Forside:Prestefolk i Nordland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Prestefolk i Nordland
En prestefamilie fra slutten av 1800-tallet.

Prestefolk i Nordland er et delprosjekt satt i gang av Finn Rindahl (Finn Rindahl (Finnrind)). Prosjektet ble startet i 2024.

Jeg holder på med et forskningsprosjekt om prestefamilier i Nordland fylke fra reformasjonen til vår tid. Som del av dette samler jeg inn og systematiserer data om prester og deres familier. Med utgangspunkt i dette vil jeg opprette korte biografiske artikler på lokalhistorisk wiki. Formålet med å opprette dette som et eget delprosjekt er dels å strukturere eget arbeid, men også å identifisere og systematisere artikler skrevet av andre som er relevante.

Prosjektet er avgrenset til prester som bodde og arbeidet som menighetsprester i den norske kirke innenfor dagens fylkesgrenser. Prester fra andre trossamfunn, prester som bare har vikariert i kortere tid eller prester fra Nordland som bare har gjort tjeneste andre steder er per denne definisjonen ikke relevant. I tillegg til personer er artikler om kirker, prostier, prestegjeld, sokn og prestegårder i Nordland ønskelig å få dekket.

Det er eit mål at 20% av oppretta artiklar skal vere på nynorsk, og at 33% av oppretta biografiar vere om kvinner.   Les mer ...

 
Smakebiter
Arne Havig Faye.
Foto: Hentet fra Studentene fra 1912 (1937)
Arne Havig Faye (født i Værøy 18. januar 1894, død i Asker 4. september 1961) var lege. Etter å ha praktisert i Finnmark, hvor han et par år også var ordfører i Karasjok, virket han resten av livet på Østlandet, først i Alvdal og til slutt i Asker. Arne Havig Faye var sønn av sogneprest Jacob Aall Faye (1857-1921) og «Sara» Elise Severeine Nergaard Havig (1857-1944). I folketellingen for Øksnes i 1900 er Faye oppført sammen med foreldrene og fem søsken på gården Øksnes.   Les mer …

Nordlandsjekt lastet med tørrfisk. Jektefarten var nerven i den nordnorske handelen, og lokalsamfunnet var halt avhengig av varene jekta brakte med seg fra Bergen. Den som eide jekt og hadde bygdefar hadde et stort ansvar for bygda, men kunne også tjene godt. Kvinnelige jekteskippere var uvanlig, men Kirsten var ikke den første presteenka i Øksnes som eide jekt.

Kirsten Egede (født 1685 i Harstad, død 1748 i Kinn) var sorenskriverdatter, to ganger prestekone og presteenke, jekteskipper og sannsynligvis i sin tid Vesterålens mektigste kvinne.

Hun var bare 30 år da hun ble enke for andre gang. I stedet for å svinne hen på et enkesete fikk hun bygdefar og ble jekteskipper, giftet seg for tredje gang og bygget sammen med sin tredje mann opp en omfattende handelsvirksomhet, først fra gården BreistrandSkogsøya i Vesterålen, siden fra Furesundet i Kinn på Vestlandet. Hun var søster av «Grønlands apostel» Hans Egede, og to sønner og to barnebarn virket på forskjellig vis på Grønland på 1700-tallet. Hun døde på dramatisk vis da hun og en datter forliste og druknet like utenfor hjemmet.   Les mer …

Stange prestegård før 1951. Petra Mowinckel flytta hit i 1913, og døydde her fem år seinare.

Petra Johanne Mowinckel (fødd Meitzner 6. januar 1861 i Kristiansund, død 31. januar 1918 i Stange) var prestekone.

Ho var dotter av Johanne Marie, fødd Erland, og Carl Odin Meitzner[1]. Faren var skipskaptein.

