Forside:Prestefolk i Nordland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Prestefolk i Nordland
En prestefamilie fra slutten av 1800-tallet.

Prestefolk i Nordland er et delprosjekt satt i gang av Finn Rindahl (Finn Rindahl (Finnrind)). Prosjektet ble startet i 2024.

Jeg holder på med et forskningsprosjekt om prestefamilier i Nordland fylke fra reformasjonen til vår tid. Som del av dette samler jeg inn og systematiserer data om prester og deres familier. Med utgangspunkt i dette vil jeg opprette korte biografiske artikler på lokalhistorisk wiki. Formålet med å opprette dette som et eget delprosjekt er dels å strukturere eget arbeid, men også å identifisere og systematisere artikler skrevet av andre som er relevante.

Prosjektet er avgrenset til prester som bodde og arbeidet som menighetsprester i den norske kirke innenfor dagens fylkesgrenser. Prester fra andre trossamfunn, prester som bare har vikariert i kortere tid eller prester fra Nordland som bare har gjort tjeneste andre steder er per denne definisjonen ikke relevant. I tillegg til personer er artikler om kirker, prostier, prestegjeld, sokn og prestegårder i Nordland ønskelig å få dekket.

Det er eit mål at 20% av oppretta artiklar skal vere på nynorsk, og at 33% av oppretta biografiar vere om kvinner.   Les mer ...

 
Smakebiter
Arne Havig Faye.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1912 (1937)
Arne Havig Faye (født i Værøy 18. januar 1894, død i Asker 4. september 1961) var lege. Etter å ha praktisert i Finnmark, hvor han et par år også var ordfører i Karasjok, virket han resten av livet på Østlandet, først i Alvdal og til slutt i Asker. Arne Havig Faye var sønn av sogneprest Jacob Aall Faye (1857-1921) og «Sara» Elise Severeine Nergaard Havig (1857-1944). I folketellingen for Øksnes i 1900 er Faye oppført sammen med foreldrene og fem søsken på gården Øksnes.   Les mer …
Sara og Jacob Aall Faye
Jacob Aall Faye som ung mann

Jacob Aall Faye (født 21. mars 1857 i Sande, død 2. desember 1921 i Øvre Eiker) var prest. Han var sokneprest i tre forskjellige prestegjeld i Nordland mellom 1888 og 1915, Værøy, Øksnes fra 1894 og Vefsn fra 1902. Han gjennomlevde strabasiøse tjenestereiser og trekkfulle gamle prestegårder, og fikk etterhvert store helseutfordringer. Av helsemessige årsaker søkte han seg til Eiker prestegjeld, hvor han var fra 1915 til 1921.

Han var gift med Sara, født Havig, som han møtte da han som ung student var huslærer i Vefsn hos hennes familie. De fikk 9 barn, og trass i stadige økonomiske utfordringer også minst 2 pleiebarn. Ved hans død skrev menigheten i Vefsn, hvor han hadde tjent lengst, blant annet: «Faye var et hjertens godt menneske, som Vilde alle vel, en folkets mand av bedste slags».

Mens han var lærer talte han flere ganger både i kirke og bedehus, og ønsket prestetjeneste. Biskopen skal ha oppfordret ham til å søke Værøy, noe han gjorde. Han ble sokneprest i Værøy prestegjeld i 1888. Sønnen Gunnar skriver om han at «han var en ordentlig landkrabbe før han kom til Værø... ...Men han ville dele folkets kår. I åpen båt som sin egen høvedsmann krysset han havstykket mellom Værø og Røst, og folk spådde at han ville kjøre seg ned.   Les mer …
Stange prestegård før 1951. Petra Mowinckel flytta hit i 1913, og døydde her fem år seinare.

Petra Johanne Mowinckel (fødd Meitzner 6. januar 1861 i Kristiansund, død 31. januar 1918 i Stange) var prestekone.

Ho var dotter av Johanne Marie, fødd Erland, og Carl Odin Meitzner[1]. Faren var skipskaptein.

Ho vart gift med Jørgen Blydt Mowinckel i Nestun kyrkje i Fana 19. juli 1883. Han var teolog, og tok same år fatt på si fyrste prestegjerning, som stiftskapellan i Tromsø stift. I 1887 vart ho prestekone i Beiarn prestegjeld då han vart utnevnd til sokneprest der. Dei budde i Beiarn til 1899, og dei er såleis det presteparet som har vore lengst i Beiarn.   Les mer …
Grava til sokneprest Peter Thams Buschmann.
Foto: Olve Utne.

