Gunnar Frette

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Foto av Gunnar Frette, fra Bolling, Kristenliv i Skogn, 1950.

Gunnar Frette (født 6. november 1854 i Etne i Sunnhordland, død 10. oktober 1927) var prest. Han virket flere steder i landet, blant annet i Frøya, Nesna, Holum og Skogn. Han var også prost. Mot slutten av livet flyttet han til Oslo.

Familie

Gunnar Frette var sønn av Tarald Helleikson Frette og Marta Hansdotter, og var gift med Gunnhild, født Flyum (1871-1949).

Liv og virke

Frette tok examen artium i 1875, og gikk deretter ett år på Krigsskolen. I 1883 ble han teologisk kandidat.

1884-85 var Frette lærer ved Hamar lærerskole, og 1885-88 var han bestyrer ved fylkesskolen i Nordland. Sitt første prestekall fikk han i 1877, da han ble sogneprest på Frøya. Her var han til 1900, da han ble sogneprest i NesnaHelgeland. Fra 1905 var han også prost i Nordre Helgeland.

I 1911 ble Frette sogneprest i Holum i Agder bispedømme. I 1916 ble han sogneprest i Skogn, hvor han var til 1926. Fra 1918 var han også prost i Sør-Innherad.

Etter endt gjerning i Skogn flyttet Frette til Oslo, hvor han i adresseboka for 1927 er oppført som forhenværende prost på adressen Gjørstads gate 1 på Majorstua.

Ettermæle

Gunnar Frette er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I sin bok, Kristenliv i Skogn (1950), skriver Reidar Bolling blant annet om Frette:

Frette var glad i sjøen, og han var fullgod sjømann. Sjøl var han høvedsmann på båten sin, der han baksa seg fram mellom kjerkene og for mellom holmar og skjer med Gudsordet til sjuke og gamle. Han sto godt i oljefrakken og søvesten den høge, ranke karen med det praktfulle røde tveskjegget. Han var av vikingætt, men istaden for å bringe med seg skrekk og uhygge, kom han med livsens dyre ord, der han ferdast. … Preikene hans var solide og grundige, og dei som ville ha mat for sjela, fekk fast føde under hans preikestol.

Gunnar Frette er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Prost er benyttet på gravminnet.

Kilder og referanser