lokalhistoriewiki.no

Søren Schjelderup (1818–1896)

Søren Schjelderup, født 6. oktober 1818 i Lødingen, død 25. desember 1896, var prest.

Søren Schjelderup
Søren Schjelderup med kona Jensine og de seks barna som vokste opp. Det er trolig fra venstre Anna Elise (f. 1962), Henriette (f. 1867), Søren, Sverre (f. 1857), Jensine med Sara (f. 1869) på fanget, Petra (f. 1856) og Helga (f. 1865). Bildet er sannsynligvis fra 1869-70.

Tidlige år og familie

Schjelderup var sønn av Christopher Schjelderup, sokneprest i Bø i Vesterålen og i Lødingen, og Sara Susanne Dreyer. Han var etterkommer av Jens Skielderup som var biskop i Bjørgvin 1557–1580. Med unntak av farfaren Søren Røg Schjelderup går det åtte generasjoner far til sønn fra Jens til Søren hvor alle er prester. Sørens sønn Sverre ble også prest.

Søren Schjelderup ble cand. theol. i 1846. Han var så huslærer hos prost Peter Marstrander i Brønnøy fra 1846 til 1848. 1848–49 var han lærer ved landbruksskolen på Munkvold, før han var huslærer hos prost Johan Conrad Müller i Trondenes 1850–52. Fra 1853 til 1860 var han styrer ved Steinkjer høyere Almenskole.

28. desember 1853 ble han gift med Jensine Petrine Grüner Klykken. De hadde åtte barn, hvorav seks vokste opp – Christofer Andreas (f. 1854), Petra Marie (f. 1856), Sverre (f. 1857), Einar (f. 1859), Anna Elise (f. 1862), Helga (f. 1865), Henriette (f.1867) og Sara (f. 1869). Sønnen Einar døde under året gammel da de var på reise fra Steinkjer til Hattfjelldal.[1] Eldstesønnen Christopher Andreas døde i august 1863, åtte år gammel.[2]

Første sokneprest i Hattfjelldal, siste finneprest

Han ble utnevnt til sokneprest i Hattfjelldal prestegjeld i 1860. Schjelderup ble den første presten i dette prestegjeldet, og det var mye som måtte gjøres. Han fikk blant annet satt opp den første presteboligen i det som skulle bli Hattfjelldal prestegård, den sto ferdig i 1863. I en oversikt over landets prestegjeld fra 1870 opplyses det at ved kongelig resolusjon av 2. februar 1867 er «indkjøpt til Embetsgaard en af en tidligere præst i Kaldet opført Præstebolig.»[3] Han var også en drivkraft for å få ny kirke i prestegjeldet, Hattfjelldal kirke ble vigslet i 1869. Han var forlikskommisær fra 1863 til 1870 og ordfører i Hattfjelldal kommune 1868-1870.

 
Prestefolket var med på et gruppebilde med samer fra området tatt i anledning kirkevigslingen i 1869. Søren til venstre av de fire bakerste med lys hatt. Kona Jensine sitter midt på foran i sørsamisk drakt.

Hattfjelldal hadde fra gammelt av hovedsakelig samisk befolkning. «Finnemisjonen» hadde vært aktiv der siden 1700-tallet, og blant annet etablert en samisk skole i Hattfjelldal. Misjonærene ble gjerne kalt «Finneprester.» Gjennom tilflytting og bureising var befolknings-mønsteret i ferd med å endre seg rundt Schjelderups tid der, men det var fortsatt en stor andel av soknebarna som var samiske. Reidar Svare gjengir en historie om Schjelderup som han hadde hørt av Gippe Njarka (f. 1885). Hun var fra en sørsamisk reineierfamilie.

Den nye prestefamilien fekk den store sorga at dei miste eit barn på ferda si til Hattfjelldal. Noko av det første presten måtte gjera då han kom fram, var derfor å gå på kjerkegarden og sjå seg ut gravplass til barnet. Han fann ein fin stad, og sa at her skulle dei grava. Men så sa dei at det gjekk ikkje an. Det var i Finnkråa han ville ha dei til å grava. Der var det berre gravlagt finnar, og der ville vel ikkje presten gravlegga barnet sitt.

Men presten ville ikkje høra på slikt. Det var nett her han ville barnet hans skulle ha grava si. Han skulle vera prest for finnane i Hattfjelldal, og då skulle det ikkje vera snakk om noko Finnkrå lenger.

— Og se hvor mange fine tre som har spiret fram på finnenes gravsted. [4]

I samtalen med Svare kaller Njarka Schjelderup for «finneprest.» Svare tolket det som en hedersbetegnelse, at den samiske befolkningen anså ham som sin prest siden han hadde vist dem respekt slik mange nordmenn på den tiden ikke gjorde. Svare gjør også et poeng av at den siste finnemisjonæren i Vefsn, Peder Pedersen Schjelderup, hadde samme etternavn.[1] Søren og Peder stammet begge fra biskop i Trondheim Peder Jenssøn Schjelderup (1571–1646). Slektskapet var rett nok ganske fjernt, Peder Pedersen Schjelderup var firemenning av Sørens oldefar.

Lærdal

 
Lærdal prestegård, hvor Søren Schjelderup bodde fra 1870 til 1895. Det er han som står i porten på bildet, barna Henriette og Sverre bak ham. Kona Jensine står foran hesten.
Foto: N.O.Reppen

I 1870 ble han utnevnt til sokneprest i Lærdal i Sogn. Han tjenestegjorde her til han gikk av med pensjon i 1895. I jubileumsboka for Hauge Kyrkje finner vi følgende karakteristikk av ham:

Sokneprest Søren Schelderup [var] den snilde, gode prestemannen, som gjerne vilde tala so venleg og fint som mogeleg om alle sine sokneborn, og ta alt i den beste meining. Han vart etterkvart ein avhalden mann i heile bygdi, med ein stor barneflokk, som søkte lett saman med bygdefolket. Ein av sonene var prest. Han gjorde i fleire år tenesta som personellkapellan hjå faren i Lærdal. Søren Schelderup vart gamlepresten i Lærdal og ligg gravlagd på Hauge kyrkjegard.[5]

Datteren Anna Elise ble gift med Bjarnhard Rumohr. Han var godseier, og de bodde på gården Ytre Frønningen. Her fikk de satt opp et eget hus hvor Søren og Jensine bodde etter at de flyttet fra prestegården. Det ble ikke mange årene for Sørens del, han døde i 1896 året etter at han tok avskjed. I dødsannonsen heter det: «Min kjære Mand, forhenværende Sogneprest til Lærdal, Søren Schjelderup døde Juledags Aften stille og fredeligt 78 aar gammel.»[6]

Se også

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 Svare (1970)
  2. ↑ Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, AV/SAT-A-1459/823/L0324: Ministerialbok nr. 823A01, 1860-1878, s. 197 i Digitalarkivet Kloppen (1964) s. 87 oppgir feilaktig dødsåret som 1864.
  3. ↑ Efterretninger om geistlige Embeder i Norge. Utg. Dybwad. no. 1870. Digital versjon på Nettbiblioteket s.577
  4. ↑ Svare (1973) s. 214-15
  5. ↑ Hauge kyrkje på Lærdalsøyri 100 år. Utg. Ingvald Husabø Prenteverk. Leikanger. 1969. Digital versjon på Nettbiblioteket. s.50
  6. ↑ Morgenbladet 1896.12.30. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder


Artikkelen Søren Schjelderup (1818–1896) er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland

Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende.

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Søren_Schjelderup_(1818–1896)&oldid=2682454»