Ho vart gift med Jørgen Blydt Mowinckel i Nestun kyrkje i Fana 19. juli 1883. Han var teolog, og tok same år fatt på si fyrste prestegjerning, som stiftskapellan i Tromsø stift. I 1887 vart ho prestekone i Beiarn prestegjeld då han vart utnevnd til sokneprest der. Dei budde i Beiarn til 1899, og dei er såleis det presteparet som har vore lengst i Beiarn.   Les mer …

Portrett av Magnus Brostrup Landstad på et litografi av Johan Nordhagen.
(rundt 1870)
Magnus Brostrup Landstad (født 7. oktober 1802 i Måsøy, død 8. oktober 1880 i Kristiania) var prest, salmedikter og folkeminnesamler.I 1832 ble han sogneprest i Hvidesø. Hele familien ble der rammet av lungesykdom, og det første året var hardt for dem. I 1839 tok han over etter faren i Seljord. Neste stopp ble Fredrikshald, der han fikk et presteembete i 1849. Paret hadde da tolv barn. Etter en tid der ble han prost i Borgarsyssel prosti, for så å bli prest i Sandar fra 1859.Landstad huskes spesielt som salmedikter og folkeminnesamler. Landstad-instituttet i Seljord er oppkalt etter ham. Blant personer han møtte og nedtegnet minner fra var Anne Golid og Maren Ramskeid. Han samarbeidet også med Olea Crøger om å redde det som var igjen av den muntlige tradisjonen i Vest-Telemark. En samling tradisjonsoppskrifter og brev etter Landstad er å finne i Norsk Folkeminnesamling. En skulptur av Landstad, laget av Hans Holmen ble reist i Sandefjord i 1928.   Les mer …

Wollert Wilhelm Valle.
Foto: Studentene fra 1900 (1925)

Wollert Wilhelm Valle (født 29. mars 1880 i Nesna, død 8. april 1961) var advokat og NS-politiker. Han holdt til i Land fra 1916 til 1942 og deretter i Hamar. Den opprinnelige Venstre- og målmannen beveget seg via Frisinnede Venstre til Nasjonal Samling. Fra november 1940 til juli 1943 satt Valle som Statens presseleder i Hedmark og Oppland. Sammen med Pressedirektoratet rakk han blant annet å legge ned Oppland Arbeiderblad, Velgeren (seinere gjenopptatt som Oplendingen), Totens Blad, Dagningen og Hamar Stiftstidende og satte inn flere NS-redaktører som Johan Woll i Østlendingen, Henrik A. Månum i Valdres, Bernhard Dippner i Hamar Arbeiderblad (nyordnet under navnet Hedemarkingen), Rolf Jacobsen i Kongsvinger Arbeiderblad (nyordnet under navnet Glåmdalen) og flere forskjellige redaktører i Gudbrandsdølen. Valle var også spesielt opptatt av å overvåke og slå ned på innholdet i menighetsblader.

I 1942 flyttet han fra Dokka til Høyensalgata 72 i Hamar, og begynte å jobbe som bobestyrer for Likvidasjonsstyret, først for jøders eiendom, etter hvert for alle flyktningers eiendom.   Les mer …

Johan Nicolai Støren.
Foto: Ukjent, hentet fra S. Blom (red.): Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, A. M. Hanches Forlag, 1934.
Johan Nicolai Støren (født 22. juli 1871 i Trysil, død 14. november 1956 i Oslo) var teolog. Etter å ha virket flere år som prest både i Norge og i utlandet, som sjømannsprest, ble han biskop, først i Hålogaland, senere i Nidaros bispedømme. Johan Nicolai Støren var sønn av sogneprest Abraham Wilhelm Støren (1829–1910) og Lagertha Johanne Dircks (1835–1896). Farsslekten kom fra Støren i Trøndelag. Han ble gift i Kristiania i 1899 med Sophie Castberg (1875–1952). De fikk ingen barn. Han tok eksamen artium ved Kristiania katedralskole i 1889, og gikk deretter på Krigsskolen. I 1890 ble han vernepliktig offiser og beordret som sekondløytnant ved Trondhjems infanteribrigade. Støren studerte deretter teologi, og ble cand.theol. i 1895.   Les mer …
 
Kategorier for Prestefolk i Nordland
 
Andre artikler
 
Nyopprettede artikler

Siste endringer

Flere endringer ...

  1. Nokre slektssider oppgjev dette etternamnet som Meitzler