Hattfjelldal prestegjeld

Hattfjelldal kirke og den gamle prestegården.

Foto: Ole Tobias Olsen (1883)

Hattfjelldal prestegjeld ble opprettet ved kongelig resolusjon 3.august 1859, da kapellsoknet Hattfjelldal ble skilt ut fra Vefsn prestegjeld. Det hadde vært kapell der siden ca 1730, og det nye prestegjeldet omfattet de «de saa kaldte Susendalens og Rysvandsbygdens districter til og med Gaarden Gryteselv».

Hattfjelldal ble utskilt fra Vefsn etter initiativ fra sokneprest Hans Hall, som skrev til myndighetene og beklaget at Vefsn prestegjeld var for stort til at presten kunne utføre pliktene sine på en forsvarlig måte, og at dette særlig gikk ut over Hattfjelldal som bare fikk presten til bygden et par ganger i året.

Hattfjelldal kirke var hovedkirke i prestegjeldet. Andre kirkebygg innenfor prestegjeldet er Susendal kapell (avvigslet), Susendal kirke og Varntresk kirke.

Sokneprester

De ti første prestene i Hattfjelldal, faksimile fra jubileumsboka Hattfjelldal prestegjeld fra 1960

Foto: ukjent

• Søren Schjelderup 1860-70
• Torgeir Rasmussen Bræck 1870-77
• Hans Christian Larsen 1877-83
• Ole Tobias Olsen 1883-1904
• Johan Alfred Mortensen Sæther 1904-09
• Nils Andersen Arnung 1909-13
• Torgeir Melbye 1913-35
• Gunnvald Havig 1935-50
• Nils Tingvoll 1950-56
• Kåre Pareli Djupdal 1956-64
• Karl Ingvald Hauge 1965-94
• Øystein Klovning 1994-96, 97-2000
• Per-Arne Engdal 2002-2012

Engdal ble den siste fast ansatte soknepresten som hadde bopel og fast tjenestested i Hattfjelldal. Etter en periode med mange forskjellige vikarer ble i 2018 soknepresten i Grane også tillagt ansvar for Hattfjelldal.

Kilder

Hattfjelldal prestegjeld. Utg. Arrangementskomiteen. 1960. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Artikkelen Hattfjelldal prestegjeld er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende.