om at beboerne hadde kommet seg ut. Faren for spredning var overhengende i den sterke vinden, og allerede klokken 23.02 hadde første nabohuset tatt fyr. Det brant også i terrenget.

Brannen skadet minst 60 bygninger (42 bygninger ble totalskadet) flere enn noen annen bybrann/tettstedbrann i Norge i fredstid siden 1923, da Hemnesberget i Nordland brant. 71 personer ble husville og mistet stort sett alt de eide. 446 personer var innom Lærdal sykehus for sjekk, og 270 ble innlagt for kortere eller lengre tid; de aller fleste med røykskader. Én hadde fått en glo i øyet; en annen hadde hatt håret i brann, en tredje fikk hjerteinfarkt. Men ingen ble alvorlig skadet. Mesteparten av den verneverdige bebyggelsen ble reddet. Fire verneverdige bygninger (hvorav et kompleks med to bygninger som var fredet) gikk med. Brannen kan ha ødelagt verdier for 200 millioner kroner.   Les mer …

Nokre av dei gamle bygningane i Lærdalsøyri.
Foto: Elin Olsen (2013)

Lærdalsøyri er ein tettstad og administrasjonssenter i Lærdal kommune i Sogn. Staden ligg ved botnen av Lærdalsfjorden, der Lærdalselvi renn ut i fjorden. Han var opphavleg ein marknadsplass for handel mellom fjellbygdene på Austlandet og sjøbygdene på Vestlandet. Det er omkring 1150 innbyggjarar i tettstaden (2012).

Eit bygningsmiljø frå 1700- og 1800-talet er bevart i tettstaden. Heile 161 bygningar ligg i verneområdet Gamle Lærdalsøyri, og to av dei er freda.   Les mer …

Harald Jansen.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1932 (1957)

Harald Jansen (født 1. mai 1911 i Lærdal, død 25. oktober 1990 i Gjøvik) var jurist. Han er mest kjent som Gjøviks rådmann gjennom 25 år, fra 1957 til 1982. Jansen vokste opp i Sogn, der han tidlig kom med i Arbeiderbevegelsen. Ei tid var han sekretær i Sogn og Fjordane Arbeiderparti. Han tok examen artium i 1932, og begynte samme år å studere jus ved siden av lønna arbeid, blant annet som lærer ved en folkehøgskole. Han tok en laudabel juridisk embetseksamen i 1942. I 1943 ble han dommerfullmektig ved Bamble sorenskriverembete.

Jansen kom til Kommunaldepartementet som sekretær i 1945, en posisjon han hadde til 1948. Fra 1949 til 1953 vikarierte han som rådmann i Hamar kommune, da Sigurd Pedersen satt på Stortinget. I Jansens rådmannstid vedtok bystyret i Hamar å kløyve rådmannsstillinga i to, i ei finansrådmanns- og ei teknisk rådmannsstilling. Men Sigurd Pedersen var misfornøyd med dette, og fikk omgjort vedtaket. Da han kom tilbake i rådmannsjobben, søkte Jansen seg bort. Han fikk jobb som generalsekretær i Norges By- og Herredsforbund.   Les mer …

Henrik Mohn Dahl
Henrik Mohn Dahl (fødd 8. januar 1844 i Bergen, død 19. juni 1909) var teolog, folkehøgskulestyrar i Sogndal og politikar. Framfor nokon var det Dahl som gjorde Sogndal folkehøgskule til eit kulturelt og politisk sentrum i Sogn dei siste tiåra på 1800-talet. Som Sverdrup sokna Dahl til den lågkyrkjelege vestlandsfløya i Venstre som skipa Moderate Venstre i 1888. Han vart vararepresentant til Stortinget i 1882 og møtte våren 1885. I 1888 vart han vald til representant og møtte 1889-91. I Sogndal var han ordførar 1886-1893. I 1893 skilde han lag med Moderate Venstre, men då var han òg ute av politikken. Den 17. mai 1914 reiste Sogn høgskulelag ein minnestein over Henrik og Mette Dahl på folkehøgskulen.   Les mer …
 
Sjå òg


 
Kategoriar for Lærdal kommune
ingen underkategorier
 
Andre artiklar


  1. Firdaposten 1959.12.11. Digital versjonNettbiblioteket.