Peder Thams Buschmann (fødd 6. desember 1762 på Nesna, død 6. april 1845 på Aure) var sokneprest i Ulstein prestegjeld i perioden 1798-1822 og i Aure prestegjeld i perioden 1822–1845. Han var fødd i Nesna, der faren Augustinus Buschmann var sokneprest. Mor hans var Anna Barbara Thams.

Peder Thams Buschmann fekk teologisk eksamen i 1787, og same året vart han personleg kapellan hos faren, som då var sokneprest i Frosta prestegjeld. I 1798 vart han utnemnt som sokneprest i Ulstein prestegjeld på Sunnmøre, og i perioden 1818-1823 var han også prost på Sunnmøre. I 1822 vart han utnemnd som sokneprest i Aure på Nordmøre. Her døydde han i 1845.

Peder Thams Buschmann vart i 1798 gift med Elen Johanne Buschmann (1777-1806). Paret fekk tre born. Etter at kona hans døydde i 1806, vart han året etter gift med Christine Schreuder (1780-1810), dotter til sokneprest i Vanylven prestegjeld, Peder Schreuder. I dette ekteskapet fekk Thams Buschmann to barn. Han gifta seg for tredje gongen i 1811 med Barbro Henrika Wind.   Les mer …
Amund Bentzen, bildet er utstilt i Singsås kyrkje.
Foto: Singsås menighetsråd/Støren kirkelige fellesråd.

Amund Nøkleby Bentzen (fødd 17. mai 1903, død 19. mai 1969) var ein teolog og gardbrukar frå Hakadal. Han var sokneprest i Kjerringøy og Haltdalen. Under andre verdskrigen var han lokal leiar innanfor motstandsrørsla.

Under andre verdskrigen var Amund Bentzen leiar for Heimefronten i øvre Gauldal. Han vart arrestert av tyskarane i februar 1945, og utsett for særs harde påkjenningar under fangenskapet. På grunn av dette fekk han seinare problem med helsa. Ved Haltdalen kyrkje er det reist ein minnestein over Bentzen for innsatsen han gjorde i krigsåra.   Les mer …
Ole Tobias Olsen med St. Olavs-ordenen, som han ble tildelt i 1919.
Foto: Ukjent fotograf.
Ole Tobias Olsen med sønnen Ole Tobias Olsen (1878-1940), fotografert i 1893.
Foto: Ukjent/Oslo Museum

Ole Tobias Olsen (født 18. august 1830 i Dunderlandsdalen i Rana, død 6. juli 1924 i Kristiania) var prest, jernbanetjenestemann, lokalpolitiker, fotograf og folkeminnesamler, ofte betegnet som Nordlandsbanens far. Han tok teologisk embetseksamen som 35-åring, og var mangeårig sogneprest i Hattfjelldal, hvor han også en tid var ordfører. Han virket også tidlig som fotograf, og en rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers er bevart.

Ole Tobias Olsen ble født på gården Bjellånes i Dunderlandsdalen, hvor han vokste opp i en stor søskenflokk. 17 år gammel ble han omgangsskolelærer i hjembygda. Han gikk siden på Tromsø seminar hvor han tok lærerprøven. Fra sommeren 1852 var han lærer og organist i Hadsel i Vesterålen. Her var han i fire år, før han ble ansatt som lærer i almueskolen i Christiania i 1856.

Som 30-åring tok han examen artium i 1860, og i 1865 tok han teologisk embetseksamen og praktisk-teologisk eksamen året etter. Da han ikke fikk noen prestestillinger levde han av privatundervisning og var fotograf, en av de første kjente hovedstadsfotografene. En rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers, er samlet hos Oslo Museum og Nasjonalbiblioteket. Han ble ansatt ved jernbanedirektørens kontor i 1873, der han først arbeidet som kartograf/teknisk fotograf, og senere som assistent ved konstruksjonskontoret. Det ser ut til at det var i denne perioden at han oppfant en metode for blåkopiering. I denne perioden la han fram tanker om å bygge Nordlandsbanen fra Meråkerbanen og videre nordover.   Les mer …
  
Kategorier for Prestefolk i Nordland
Prestefolk i Nordland
Prestefolk i Nordland Blix
Prestefolk i Nordland opprettet
 
Andre artikler
 
Nyopprettede artikler

Siste endringer

Flere endringer ...

  1. ↑ Nokre slektssider oppgjev dette etternamnet som Meitzler
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:Prestefolk_i_Nordland&oldid=2699197»